Solfrid Flateby på PBLs lederkonferanse i Bodø mandag. Foto: PBL
PBLs lederkonferanse
Solfrid Flateby på PBLs lederkonferanse i Bodø mandag. Foto: PBL

Ga seks og et halvt (!) tips til deg som leder om hva som virker

- Det handler om å reflektere over hva du må gjøre litt mer av – og litt mindre av, sier Solfrid Flateby. Hun tror ledere i barnehagesektoren særlig kan ha noe å hente på å bli mer tydelig i kommunikasjonen med medarbeiderne.

- Jeg har inntrykk av at ledere i barnehage scorer generelt høyt på omsorg. De er også veldig arbeidsomme. De er også opptatt av kultur og arbeidsmiljø. Og det er positivt, for det er det ikke alle ledere som er, sier Solfrid Flateby til barnehage.no.

Men med dette følger det også ting som ikke nødvendigvis er helt ideelt i et ledelsesperspektiv. Flateby peker på at barnehagene nok har mange «flink-pike»-personligheter – av begge kjønn - som er opptatt av å gjøre alt grundig og godt, samt gjøre alle til lags.

Vi vet også fra forskning at personer i omsorgsyrker kan være litt mer konfliktsky enn andre. De har de aller beste intensjoner, men kan nok gjerne tillate seg å bli enda mer direkte i kommunikasjonen med de ansatte, sier Solfrid Flateby.

Litt mer - og litt mindre

Den kjente foredragsholderen ga mandag deltakerne på PBLs lederkonferanse seks (og et halvt) tips til hva som kan gjøre deg til en bedre leder.

- Men det er vel ikke bare å knipse i fingrene, og så gjør store endringer i måten du leder ansatte på?
- Nei, vi er veldig lik oss selv. Det er for eksempel vanskelig å være mer utadvendt enn det som ligger i personligheten din. Og hvis du er konfliktsky, så er det vanskelig å være veldig direkte. Men på et par av punkter kan du se at det er mulig å justere seg. Det handler rett og slett om å reflektere over hva du må gjøre litt mer av – og litt mindre av, sier Solfrid Flateby.

Seks tips

Kortversjonen av tipsene er omtrent denne:

1. Ha fokus på det får gjort noe med.
- Vi mennesker bekymrer oss utrolig mye. Vi bekymrer oss for helsa, foreldrene våre, partnerne våre, og for barnehagen, når dere er borte fra jobb, sa Solfrid Flateby, men pekte deretter på at:
- De aller fleste bekymringene våre blir det ikke noe av, og vi kan styre tankene som påvirker følelsene våre.
2. Få folk til å føle seg verdifulle.
Solfrid Flateby utfordret barnehagelederne i salen:

- Hva gjør du og sier du til dine medarbeidere for at de skal føle seg skikkelig verdifulle? Kunne du gjort enda mer? Svaret for de aller fleste er ja, de kunne ha gjort enda litt mer, sa hun.
Deretter ba hun salen om å tenke på en leder som de har hatt, og som har fått dem til å ønske å gi det lille ekstra på jobb.

- Hva gjorde den lederen litt mer av, og hva gjorde den lederen litt mindre av? Spurte Flateby.
3. Se mulighetene!
Tilhørerne ble tatt med i et tenkt eksempel der en Rema-kjøpmann observerer en 18-åring i kassa som har litt å hente på service. Kjøpmannen sier til den ansatte at «hvis du smiler og sier hei og har øyekontakt, og sier ‘ha en fin dag’, så kommer kunden tilbake til oss.»

Solfrid Flateby mener det også i barnehagen kan små grep gjøre en stor forskjell hvis man ser mulighetene.

4. Vær den beste utgaven av deg – litt hyppigere. Vær litt mer «forelska»!
Se for deg en konferanse i Bodø, to og en halv dag i september. Hvis dere er i et kollegium der flere skal delta, er det klassiske at noen sier «Å – så kult! Jeg har aldri vært i Bodø. Så bra programmet er, dette blir gøy!» Og så sier noen andre: «Det passer veldig dårlig akkurat da. Og hadde det ikke vært mye mer praktisk hvis de la det til Gardermoen?» sa Flateby.
Hun pekte på at folk viser en bedre side av seg selv når de er forelsket.

- De smiler mer, gir mer feedback, nysgjerrige, de lytter godt og de er «penere», både utvendig og innvendig, sa Flateby og ga uttrykk for at ledere kanskje bør være litt mer «forelsket».
5. Ta større ansvar for kommunikasjonen din.
Misforståelser skjer. Beskjeder du gir som leder, når ikke fram. Eller blir ikke fulgt opp slik du som leder hadde forutsatt.

- Hvem har ansvaret? Spurte Solfrid Flateby. Og ga svaret selv:

- Det heter ikke «du har misforstått». Det heter «da må jeg vært for utydelig», sa foredragsholderen og forklarte:

- Hvis du sier «du har misforstått», begynner folk å forklare hva de tror de hadde hørt. Hvis du sier at «jeg har vært for utydelig», prøver de å høre etter hva det er du egentlig forsøker å få fram. Det er avsenders ansvar.

6. «Hvis du itte dauer tå det, kan du prøve?»
Solfrid Flateby fortalte om sitt eget yrkesliv. Og da hun som lærer en gang fikk et jobbtilbud i en helt annen bransje. Lønna fristet. Jobben fristet. Men det var samtidig skummelt, så hun oppsøkte sin mor for å be om råd.

- Hvis du itte dauer ‘tå det, kan du vel prøve? sa mor.
Det var det datteren trengte for å hive seg ut på dypt vann.

- Vi bør utfordre oss selv oftere. Også i dialog med de ansatte, sa Solfrid Flateby.

6,5: Smileansikt

Det siste (halve) tipset, som Solfrid Flateby også påpekte var det kanskje viktigste av dem alle, er å være bevisst hvordan man framstår i møte med andre.

Her kan mimikk og stemmebruk være avgjørende for om du får folk med deg eller mot deg.

Nå skal dere se hvordan Solfrid egentlig ser ut, sa hun – og satte opp et helt annet ansiktsuttrykk – muligens litt mutt og uten det glimtet i øyet hun hadde framført foredraget sitt med. Samtidig la hun stemmen i et flatere leie.
Retorisk spurte hun:

Hvordan tror dere folk responderer på det jeg sier når jeg ser ut som dette?
Så ga hun oppfordringen om at «hvis du har det relativt bra, må du huske å 'fortelle det til trynet ditt'».

Deretter etterlot hun seg en sal full av smileansikter.

Debatt

Til toppen