Det sitter mange sårbare barn på flyktningmottak rundt om i landet som trenger et anker i et ellers turbulent liv. Noen får bli, andre venter på svar. Nå mer enn noen gang er det viktig at barnehagen er seg sitt ansvar bevisst og ivaretar disse barna og foreldrenes deres på en god måte.
Og kompetansen? Den har barnehagelærerne allerede, mener rådgiver i Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) og barnehagelærer, Målfrid Bleka.
– Barnehagen er et fantastisk tilbud til sårbare barn. Å bo på asylmottak er krevende for små barn og de har stor nytte av den tilrettelagte pedagogikken barnehagen kan tilby, sier Bleka.
– Hvordan kan barnehager ivareta et godt samarbeid med foreldre som er nye i Norge?
– Det viktigste er å ha rutiner for oppstart for nyankomne barn og foreldre, enten det er flyktninger, asylsøkere eller arbeidsinnvandrere. Det er også nødvendig å bli kjent med familiens bakgrunn og i hvilken grad de har kjennskap til norsk barnehage, sier Bleka.
– Bruk tolk
Hun anbefaler også tolk i møte med foreldrene slik at de fritt kan dele informasjon om sitt barn. Om personlighet, opplevelser og erfaringer fra deres hverdag i hjemlandet.
– Og pass på å fortell om de planer og lover barnehagen jobber ut ifra, som praktisk informasjon om klær, mat og lignende, samt informasjon om det pedagogiske arbeidet; om omsorg, lek og læring i barnehagen.
Et godt foreldresamarbeid er alfa og omega og fokus må ligge på å etablere tillit mellom foreldre og barnehagen. De uformelle møtene er like viktige som de formelle.
– Som når foreldre leverer og henter barna. Oppmuntre til vennskap og kontakt utenom barnehagen, for eksempel.
Forbered barn og ansatte
Bleka påpeker at barnehagen må sette seg inn i fagstoff om migrasjon og flukt.
Annonse
– Det å begynne et nytt liv i et annet land i voksen alder er kanskje en av de største forandringer som kan skje i en persons liv. Det krever at en må lære seg et nytt språk, tilpasse seg et nytt samfunn, etablere seg med bolig, arbeid og sosialt nettverk. Foreldre må samtidig støtte og oppdra sine barn i tilpasningen til et samfunn de selv ikke har vokst opp i. Hverdagen i norsk barnehage kan oppleves svært forskjellig fra foreldrenes egne erfaringer fra sine hjemland. Sorg og tap over det de har forlatt, være noe de fleste vil erfare og ha til felles, minner hun om.
– Hvordan kan nyankomne barn få en god tilvenning i barnehagen?
– Ved å fokusere på barnas etablering av tilhørighet til fellesskapet i barnehagen. Finn fram til styrker hos barnet, i barnets familie og i barnets nettverk og bruk den første tiden til å skape tillit og tilknytning til nye voksne og barn og introdusere barnet for leker og aktivitetsmuligheter i barnehagen, sier Bleka.
– Dette kan dere allerede
Hun anbefaler ellers at barnehagen bruker systemet de allerede har for nyankomne barn. Pedagogikken har barnehagene allerede, de må bare forsterke den.
– Sørg for at nyankomne barn får egnet språklig støtte til å kunne gjøre seg noe forstått, for eksempel gjennom bilder og konkreter og gi tospråklig assistanse, hvis barnehagen, kommunen eller bydelen har ansatte som deler barnas morsmål. La også barna få møte noe som er kjent i barnehagen, som en sang på deres språk eller lær barna å si hei.
– Hvordan kan barnehagen jobbe med å skape et inkluderende leke- og læringsmiljø?
– Her er det viktig å la barna få identitetsbekreftelse i barnehagen gjennom anerkjennelse for den du er, gjenkjennelse i barnehagens innhold (Bøker, sanger, puslespill, utkledningstøy, samtaler), muligheten til å forstå og bli forstått, ha en meningsfull hverdag i barnehagen, ha rett til å være forskjellig og unik og å være en del av fellesskapet, lister Bleka opp.
Aktiviteter som krever lite språk er å foretrekke den første tiden og la de nye barna bli kjent med leke og aktivitetsmulighetene i barnehagen. De ansatte må også være tilstede med barna i leken.
– Hvordan bør barnehagen ta i mot barn som har opplevd krig og har traumer?
– Når krig og uroligheter er årsaken til at familier kommer til Norge, kan både foreldrene og barn ha opplevd traumatiske hendelser både før og under flukten. Barn kan gi uttrykk for reaksjoner på det de har opplevd i forbindelse med flukt og flytting, i lengre tid etter at de kom til Norge og begynte i barnehage og skole. Reaksjonene kan være de samme som ved andre former for kriser og sorg: Tristhet, lengsel, savn, sinne, angst for å skilles fra sine nærmeste, vondt i magen eller hodepine, sier Bleka.
Hvis barn opplever langvarig stress, kan gjensidigheten og romsligheten i relasjon til andre barn og voksne svekkes. Det samme kan være tilfellet med deres evne til empati og tillit til andre. Det kan også føre til at de har vansker med å konsentrere seg og holde oppmerksomheten over tid.
Ikke gruppeterapi
– Det å snakke om sine følelser kan være mer krevende for barn enn for voksne. Dermed kommer deres redsel, usikkerhet eller sinne i større grad til uttrykk gjennom atferden eller kroppslige reaksjoner. Når barna samtidig er i en startfase med å lære seg norsk, kan det bli enda vanskeligere å verbalisere tanker og følelser i barnehagen eller på skolen, sier Bleka og legger til at barnehagelærere ikke skal gjennomføre terapi i møte med barna som har opplevd krig, flukt og flytting.
– Det som kan gjøres, er å jobbe etter prinsipper og metoder som kan gi en terapeutisk effekt for barna, som aktiviteter som gir barnet mulighet til å uttrykke seg om sine minner, enten verbalt eller gjennom lek, drama, tegninger, tekster, sang og musikk.
Det er også bra om aktivitetene skaper forutsigbarhet for barnet gjennom faste regler, rutiner og ritualer i barnehagehverdagen.
Involver barna
– Hvordan bør barnehagen forberede ansatte og barna?
– De ansatte bør etablere et felles faglig ståsted som sier noe om hva som er sentralt i samarbeid med foreldre og i arbeidet med barna. De bør utvikle rutiner for å ta imot nye familier, slik at den enkelte kjenner seg trygg på sine oppgaver. Barna kan forberedes ved å snakke med barnegruppa om det å ta imot nye barn på en inkluderende måte. Involver barna i at de nye skal bli kjent i barnehagen og la de største barna vise dem leker, bøker, materiell og utstyr som finnes i barnehagen.
– Bør alle flyktningbarn få et barnehagetilbud?
– Barn av asylsøkere har ikke rett på barnehageplass før det både er fattet vedtak om oppholdstillatelse, og foreldrene og barna er varig bosatt i en kommune. Men forskning på dette feltet viser at det å få et barnehagetilbud er svært positivt for barn i barnehagealder som søker asyl. Et barnehagetilbud vil kunne være et ”pusterom” i en ellers krevende livssituasjon på et asylmottak og gir barna en mulighet for lek og aktivitet, en opplevelse av stabilitet, forutsigbarhet og trygghet – i et pedagogisk tilrettelagt miljø, avslutter Bleka.
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) tilbyr nettressurser og veiledningsmateriell som kan bidra til at barnehagepersonalet kan legge til rette for et barnehagetilbud preget av likeverdighet, deltagelse og inkludering. Her er noen av ressursene:
