"At det er staten som betaler for DUÅ og PALS er ganske trist. Disse pengene kunne med fordel heller gått til å utdanne flere barnehagelærere og lærere med solid og bred kunnskapsbakgrunn", skriver Katrine Heim Gjesvik (øverst) og Kjersti Brænne. Illustrasjonsfoto: Getty Images
Debatt
"At det er staten som betaler for DUÅ og PALS er ganske trist. Disse pengene kunne med fordel heller gått til å utdanne flere barnehagelærere og lærere med solid og bred kunnskapsbakgrunn", skriver Katrine Heim Gjesvik (øverst) og Kjersti Brænne. Illustrasjonsfoto: Getty Images (Getty Images/privat)

Det finnes ingen mirakelkur

Historien har vist oss hvor galt det kan gå når man ser seg blind på en metodes virkning, og ikke fortsetter å diskutere den i en moralsk og etisk kontekst.

  • Debatt

Viser til innlegget "Er DUÅ og PALS en trussel mot demokratiet?" av Løndal m.fl., publisert 22.10.18 i Dagsavisen og Barnehage.no, der de slår fast at "det handler ikke bare om ro i klasserommet."

Nei, det handler ikke bare om ro i klasserommet. Det handler om barns psykiske helse. Det handler om at gode relasjoner er den viktigste veien til god utvikling.

Noen barn har dessverre en vanskelig bagasje med seg som krever en ekstra innsats fra de voksne. Disse barna trenger kanskje hjelp på flere måter; behandlingsprogrammer, medisiner eller kanskje noe helt annet.

Men, de aller fleste barn er helt vanlige. De er glade, urolige, stille, tenksomme, uvørne, nysgjerrige, rampete og så videre. Kanskje velter de melkeglasset når de øver seg på å smøre leverpostei på brødskiva eller dulter borti et annet barn på huska, eller kanskje slåss de. De skal gjøre alt dette! De skal vokse opp med alle de erfaringer som barndommen byr på. Og de skal gjøre det sammen med trygge voksne.

Det er en velkjent fare ved å skaffe seg et «verktøy»: Hvis det er en hammer man har, kan ethvert problem se ut som en spiker.

Håndbok i empati?

Det kan da ikke være slik at voksne først blir trygge voksne når de har en håndbok å støtte seg til? Kan empati læres gjennom en håndbok? De aller fleste mennesker vet at det ikke er slik. Empati utvikles gjennom gode relasjoner.

Det er forståelig at man kan føle seg opprådd og ønske seg «verktøy». Vi kan alle ha det slik av og til. Men å flytte noe som opprinnelig er en behandlingsmetode inn i barns daglige liv, blir noe helt annet. Et barn som skal tilbys behandling, skal være utredet, og man skal ha skaffet seg en rimelig forståelse av hva som er barnets virkelige problem. Et barn som skiller seg markert ut på grunn av en atferd de voksne ikke klarer å håndtere eller forstå, må sees som det unike barnet det er, og heller skaffes hjelp på annen måte. Det er en velkjent fare ved å skaffe seg et «verktøy»: Hvis det er en hammer man har, kan ethvert problem se ut som en spiker.

Feil, fallgruver og "bivirkninger"

Det må være riktig å være oppmerksom på bivirkninger ved enhver medisin og behandlingsmetode. Vi har en etisk og moralsk forpliktelse til det, og til hele tiden å justere oss. Common sense forteller oss vel at det ikke finnes noen "mirakelkur" – at ingen modell eller tiltak er uten feil, fallgruver eller "bivirkninger"? Vitenskapsteori fremhever at nøytral forskning i praksis er svært vanskelig å få til. Det er derfor nødvendig med refleksjon og kritisk tenkning. En fri og nyansert meningsutveksling er en sentral del av ethvert demokrati.

Vitenskapsteori har videre vist oss at ingen metode en gang for alle kan fastslå hva som er sant og virksomt. Historien har vist oss hvor galt det kan gå når man ser seg blind på en metodes virkning, og ikke fortsetter å diskutere den i en moralsk og etisk kontekst. Det er kanskje å trekke det langt, men det er fristende å minne om den portugisiske legen Egas Moniz som fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1949 for å ha utviklet lobotomi som behandlingsmetode.

Flere barnehagelærere 

Det finnes ingen mirakelkur, men det finnes mange gode og dyktige ansatte i barnehager og skoler som har det som trengs for å forstå og møte barn på en genuin måte.

At det er staten som betaler for DUÅ og PALS er ganske trist. Disse pengene kunne med fordel heller gått til å utdanne flere barnehagelærere og lærere med solid og bred kunnskapsbakgrunn. Det finnes ingen mirakelkur, men det finnes mange gode og dyktige ansatte i barnehager og skoler som har det som trengs for å forstå og møte barn på en genuin måte. Det er disse vi må styrke i troen på egen kunnskap og betydning - og få flere av!   

For dem som er interesserte, finnes det flere studier og meningsbrytninger på nett om DUÅ og PALS som "forebyggende tiltak".      

Debatt

Til toppen