- Det bør forskes mer på barnehagenes fysiske lekemiljø og bruk av lekemateriell, slår doktorgradsstipendiat Tone Rove Nilsen fast.
Goban
- Det bør forskes mer på barnehagenes fysiske lekemiljø og bruk av lekemateriell, slår doktorgradsstipendiat Tone Rove Nilsen fast. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

– Det finnes lekemateriell i barnehagen, men brukes det? Det skal Tone finne ut.

Hvordan bruker egentlig barnehagene lekemateriellet de har, og hvor bevisste er de rundt sin egen praksis? Det vil Tone Rove Nilsen finne mer ut om. I neste uke presenterer hun litt av det hun har funnet ut under sluttkonferansen for forskningsprosjektet GoBaN.

Tone Rove Nilsen har jobbet i et år med et doktorgradsprosjekt om barnehagens praksis med lekemateriell innendørs, som skal være ferdig i januar 2022. Gjennom besøk i åtte barnehager har hun sett på nært hold hva barnehagene har av lekemateriell og hvordan de bruker det, og snakket med de ansatte om hvordan de reflekterer rundt dette.

– Jeg har observert barna i lek og intervjuet barnehagelærerne. Datainnsamlingen startet i mai og ble fullført i desember, så det har vært en hektisk høst med mye reising. Nå starter den kjempespennende jobben med å analysere datamaterialet, sier hun. 

Tirsdag skal Nilsen til avslutningskonferansen for GoBaN for å fortelle om forskningsprosjektet. 

– Foreløpig kan jeg kun fortelle om erfaringer, og ikke funn. Dette er ikke endelige resultater, understreker hun. 

Selv har hun tre barn, på 2, 5 og 6 år. I fjor gikk alle i barnehage. Nilsen er en av få forskere tilknyttet GoBaN-prosjektet som ikke er utdannet barnehagelærer. I stedet har hun en bachelor fra UiO og en master fra NTNU i pedagogikk, med spesialisering i utdanning og oppvekst. 

– Interessen for å forske på barnehage kom med egne barn. Det er et veldig spennende område, med så mange tema som ikke er forsket på ennå, sier Nilsen, som er tatt opp som doktorgradsstipendiat i studier i profesjonspraksis ved Nord universitet. Hun er til daglig ansatt som næringsstipendiat ved Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, der hun forsker mesteparten av tiden, og jobber i 25 prosent stilling. 

– Jeg er veldig heldig som får være en del av et så stort forskningsprosjekt som GoBaN, med så mange gode forskere. Jeg gleder meg også veldig til konferansen. 

Scorer lavt på aktivitet

Prosjektet hun skal presentere under sluttkonferansens andre dag har sitt utspring nettopp i GoBaN, og lav score  fra ITERS-R og ECERS-R innen subskalaen aktiviteter. 

FAKTA GoBaN - Gode barnehager for barn i Norge

Det største forskningsprosjektet innen barnehagefeltet noensinne, og det første i sitt slag til å ta for seg kvaliteten i norske barnehager og dens innvirkning på barn i barnehagen. 

Prosjektet undersøker hva som karakteriserer en god barnehage, og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel, måloppnåelse og utvikling.

Mandag og tirsdag i neste uke er det sluttkonferanse for GoBaN, der resultatene vil presenteres.

Prosjektet har undersøkt:

  • 1200 barns liv i barnehagen i 90 ulike barnehager med ulik organisering og med en rekke ulike sosiale og kulturelle bakgrunner, innen hele aldersspekteret (0-5 år).
  • Hvordan barnehagekvalitet fostrer læring; sosial, emosjonell, og kognitiv utvikling; og trivsel. Disse vil sees i relasjon til Rammeplanen fokusområder som lek og hverdagsaktiviteter, matematikk, språk, naturfag, og estetiske fag (kunst, musikk, dans og drama).
  • Hvordan pedagogisk virksomhet differensieres i ulike barnehager med høy og lav kvalitet, og hvilken innvirkning forandring i gruppestørrelse og barn/voksen-forhold har på barna.
  • Barns utvikling og læringsprosesser.

Prosjektet vil også utvikle et nasjonalt kvalitetssikringsverktøy som er spesielt tilpasset norske barnehageforhold, med utgangspunkt i eksisterende internasjonale verktøy som ITERS, ECERS-R/E og NCKO.

GoBaN er finansiert med 20 millioner kroner fra Forskningsrådet (NFR) under programmet UTDANNING2020, et tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren.

Programmet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling, forvaltning, profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse og fremme forskning på et høyt vitenskapelig nivå.

Programmet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.

Les mer på prosjektets hjemmeside.

Her finner du programmet til sluttkonferansen.

– GoBaN er jo et stort forskningsprosjekt som kartlegger ulike aspekter ved hele barnehagen. Mitt prosjekt tar utgangspunkt i de punktene under aktiviteter som handler om lekemateriell. Elisabeth Bjørnestad og Ellen Os har skrevet litt om det tidligere når de så på resultatene fra ITERS-R: At det finnes mye lekemateriell, men at det ofte er utilgjengelig for barna. Jeg registrerer litt av det samme, men skal gå dypere inn i materien. 

De åtte barnehagene fordeler seg på både private og kommunale, og Nilsen har besøkt en avdeling i hver av barnehagene - både småbarns- og storbarnsavdelinger. Barnehagene er spredt geografisk, og varierer i størrelse og type. 

– Det er stor variasjon i utvalget. Jeg har tilbragt tre dager i hver av barnehagene. Der har jeg observert barna, og intervjuet barnehagelærere tilknyttet avdelingene, sier hun, og legger til: 

– Selv om jeg ikke har begynt analysene ennå, har jeg gjort meg noen erfaringer. En av dem er at det er stor variasjon mellom barnehagene og hvor bevisste de er i bruken av lekemateriellet. 

Har mye materiale 

En ting kan hun likevel konkludere med: Selv om norske barnehager scorer forholdsvis lavt når det kommer til aktivitet, skyldes det ikke at de ikke har nok leker. 

– GoBaN har funnet at norske barnehager har mye materiell, men at det ofte er utilgjengelig for barna. Dette ser jeg i mitt prosjekt også. Det er stort fokus på lek, men i blant kan det virke som at bevisstheten rundt materiell er mindre. Jeg håper dette prosjektet kan bidra til å øke bevisstheten, og refleksjonen, rundt dette. 

I rammeplanen står det lite konkret om lekemateriell, ut over at barnehagen skal gi gode vilkår for lek, og at personalet skal organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek.

– I Norge er det mye fokus på uteleken, så man glemmer ofte materiellet man har inne. Det gjøres noe forskning på det, men det burde vært mer. Det handler om å øke bevisstheten rundt hvordan man bruker det, sier forskeren. 

Hun mener at selv om leken er sentral i norsk barnehagetradisjon, og blir sett på som en av barnehagens kjerneområder, er materiellet, altså lekene barna bruker, noe som verken blir viet mye oppmerksomhet eller snakket mye om. 

FAKTA Dette sier rammeplanen om lek: 

Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek.

Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling.

Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre.

Personalet skal:

  • organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek
  • bidra til at barna får felles erfaringer som grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer
  • fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i lek og erfare glede i lek
  • observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser
  • veilede barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre
  • være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek
  • ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken.

– Både lekemateriell, innredning av rom og bruk av inventar blir ofte litt glemt, sier Nilsen, men legger samtidig til at hun har sett store og viktige variasjoner.

– Jeg har også møtt engasjerte ansatte som sitter på fritida og planlegger innredning av rom, mens i andre barnehager har lekeområdene blitt til mer tilfeldig og over tid. Noen steder er det egne tema i planleggingsmøter, mens det andre steder blir helt oversett. Selv om alle jeg har snakket med er enige om at leken er veldig viktig.

Ulik praksis

I barnehagene har hun sett mange eksempler på ulik praksis. Fra de som fyller rommene med leker, til de som heller fyller lagre og boder. 

– Hovedinntrykket er at jeg ser en del av det samme som den underliggende forskningen til GoBaN: Barnehagene har mye, men det er lagret utilgjengelig. Da må barna ha hjelp fra de voksne til å hente det fram. Mange har overfylte materialrom eller boder, de har masse flotte ting - men de blir bare brukt til spesielle aktiviteter. Mange har også en tanke om å rullere på lekene, noe som kan fungere veldig bra hvis det blir fulgt opp. Men så innrømmer også noen av barnehagelærerne at det ofte blir glemt av i en hektisk hverdag.

Nilsen har også studert hvordan rommene er innredet. Har for eksempel barnehagene møbler i barnehøyde? 

– Barn er jo fantasifulle, og kan lage god lek ut av det meste. Mange trekker fram rolleleken som viktig, og særlig der er det viktig å ha lekemateriell. Si at du har en kjøkkenkrok, for eksempel, uten noe å kokkelere med. Det er ikke så mye som skal til: En duk, så har man en restaurant. En kokkehatt gir utallige muligheter. For eksempel. 

Mange har også en tanke om å rullere på lekene, noe som kan fungere veldig bra hvis det blir fulgt opp. Men så innrømmer også noen av barnehagelærerne at det ofte blir glemt av i en hektisk hverdag.

Underveis i prosjektet har hun selv tatt seg i å gå i sin egen bod for å hente gamle leker. 

– Vi hadde et telt, som ble lagt bort da den eldste var ferdig med å leke med det. Så tok vi det fram igjen, og toåringen krøp rett inn, sier hun og smiler, før hun legger til: 

– Jeg har også blitt mer bevisst på hvordan jeg innreder barnerommene. Som at hyllene skal skrus opp slik at barna når dem. 

Ønsker mer bevisst refleksjon

Nilsen understreker at budskapet hennes ikke er at barnehagene må ha så eller så mange leker. 

– Jeg mener ikke at man skal ut og kjøpe nytt, noe som også blir helt feil i et miljøperspektiv. Jeg har også sett at barna virkelig elsker å leke med gjenbruksmaterialer, så det kan fungere like bra, sier hun, og fortsetter: 

Tone Rove Nilsen er ett år inne i sitt fireårige forskningsprosjekt, men har allerede lyst til å forske mer. - Nå bruker jeg barnehagelærernes perspektiv, men det hadde blant annet vært veldig spennende å forske på det samme ut fra barnas synsvinkel
Tone Rove Nilsen er ett år inne i sitt fireårige forskningsprosjekt, men har allerede lyst til å forske mer. - Nå bruker jeg barnehagelærernes perspektiv, men det hadde blant annet vært veldig spennende å forske på det samme ut fra barnas synsvinkel Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Det sentrale i forskningen er å kunne bidra med kunnskap om lekemateriell i barnehagen, og at det kan bidra til god praksis og profesjonsutøvelse i bruken av disse. Jeg tror ikke det finnes noen riktig eller feil måte å gjøre dette på - det som er viktig, er at de som jobber med barn er bevisste, og at de reflekterer rundt hvordan de jobber med lekematerialene. 

Nilsen er ikke i tvil om at barnehagens fysiske leke- og læringsmiljø og bruk av lekemateriell er et viktig forskningsområde - som det på langt nær er forsket nok på. 

– Nå er jo jeg helt i starten av mitt prosjekt, men jeg kjenner allerede at jeg har lyst til å forske mer. Nå bruker jeg barnehagelærernes perspektiv, men det hadde blant annet vært veldig spennende å forske på det samme ut fra barnas synsvinkel. Det er i det hele veldig givende og ikke minst morsomt å forske i barnehagen: Det har vært veldig mye humor, latter og glede. Både blant barna og engasjerte ansatte. 

Stor interesse for temaet

Nå som datamaterialet er samlet inn, skal det analyseres videre. Utover våren skal hun gå inn i problematikken. 

– Etter hvert som jeg begynner å publisere artikler, blir det viktig å få dette ut til praksisfeltet. Der vil også Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager bli viktig. Der skal jeg blant annet til våren bidra til et kurs som handler om nettopp dette. Det er ikke et kurs som baseres på mitt prosjekt, men på allerede eksisterende forskning på feltet. Og det er klart, som kursholder vil jeg jo også kunne dra nytte av erfaringene mine. 

– Er det stor interesse for temaet ute i barnehagene? 

– Ja, ut fra erfaringene fra de barnehagene jeg har vært, er det det. Det å intervjue barnehagelærerne som et supplement til observasjonene. De har så mye viktig kunnskap som kommer til nytte i forskningen, sier hun, før hun avslutter: 

– Intervjuene har vært veldig interessante, fordi barnehagelærerne har hatt mye på hjertet. Det er nok et tema som mange nok har ønsket å snakke om, og her fikk de en hel time. De var veldig engasjerte. 

FAKTA: NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR BARNEHAGER

Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager skal bidra til at alle barn i Norge får et barnehagetilbud av høy kvalitet. Senteret ønsker å bistå alle barnehager, uavhengig av eierskap.

Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager AS er et heleid datterselskap av PBL. Det er et ideelt aksjeselskap og har ikke erverv til formål.

Ambisjonen er å være et ledende kompetansemiljø innen barnehagesektoren. Kunnskapssenteret skal bidra til at barnehagene lettere får tilgang på kompetanse og forskning som allerede finnes, og skal også være med å utvikle ny relevant forskningsbasert kunnskap.

Hovedmålene til senteret er å fremme forskning, bidra til kvalitetsutvikling og spre kunnskap - gjennom å være et bindeledd mellom UH-sektoren og barnehagene, samarbeide om formidling og igangsetting av forskning, bistå barnehagene i utviklingsprosesser og tilby relevante kurs og konferanser for ansatte i barnehagene.

Les mer på nettsidene deres.

Debatt

Til toppen