Fra venstre Margrete Wiede Aasland, Sindre Borgund, Robert Ullmann og Pia Friis jobber alle for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.
Fra venstre Margrete Wiede Aasland, Sindre Borgund, Robert Ullmann og Pia Friis jobber alle for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

De skal jobbe sammen for å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt

Både Pia Friis og Margrete Wiede Aasland har jobbet med barn fra den tiden nakenhet var naturlig og barns utforsking av egen kropp ikke var på langt nær så farlig som i dag. Så smalt Bjugn-saken.

– Etter Bjugn-saken og andre saker om overgrep på nittitallet forsvant det positive synet på barns seksualitet. Nakne barn ble plutselig veldig vanskelig. Det oppsto en usikkerhet både blant foreldre og barnehageansatte rundt hvordan man skulle forholde seg til barns seksualitet. Dermed ble kunnskapen om kropp og seksualitet overlatt til barna selv. 

Det sier Pia Friis, fagkonsulent i Kanvas.

Hun har jobbet med temaet gjennom mange år, og var en naturlig bidragsyter da den ideelle barnehagestiftelsen inviterte til minikonferanse under Arendalsuka.

Arrangementet blir på mange måter et oppspark til heldagskonferansen Kanvas arrangerer med samme tema 8. november. Innen da skal barnehagestiftelsen også ha klart et metodisk verktøy for barnehagene som handler om hvordan man skal gi barn kunnskap om kropp og seksualitet. 

Målet er å forebygge. 

– Overgriperne er avhengige av skam og tabu, frykt og trusler. Med å gi barna kunnskap om egen kropp, seksualitet, og gode og vonde hemmeligheter, følelser og berøringer, gjør vi dem også bedre rustet til å vite hva som er rett og galt - og å si ifra om det, sier Friis. 

Tilpasset barnas alder

Hun er godt i gang med prosjektet: Å lage et konkret verktøy som skal gjøre det enklere for barnehageansatte å lære barna om kropp og seksualitet, tilpasset barnas alder. 

– Vi bruker blant annet bøkene til Margrete Wiede Aasland, og prosjektet Æ e mæ i Sortland kommune. Det handler om å forebygge vold og overgrep, og favner om hele utdanningsløpet fra helsestasjon og barnehage til videregående skole, sier hun, før hun legger til:

– Det blir et utgangspunkt for å lage et eget opplegg spesielt rettet mot barnehagene.  

Det å tilpasse opplegget til barnas alder er et nøkkelord, forklarer initiativtakerne. 

– Det er annerledes i barnehagene, og mye usikkerhet knyttet til når man skal begynne å snakke med barna om dette. Vi har godt grunnlag for å si at temaet er både skambelagt og tabu, sier hun. 

– Kanvas har blitt tildelt 200.000 kroner fra Helsedirektoratet til å dele kunnskap om temaet, og utarbeide metodikk for å arbeide med dette i barnehagen. Vi bruker nok omtrent tilsvarende beløp selv, i form av egen innsats, sier daglig leder Robert Ullmann i Kanvas.

– Det skal være ferdig til Kanvas-konferansen 8. november, og tanken er å kunne teste det i løpet av det neste barnehageåret, sier Robert Ullmann. 

– Mye usikkerhet

Til stede i Arendal var også stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H). 

– Det er ingen tvil om at skam er en av årsakene til at det tar 17 år fra noen opplever overgrep til man forteller om det. Jeg tror heller ikke man kan basere seg på at kompetansen om dette skal komme utenfra; det må skje innenfra og internt i barnehagene. Derfor håper jeg virkelig at det dere utvikler nå, er noe som kan spres videre til andre barnehager, var hennes klare oppfordring til Kanvas. 

Tybring-Gjedde delte også refleksjoner knyttet til samtaler med lillesøsteren. 

– Hun er 18 år i dag. Når vi har snakket om dette, skjønner jeg at det er veldig mange unge i dag som har negative opplevelser knyttet til kropp og seksualitet. Det trenger ikke nødvendigvis å handle om overgrep, men mer om manglende kunnskap om egen kropp og seksualitet. Det skaper en utrygghet blant unge, sier hun. 

Ubehagelig

Arrangementet i Arendal belyste mange ulike sider ved temaet. Margrete Wiede Aasland er en av landets fremste kapasiteter innen fagfeltet, og brukes hyppig av utdanningsinstitusjonene. I sitt foredrag gikk hun ubehagelig tett på tematikken, og budskapet er klokkeklart: 

– Er vi selv trygge, kan vi gjøre barna trygge. Barn trenger kunnskap, og at omgivelsene er åpne om det, sier hun. 

Gjennom eksempler viste hun hvor lett det er å overhøre barnas fortellinger. Fordi man ikke har tid, fordi det ikke passer, fordi man ikke vil høre. 

– Det de forteller er jo så utenkelig. Vi vil ikke tro det. Så vi lukker ørene, øynene og munnen, sier hun. 

Oppstartssamtalen

Øivind Aschjem, tidligere familieterapeut i Alternativ til Vold og initiativtaker til reddesmå.no og barnehagelærer Sindre Borgund i Kjekstadmarka Kanvas-barnehage avrundet minikonferansen, og satte fokus på en ny metode for å gjennomføre oppstartssamtaler. 

– Vi startet en prosess for å endre oppstartssamtalen i 2014, der hensikten var å tidlig bli bedre kjent med barna og familiene deres. Året etter startet vi et pilotprosjekt der vi brukte både nye og gamle skjema, sier Borgund, som har vært en pådriver i dette arbeidet. 

Sindre Borgund og Pia Friis i Kanvas jobber sammen for trygge barn.
Sindre Borgund og Pia Friis i Kanvas jobber sammen for trygge barn. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Tilfeldighetene ville ha det til at en av familiene i barnehagen hadde to barn som skulle begynne i to ulike avdelinger i barnehagen. Dermed ble det to oppstartssamtaler - en med nytt og en med gammelt skjema. 

– Med den nye metoder spør vi blant annet om det er noe i deres egen barndom de vil gi videre til egne barn, eller ikke vil videreføre. I samtalen med meg fortalte hun om depresjoner, og at hun kunne ha det tøft av og til. Det kom ikke fram i den andre samtalen, sier Borgund. 

– Vi har innført denne måten å jobbe på, men den har også møtt mye kritikk. Kanskje litt overraskende, men kritikken har særlig kommet fra enkelte forskningsmiljøer, sier Robert Ullmann. 

Positiv dreining

Også oppstartssamtalen blir en viktig del av det forebyggende arbeidet Kanvas nå systematiserer. 

– Vi går tettere på tabubelagte temaer som nettopp barns seksualitet, sier Borgund. 

32-åringen tilhører en annen generasjon enn de første innlederne, men utfordringene er mange av de samme. 

– Men jeg synes faktisk det har vært en positiv dreining de siste fire-fem årene, mot at det blir mindre tabubelagt og mer åpenhet. Men det er fremdeles en lang vei å gå, sier han, før Pia Friis runder av: 

– Det er i alle fall veldig positivt at tematikken er noe som engasjerer og jobbes videre med også av  yngre krefter. 

  • PS! I Bjugn-saken som det refereres til, var det opprinnelig sju personer som tidlig på 1990-tallet ble arrestert og siktet for overgrep mot et stort antall barnehagebarn. En av dem ble tiltalt, men ble frikjent. 33 av barna ble uavhengig av frifinnelsen tilkjent voldsofferstatning.

BARNS SEKSUELLE HELSE OG FOREBYGGING AV OVERGREP OG OMSORGSSVIKT

Dette sier daglig leder Robert Ullmann om prosjektet:

Gjennom kunnskap om overgrep ser vi at det er viktig at barn blir trygge på egen kropp og seksualitet, følelser og grenser. I samfunnet i dag er barns seksualitet underkommunisert. Barns kunnskap om kropp og seksualitet er i stor grad overlatt til barna selv. Dette kan føre til at barn blir usikre på egne seksuelle følelser, mangler begreper om kroppen og dermed lettere kan bli offer for overgripere.

Funn fra sektoren viser at barns seksuelle lek ofte blir forhindret, avledet og stoppet. Kunnskapsmangel gir stor usikkerhet og overgrepssaker øker engstelse og usikkerhet i hvordan ansatte og foreldre skal møte barns utforskende leker og seksualitet. Økt kunnskap på dette området vil gjøre både voksne og barn mer kompetente.

Prosjektet skal utarbeide metodikk for å forebygge vold og seksuelle overgrep gjennom å gjøre barn kjent med egen kropp og egne grenser. Metodikken skal bidra til å etablere trygghet hos ansatte og foreldre, ved at de både tilegner seg kunnskap om hvordan de kan forstå og møte barns utforskning og seksuelle leker.

Prosjektet vil også gi forslag til hvordan dette tema kan komme inn i barnehagens planverk, slik at det jobbes systematisk med dette i fremtiden.

Prosjektet er støttet med 200.000 kroner av Helsedirektoratet. 

Debatt

Til toppen