Representanter fra Nederland, Norge Belgia og England har deltatt i Erasmus+-prosjektet. Fra venstre Ferruh Özalp, prosjektleder Jeroen Aarssen, Lilian van der Bolt, Margareth Sandvik, Ankie Vandekerckhove og Ianthi Tsimpli. Også Paulien Muller, Brechtje Post og Monica Poulter har deltatt i prosketet.
Representanter fra Nederland, Norge Belgia og England har deltatt i Erasmus+-prosjektet. Fra venstre Ferruh Özalp, prosjektleder Jeroen Aarssen, Lilian van der Bolt, Margareth Sandvik, Ankie Vandekerckhove og Ianthi Tsimpli. Også Paulien Muller, Brechtje Post og Monica Poulter har deltatt i prosketet. (Foto: Privat )

De har laget en verktøykasse som skal hjelpe barnehageansatte med å gi flyktningbarn et godt tilbud

– Fokuset er på hvordan man kan skape trygghet for barna og familiene deres. Det sier Margareth Sandvik ved OsloMet om verktøykassen som skal være til støtte for personer som jobber med barn med flyktningbakgrunn, og som ble til som et resultat av et internasjonalt samarbeidsprosjekt.

– Barn i mottak har ikke fått mye oppmerksomhet, sier professor Margareth Sandvik ved OsloMet. Sammen med kollega Ferruh Özalp har hun deltatt i et Erasmus+-prosjekt med deltakere fra Nederland, England, Belgia og Norge om nettopp dette temaet.

I juni 2019 bodde totalt 3055 personer i asylmottak i Norge, ifølge tall fra UDI. 414 av dem var barn i alderen 0-5 år.

Margareth Sandvik er professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Foto: OsloMet

Utgangspunktet for prosjektet, som startet opp i 2016 og ble avsluttet våren 2019, var å se på hvordan det står til med tilbudet til barn i asylmottak i de ulike landene, og hvordan man eventuelt kan bedre situasjonen for barna, forteller Sandvik.

– Hvilke sosiale, pedagogiske og språklige tilbud finnes for barn i mottak? Vi skaffet informasjon ved å lese statistikker og ved å besøke mottak for å se om det var gode praksiser, sier hun.

– Det vi så var at tilbudet varierte i veldig stor grad, både fra land til land og fra mottak til mottak. Vi sammenlignet også to typer mottak; tradisjonelle asylmottak med integreringsmottak for personer som har fått innvilget opphold. I de tradisjonelle mottakene har det gjerne vært lite aktiviteter for barn, mens tilbudet har vært noe bedre i integreringsmottakene, sier hun.

Jobbet som frivillig

Før de to kollegene fra OsloMet ble med i prosjektet hadde de selv jobbet som frivillige på et akuttmottak for flyktninger.

– Det var et midlertidig mottak hvor alle prøvde å gjøre en innsats, men det var dårlige fasiliteter og svært lite tilbud til barna. Vi kom fra barnehagelærerutdanningen og tenkte at vi kunne bidra ved å ha noen aktiviteter sammen med barna. Vi brukte nettbrett og en app med eventyr på flere språk, og vi hadde tegneaktiviteter, sier Sandvik.

I tillegg brukte de sangleker, og barna deltok aktivt, selv om de ikke forsto ordene i «Bjørnen sover» og «Bro, bro brille», opplyser Sandvik.

– Vi så at barna ble både veldig fascinert og konsentrert når de fikk møte eventyr på morsmålet sitt. Morsmålets rolle går også som en rød tråd gjennom hele Erasmus-prosjektet. Vår erfaring er at morsmålet skaper trygghet og at dersom det er noen som kan kommunisere med barna og familiene på morsmålet, så er det en stor støtte, sier hun.

Eksempler på god praksis

I løpet av prosjektet ble det laget en rapport for hvert land om situasjonen for barn med flyktningbakgrunn.

Sandvik og Özalp dro på besøk til noen mottak i Norge for å få et innblikk i hva slags tilbud de hadde til barn.

– Målet vårt var ikke å besøke alle mottakene, men å se hvordan noen av dem jobbet for å hente inn noen scenarioer og eksempler, sier hun.

– Vi var blant annet på et integreringsmottak i Oslo. Da fikk vi se hvor godt det kunne fungere. De hadde en egen barnehage med høyt kvalifisert personell. Personalet var gode på å skape muligheter for lek og vennskap, og de hadde en tydelig plan for språkarbeidet, sier Sandvik.

Sang og repetisjoner

De to kollegene fra OsloMet fikk være med på en samlingsstund på integreringsmottaket.

– Hvordan kommuniserer du med en barnegruppe der ingen av barna snakker norsk og som har varierende alder og behov? Det klarte de veldig fint. Det var mye bruk av sang, rytmeinstrumenter, masse repetisjoner av enkle fraser i sangene og en tydelig dynamikk der alle ble oppfordret til å delta med et innspill, enten ved å si navnet sitt, svare ja eller nei eller peke på hverandre. Bruken av sang og rytme var veldig ritualisert, og var med på å skape trygge rammer. Det er særlig viktig for barn som kan ha opplevd ting som er traumatiserende, sier Sandvik.

– Dette var et glimrende eksempel på hvordan det er mulig å gi barn i mottak et godt tilbud. Slik burde det være i alle mottak hvis barna ikke får barnehageplass med en gang. Og hvis de får barnehageplass med en gang må personalet i barnehagen være klar over at dette er en spesiell barnegruppe, sier Sandvik.

Hun framhever at personalet må ha kunnskap om barnas situasjon og hvilke behov de har for trygghet og stabilitet.

Laget verktøykasse

Gjennom prosjektet ble det utarbeidet en verktøykasse som skal være til støtte for barnehageansatte og andre som jobber med barn som har flyktningbakgrunn. Denne, samt rapportene fra de fire landene, ligger tilgjengelig på prosjektets nettside, opplyser Sandvik.

– Fokuset er på hvordan man kan skape trygghet for barna og familiene deres.

– Her finnes blant annet en liste over kvalitetsindikatorer som er ment å være bevisstgjørende i arbeidet med det sosiale og pedagogiske miljøet for personer som jobber med barna enten i barnehage eller i mottak, sier hun.

Verktøykassen inneholder også en rekke praksisfortellinger fra de fire landene. Til hver praksisfortelling følger det med noen overordnede spørsmål og en serie refleksjonsspørsmål.

– Tanken er at både personer som jobber med barna og studenter skal kunne lese praksisfortellingene og reflektere over hva de ville ha gjort og hvordan de ville ha reagert i de konkrete situasjonene, sier Sandvik.

Det følger også med en beskrivelse av det som faktisk skjedde i de aktuelle situasjonene, samt spørsmål som legger opp til at barnehagepersonell eller studenter kan diskutere hvordan situasjonene ble løst, opplyser hun.

– Foreløpig finnes materialet bare på engelsk, men det vil snart bli oversatt til norsk, forteller Margareth Sandvik.

Verktøykassen finner du her.

Debatt

Til toppen