De foreldreeide barnehagene i Sarpsborg forteller i et oppslag i Sarpsborg Arbeiderblad om anstrengt økonomi.
De foreldreeide barnehagene i Sarpsborg forteller i et oppslag i Sarpsborg Arbeiderblad om anstrengt økonomi. (Illustrasjonsfoto: Gettyimages/Faksimile Sarpsborg Arbeiderblad)

Foreldreeide barnehager frykter for framtida i Sarpsborg

Fem foreldreeide barnehager i Sarpsborg kommune frykter de neste årene kommer til å bli svært tøffe økonomisk, og søkte kommunen om ekstra tilskudd for å komme over kneika.

– Vi gikk i underskudd i fjor, kommer til å gjøre det i år, og har budsjettert med et minusresultat også for 2020. Tre år med røde tall er maks det vi kan klare.

Det sier Hege Paulsen, daglig leder i Tuneskipet barnehage.

I bystyret i Sarpsborg ble det enstemmig nei til ekstra tilskudd de neste to årene.

– Vi har lenge forsøkt å komme i dialog med politikerne i Sarpsborg, og inviterte blant annet til et dialogmøte  våren 2019, men da var det bare Høyre som ville møte oss. De hadde forståelse for situasjonen, sier Paulsen. 

– For store forskjeller

Sammen med Lars Bjørge Pedersen i Bergsvingen, Vigdis Oliversen i Løkke, Ingrid Margaret Sørbrøden Talberg fra Nygårdshaugen og Rita Sjølie fra Tyrihans barnehage tok hun opp temaet i en artikkel i Sarpsborg Arbeiderblad (krever innlogging). De representerer samlet de fem foreldreeide barnehagene i en kommune som ligger svært langt nede på lista over tilskuddssatser. 

– Hadde barnehagen vår ligget i Moss, ville vi hatt nesten en million mer i tilskudd. Hadde vi fulgt det nasjonale snittet, ville vi hatt 700.000 kroner mer. Og, hadde vi ligget i nabokommunen, Fredrikstad, ville vi hatt rundt 300.000 kroner mer i tilskudd i år, sier Paulsen, og legger til: 

– Det blir for store forskjeller, det kan ikke være sånn. 

– Hvordan burde tilskuddsordningen ha fungert? 

– Jeg skulle ønske ordningen var slik det fungerte før 2011, med øremerket statlig tilskudd beregnet etter antall barn, og at tilskuddet var det samme uansett kommune.  Da ville alle fått det samme tilskuddet uavhengig av hvilken kommune man lå i. Det er det som er rettferdig for barna, sier barnehagelederen. 

Ønsker kvalitet for barna

Alle de fem foreldreeide barnehagene i kommunen er litt for store til å ta del i ekstrapotten som ble bevilget for å få de minste barnehagene i havn med bemanningsnormen. 

– Vi har femti barn, og var akkurat for store til å få dette ekstra tilskuddet.  Nå er vi i en situasjon der lønns- og pensjonskostnader samlet sett utgjør 93 prosent av det vi har av inntekter, sier Paulsen. 

Hun forteller at hun leder en barnehage med lav turnover, en stabil arbeidsstokk og ansatte med høy ansiennitet. Barnehagen har ikke gått inn for å øke antallet barn i barnegruppene, da de anser dette som lite heldig for kvaliteten.

– Hva kommer den stramme økonomien til å gå ut over? 

– Jeg frykter blant annet at det vil gå ut over vikarbruken, som igjen vil gå utover jevn bemanning og dermed redusere kvaliteten.

Ingen har det fett

Sammen med kollegene frykter hun nå at den stramme økonomien kan gi store konsekvenser, noe de ønsket å belyse for politikerne. De private barnehagene i Sarpsborg opprettet et innbyggerinitiativ for å sette søkelys på tilskuddsordningen. Over 500 personer skrev seg på initiativet og håpet var at politikerne skulle få se alvoret.

Men kommunedirektøren var ifølge Sarpsborg Arbeiderblad klokkeklar på at ekstra tilskudd ikke var å anbefale og begrunnet det blant annet med: «I tillegg ser kommunen ved rapportering av årsregnskap for 2017 at mange av de private barnehagene går med forholdsvis store overskudd. Deler av overskuddene føres over til konsern og ikke tilbake i barnehagen. Dette er også midler som i en overgangsperiode kunne vært benyttet til å innfri bemanningsnorm i den enkelte barnehage.» 

Det er ikke tilfelle for de fem foreldreeide barnehagene, ifølge Paulsen. 

– Jeg tror generelt ikke at barnehagene i Sarpsborg har det så fett, uansett driftsform. Vi som driver på den måten vi gjør, har en liten økonomi. Da blir det også tøft når vi ikke har mer penger på sparekonto, sier hun. 

Ifølge avisen brukte politikerne tall for hele landet fra SSB som begrunnelse for at ekstra tilskudd ikke skulle gis, da saken ble behandlet.

– Jeg vil bare nevne tallene fra SSB som sier at alle de over 3000 barnehagene hadde et samlet driftsresultat på 11 prosent, og det er da 1,2 milliarder kroner. Jeg tenker vel at disse overskuddene bør være bufferen når slike endringer dukker opp, sa Christer Ryen (Ap) i bystyremøtet.

– Dette har overskuddene vært brukt til i to år allerede, så den bufferen er allerede brukt opp, kommenterer Paulsen. 

Ifølge barnehagemonitor.no er ikke Ryens tall presise: I sum hadde private barnehager i 2017 et overskudd på 947,4 millioner kroner. Dette inkluderer samlet overskudd minus samlet underskudd. Overskuddet i sektoren utgjorde samme år litt under 4 prosent av inntektene.

Fra det samme året som Ryen har hentet tall fra har Tyrihans, Bergsvingen, Tuneskipet og Nygårdshaugen tilsammen et underskudd på 289.000 kroner. Løkke barnehage, som er den femte foreldreeide barnehagen, har ikke tall fra 2017 på Brønnøysund, men hadde alene et underskudd på 539.000 i 2018.

Debatt

Til toppen