Hvilke steder og materialer bruker barna i perioder for frilek inne og ute? Og hvilken sammenheng er det mellom steder/materialer og barns lek? Det har stipendiat Ole Johan Sando forsket på.
Forskning
Hvilke steder og materialer bruker barna i perioder for frilek inne og ute? Og hvilken sammenheng er det mellom steder/materialer og barns lek? Det har stipendiat Ole Johan Sando forsket på. (Foto: Bilder tatt i forbindelse med EnCompetence-prosjektet / Privat (innfelt) )

Forsker på det fysiske miljøets betydning: – Mangfold av materialer bidrar til lek

– Det at barn både har anledning til å hente seg materialer selv og at det er stor variasjon og mye materialer tilgjengelig, ser ut til å være viktig for barns lek, sier stipendiat Ole Johan Sando.

Sando er doktorgradsstipendiat ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i Trondheim og en av forskerne som er med i forskningsprosjektet EnCompetence: Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljø.

Formålet med prosjektet er å utvikle ny kunnskap og å teste ut nye forskningsverktøy som kan bidra til høyere kompetanse i planlegging og utvikling av barnehagers fysiske miljø inne og ute.

Barn fra åtte barnehager

Om prosjektet:

Forskningsprosjektet Kompetanse for utvikling av barnehagers inne- og utemiljøer (EnCompetence) har som mål å utvikle ny kunnskap og å teste ut nye forskningsverktøy som kan bidra til høyere kompetanse i planlegging og utvikling av barnehagers fysiske miljø.

I EnCompetence undersøker forskerne hvordan barn interagerer med og bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og hvordan miljøet bidrar til å fremme lek, læring, psykososial- og fysisk helse.

EnCompetence er et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Enerhaugen arkitekter, Asplan Viak, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim Kommune.

Prosjektet er finansiert av Norsk Forskningsråd gjennom programmet FINNUT (samt egenandel fra partnerne), og gjennomføres fra 1. august 2017 til 31. juli 2020.

Prosjektet er interdisiplinært ved at forskere og fagfolk fra ulike fagområder jobber sammen; utdanning, pedagogikk, helse, arkitektur og landskapsarkitektur.

8 barnehager deltar i prosjektet og 8 barnehagelærere er medforskere.

Mer informasjon om prosjektet finner du her.

(Kilde: DMMH)

I en delstudie i EnCompetence-prosjektet har Sando og forskerkollega Ellen Beate Hansen Sandseter undersøkt følgende:

Hvilke steder og materialer bruker barna i perioder for frilek inne og ute? Og hvilken sammenheng er det mellom steder/materialer og barns lek?

Studien omfattet 80 tre- og fireåringer fra åtte barnehager. I hver av de åtte barnehagene var også en barnehagelærer utnevnt til medforsker.

Forskerne gjorde videoobservasjoner av barna i perioder som var satt av til frilek, inne og ute. Hver videoobservasjon var på to minutter.

Det ble samlet inn data i to omganger, høsten 2017 og våren 2018 (til sammen tolv observasjoner inne og tolv observasjoner ute av hvert barn). 73 barn deltok i begge datainnsamlinger, 36 gutter og 37 jenter.

Lek ble kodet i ulike kategorier; konstruksjonslek, funksjonell lek (sykling, klatring), symbolsk lek (rollelek eller lek med figurer) og blandet lek. Forskerne la også til kategoriene; ikke-lek (for eksempel at barnet satt og så tomt ut i luften) og snakking (barnet snakket med en voksen eller andre barn om ting som ikke var knyttet til lek).

– Store forskjeller

Analysene av videomaterialet viste at barna i gjennomsnitt lekte om lag 70 prosent av tiden de ble observert.

– Det er utfordrende å anslå nøyaktig om barnet leker eller ikke, så der er det en viss usikkerhet. Men når vi slo sammen de fire lekkategoriene, fant vi at barna totalt lekte 74 prosent av tiden vi observerte dem i perioder for frilek inne og 70 prosent av tiden ute, forteller Sando.

Forskerne fant ingen forskjell mellom gutter og jenter eller forskjell i alder når det gjaldt hvor mye av tiden barna var i lek.

De fant imidlertid at det var stor forskjell mellom enkeltbarn i hvor stor andel av tiden de var i lek.

– Noen av barna lekte nesten hele tiden. Andre lekte mye mindre. Det barnet som lekte minst, lekte i om lag 40 prosent av observasjonstiden, mens barnet som lekte mest, lekte over 90 prosent av tiden, sier Sando.

– Overrasket dette funnet dere?

– Etter å ha gjennomført første datainnsamling var vi litt overrasket over at det var en såpass stor andel av tiden barna ikke var i lek (i snitt 30 prosent av tiden. Red. anm.), og også at det var noen barn som ikke var i lek i størsteparten av tiden vi observerte dem.

– Vi så at noen av barna gikk litt under radaren og ikke var i noe særlig kontakt med andre barn eller voksne. Dette er det viktig at man er oppmerksom på, sier Sando.

Mindre lek på åpne områder

Forskerne så videre på hvilke steder og materialer barna i størst grad brukte i perioder for frilek inne og ute, og på sammenhengen mellom steder og materialer og barns lek.

Resultatene viste at stedene barna oppholdt seg mest inne, var på åpne gulvarealer (28 prosent av tiden), i soner tilrettelagt for ulike typer lek (23 prosent) og ved bord (20 prosent).

Ute oppholdt barna seg mest på åpne, udefinerte områder (53 prosent), ved lekeapparater (15 prosent) og i sandkassen (9 prosent).

– Vi fant at det var mer lek på stedene i barnehagen som var tilrettelagt for ulike typer aktiviteter/lek og der det var mye materialer tilgjengelig, enn på de udefinerte og åpne områdene. Det gjaldt både inne og ute, forteller Sando.

– På store områder med åpent gulvareal eller asfalt var det altså mindre lek enn i mer definerte «lekesoner», legger han til.

Lekesoner er steder i innemiljøet hvor innredning og tilgjengelig materiell er presenteres på en måte som innbyr til lek, og de tilgjengelige materialene innbyr til å bli brukt sammen. Dette kan være steder for konstruksjonslek hvor det er podier å bygge på og tilgang til ulike materialer. Det kan også være familiekroker eller steder tilrettelagt for lek med biler og figurer, opplyser Sando.

– Definerte lekesoner, bord, rom for fysisk aktivitet, tumlerom, sandkasse, lekeapparater og naturområder, var alle steder som var positivt sammenhengende med lek, forteller Sando.

Sammenheng mellom lek og materialer

Sando og Sandseter fant også at tilgangen på løsmaterialer hadde stor betydning for leken.

De mest populære materialene blant barna inne, var definerte leker, små konstruksjonsmaterialer, formingsmaterialer, store konstruksjonsmaterialer og udefinerte materialer. De mest populære materialene ute var definerte leker, sykler, naturmaterialer, sand og vann.

– Vi fant at barna brukte mye løsmaterialer i leken. Det at barn både har mulighet til å hente seg materialer selv og at det er ulike typer løsmaterialer og mye materialer tilgjengelig, ser ut til å fremme lek både inne og ute, sier Sando, og fortsetter:

– Det er i tråd med tidligere funn at løsmaterialer er viktig for lek, men det som var interessant i denne studien var å se at alle typer materialer var positivt sammenhengende med barns lek, både definerte og udefinerte leker og naturmaterialer. Tilgang på ulike materialer ser dermed ut til å være viktig.

Bevisst forhold til det fysiske miljøet

– Hva forteller denne studien oss?

– Den viser at det fysiske miljøet ser ut til å være viktig for hvor mye lek og hvilken type lek som foregår, sier Sando.

– Derfor bør barnehageansatte ha et bevisst forhold til det fysiske miljøet. Og tilrettelegging av det fysiske miljøet bør være en viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen, avslutter Sando.

Debatt

Til toppen