Skattekisten kulturbarnehage er blant dem som har ventet mange år på å få de riktige tilskuddene fra Eigersund kommune. Nå håper de at de ekstra pengene kan gi uteområdene et sårt tiltrengt løft. Foto: Skattekisten kulturbarnehage
Skattekisten kulturbarnehage er blant dem som har ventet mange år på å få de riktige tilskuddene fra Eigersund kommune. Nå håper de at de ekstra pengene kan gi uteområdene et sårt tiltrengt løft. Foto: Skattekisten kulturbarnehage

Enige etter seks år – kommunen etterbetaler 18,7 millioner til private barnehager

Ti private barnehager i Eigersund får nå utbetalt tilskudd som de skulle hatt for flere år siden. - Vi har et uteområde der veldig mye har stått på vent etter at vi flyttet inn her i for åtte år siden. Det håper vi at vi kan bruke noen av pengene til å gjøre noe med, sier daglig leder Vibeke Klungland i Skattekisten kulturbarnehage.

Etter at kommunestyret mandag godkjente en avtale som er gjort med barnehagene om etterbetaling av totalt 18,7 millioner kroner i tilskudd, er saken – som har pågått siden 2012 - avsluttet.

- Det har vært en veldig krevende sak, sier advokat Hans-Are Nyheim i PBL (Private barnehagers landsforbund).

Har oppgitt for lave lønnskostnader

Stridens kjerne har ifølge advokaten vært hvordan kommunen har ført sine personalkostnader. PBL har hevdet at Eigersund har regnskapsført for lave lønnskostnader på ordinær drift og for høye kostnader på lønn knyttet til barn med særskilte behov.

Ettersom de ordinære lønnskostnadene i kommunen er en del av grunnlaget for tilskuddsberegning til private barnehagene, og kostnader knyttet til barn med særskilte behov ikke er det, har feilen ført til at de private barnehagene har fått for lite utbetalt.

Stevnet for retten

I 2015 skrev barnehage.no at gjennomsnittslønnen som Eigersund kommune hadde oppgitt i en ordinær kommunal barnehage, inkludert både styrer, pedagogiske ledere og assistenter, var regnskapsført til 382.000 kroner.

– Det er 38.000 kroner lavere enn gjennomsnittlig tariff for en ufaglært assistent, påpekte Hans-Are Nyheim den gang.

I 2015 engasjerte PBL selskapet KPMG til å foreta en ekstern vurdering av kommunens dokumentasjon og tallmateriale. KPMG konkluderte med at kommunens beregningsgrunnlag var for lavt.

Heller ikke dette førte til noen løsning på saken.

I desember i fjor stevnet seks av PBLs medlemsbarnehager Eigersund kommune for Dalane tingrett med krav om erstatning for det de hevdet var for lave tilskudd over flere år.

I avtalen går kommunen med på å etterbetale tilskudd for årene 2013 og 2015.

Kommunestyret i Eigersund har i sitt møte 18. juni 2018 godkjent avtaler med kommunens ti private barnehager om etterbetaling av tilskudd. Avtalen innebærer at barnehagene til sammen vil få etterbetalt tilskudd på rett i underkant av 18,7 millioner kroner.

Glede i barnehagene

Meldingen om enigheten er mottatt med glede i barnehagene.

Daglig leder Vibeke Klungland i Skattekisten kulturbarnehage, som er eid av Pinsemenigheten Evangeliehuset, var forberedt på at kommunen ville strekke seg litt for å unngå en rettssak. Meldingen om enigheten kom derfor ikke direkte overraskende. Hun synes det uansett er veldig greit å komme til en løsning. 

- På en måte slipper kommunen billigere unna enn det som var utgangspunktet i våre krav. Men vi er interessert i å bli ferdig med denne saken som har pågått i mange år og er glade for at denne saken nå kan avsluttes.

- Hva innebærer løsningen for dere?

- Vi har et uteområde der veldig mye har stått på vent etter at vi flyttet inn her i for åtte år siden. Det håper vi at vi kan bruke noen av pengene til å gjøre noe med. I tillegg er det gunstig å få inn ekstra penger nå som bemanningsnormen kommer og vi vet at det vil bli to-tre trange år før vi private barnehagene får full uttelling for den økte pengebruken som vil komme i de kommunale barnehagene, sier Vibeke Klungland.

- Håpløst for enkeltbarnehager

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL er glad på barnehagenes vegne over at det er blitt en løsning på uenigheten med Eigersund kommune.

Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL.

- Men denne saken viser hvor rettsløse barnehagene er i møte med kommunene når kommunene har gjort feil. Når politikere og andre er opptatt av at pengene skal komme barna til gode, er det håpløst at vi har systemer som ingen enkeltbarnehager har ressurser til å følge opp vedtakene i kommunene. Nå kommer endelig disse pengene barna til gode, men de barna som skulle hatt glede av tilskuddene, går nå på skolen, sier Arild M. Olsen.

PBL-direktøren sier at dette har vært den mest ressurskrevende enkeltsaken som PBL noen gang har jobbet med.

- Jeg er redd for at det er flere slike saker der ute, men at barnehagene som går glipp av tilskuddspenger ikke har ressurser til å følge opp sakene, sier Olsen.

- Må se på finansieringsordningen

Han viser til at Stortinget i forbindelse med vedtaket om pedagognormen, ber regjeringen om "i sitt videre arbeid med regulering av barnehagesektoren se på modeller i finansieringssystemet som så langt som mulig ivaretar et mangfold av barnehager og barnehageeiere, samt redusere etterslepet i tilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager."

PBL-direktøren håper saker som denne vil synliggjøre behovet for en grundig gjennomgang av finansieringen. 

- Barnehagene må alltid skaffe seg en økonomisk buffer. Men når finansieringssystemet er så uforutsigbart som det er nå, må de ha en betydelig buffer. Det kan myndighetene gjøre noe med.

Ordfører: Krevende å gjenskape bemanning

Eigersund kommune skriver på sine nettsider at kommunens utgangspunkt har vært å finne frem til en løsning ut i fra at "rett skal være rett" og ikke minst at om kommunen har gjort en feil, skal den rettes opp. I tillegg har det vært prinsipielt viktig for kommunen at alle kommunens private barnehager i utgangspunktet skulle behandles likt i spørsmålet om tilleggstilskudd. 

Ordfører Odd Stangeland (Ap) gir overfor barnehage.no uttrykk for at han er glad for at tvisten er løst.

- Det har vært en langvarig sak, men det har også vært en sak der det har vært viktig at rett skal være rett. Og så har det vært krevende å gjenskape hva slags bemanning vi hadde i de kommunale barnehagene i 2013, sier Stangeland.

- God dag for alle

Han sier at dette også har vært en sak der han har møtt seg selv i døra, men på en positiv måte.

Ordfører Odd Stangeland i Eigersund Foto: Morten Aakre

- Grunnen til at jeg ble folkevalgt og stilte til valg for 12 år siden, var at jeg satt i styret i en privat, foreldreeid barnehage. Mye av motivasjonen min for å gå inn i politikken var å jobbe for at private barnehager skulle likestilles med de kommunale. Så for meg har prinsippet i denne saken vært at rett skal være rett, og derfor er jeg glad for at vi er kommet til en løsning.

Som ordfører har han ikke vært en del av forhandlingen som har foregått mellom PBL og kommunen.

- Jeg forholder meg til de ti private barnehagene i kommunen, og jeg opplever at de har vært veldig ryddige i hele prosessen. Når vi nå har løst denne tvisten, er det en god dag både for kommunen og de private barnehagene.

Selvkritikk

- Bør kommunen ta selvkritikk for at den lot det gå så lang tid før det ble en løsning?

- Jeg vil tro at det alltid er sånn, når man havner i tvistesituasjoner, at man i ettertid ser at man kunne håndtert enkelte ting annerledes. Når det gjelder denne konkrete saken, går den så langt tilbake i tid at jeg ikke har forutsetninger for å analysere hva som skjedde i 2013 og 2015. Da satt jeg heller ikke i den posisjonen jeg gjør nå. Det aller viktigste er at vi kom til enighet. Barnehagene har nå fått det de skal ha, og de er blitt likebehandlet, sier ordfører Odd Stangeland.

Debatt

Til toppen