– Barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker kan streve med å tolke sosiale situasjoner. De henger ikke alltid med i leken, sier Elise Øksendal.
Forskning
– Barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker kan streve med å tolke sosiale situasjoner. De henger ikke alltid med i leken, sier Elise Øksendal. (Foto: Morten Brun)

– Barnehager bør ha egne strategier for å håndtere erting og krenkelser

Små barn med utviklingsvansker emosjonelle vansker og atferdsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting, viser nye funn fra Den norske mor-barn-undersøkelsen. – Derfor må barnehageansatte være ekstra oppmerksomme på disse barna, sier førsteforfatter av studien, Elise Øksendal.

1 av 12 (8 %) barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker er utsatt for gjentatte krenkelser og erting, mot 1 av 36 (2,8 %) småbarn uten slike vansker.

Det viser nye funn om erting og krenkelser i barnehagen fra Den norske mor-barn-undersøkelsen, publisert av Folkehelseinstituttet

De fleste mødre svarer at deres barn ikke opplever erting og krenkelser ved fem år. Samtidig viser funnene i undersøkelsen at barn med vansker er mer sårbare for å oppleve erting og krenkelser sammenlignet med barn uten vansker.

– Barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker kan streve med å tolke sosiale situasjoner. De henger ikke alltid med i leken, de kan misforstå og bli misforstått av andre barn. Dette kan forklare at de oftere blir krenket og ertet, men vi trenger mer kunnskap for å forstå hvorfor disse sammenhengene oppstår, sier Øksendal.

Hun er klar på at forebygging og håndtering av erting og krenkelser bør begynne allerede i barnehagen: Mange barn med vansker kan streve med både kommunikasjon, og forståelse av sosiale situasjoner. Slik kan de ha enda mer vansker enn andre småbarn med å fortelle om vonde opplevelser til voksne.

Barn med autistiske trekk aller mest sårbare

I denne studien inngikk barn som opplevet å bli plaget av andre barn «noen ganger» eller «ofte». Derfor brukes betegnelsen «gjentatte krenkelser og erting» fremfor «mobbing». Dermed favner også studien bredere. Studien inkluderer over 41 000 femåringer i Den norske mor og barn-undersøkelsen. 

Barn med fem eller flere vansker har 17 ganger høyere risiko for å utsettes for erting og krenkelser sammenlignet med barn uten vansker.

Vanskene forskerne inkluderte var autistiske trekk, emosjonelle vansker, atferdsvansker, generelle lærevansker, oppmerksomhetsvansker og impulsiv atferd, motoriske vansker, språkvansker og og/eller hørsels- og synsvansker. Alle typer vansker øker risikoen for å utsettes for gjentatte krenkelser og erting. 

Aller mest sårbare er barn med autistiske trekk, etterfulgt av barn med emosjonelle vansker og atferdsvansker. Barn med autistiske trekk har 13 ganger større risiko, for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting enn barn uten slike vansker. Minst utsatt er barn som har vansker med syn og hørsel. Men også disse barna har dobbelt så høy risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting.

– For mange av de sårbare barna kan det være vanskelig å fortelle om disse episodene til de voksne. Derfor må man være ekstra bevisst på å dette, og legge til rette for inkludering av alle barn i lek og sosial samhandling, sier Øksendal. 

Bør være ekstra oppmerksomme

– Barnehager bør ha egne strategier for å oppdage og håndtere erting og krenkelser. Spesielt bør foreldre og barnehageansatte være oppmerksomme på barn med utviklingsvansker, emosjonelle- og atferdsvansker, mener Øksendal.

– Det å sjelden få bestemme noe i leken, eller å ofte få en ufordelaktig rolle i leken, kan være negativt for barnet, og er noe de voksne bør være oppmerksomme på. Det er viktig å raskt ta tak i negative kommentarer fra andre barn, og å påse at alle har noen å leke med. Det er viktig å jobbe for et inkluderende fellesskap i barnehagen. Alle barn skal oppleve at de har en plass og en stemme i gruppa, og at de hører til, sier hun. 

Store forskjeller

Øksendal sier at resultatene fra undersøkelsen gir grunn til å være ekstra oppmerksom på de barna som har utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker.

– Konklusjonen er egentlig: Barn som er sårbare for å bli utsatt for erting og krenkelser bør få særlig oppmerksomhet når det gjelder tidlig inkludering i lek og utvikling av vennskap. Gjentatte tidlige krenkelser og erting kan ødelegge en god barndom og gi psykiske vansker senere i livet.

Denne studien bekrefter tidligere studier som også viste at barn med spesielle behov, barn med emosjonelle vansker eller atferdsvansker fra tidlig alder har en økt risiko for å bli utsatt for mobbing og krenkelser fra andre barn.

Få andre studier har undersøkt krenkelser og erting med et så stort spekter av ulike vansker helt ned i fem års alder, opplyses det om studien. 

FAKTA OM STUDIEN

Dette er én av verdens største studier av erting og krenkelser blant barn. Undersøkelsen omfatter mer enn 41 000 femåringer som deltok i Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Blant disse hadde 18 prosent minst en vanske som ble rapportert av mor. Mor svarte også på om deres barn ble plaget eller mobbet av andre barn. Mødre som sa at deres barn ble mobbet eller plaget noen ganger eller ofte, ble inkludert i gruppen av barn som opplevde erting og krenkelser.

«Mobbing» kan forstås som gjentatte negative handlinger som utøves mot et barn som er fysisk eller psykisk svakere enn den eller de som utøver krenkelsene. I denne studien inngikk barn som opplevet å bli plaget av andre barn «noen ganger» eller «ofte». Derfor brukes betegnelsen «gjentatte krenkelser og erting» fremfor «mobbing».

Forskerne undersøkte om krenkelser og erting økte med antall vansker uavhengig av hvilke vansker barnet hadde. Analysemetode var logistisk regresjon, justert for kjønn og sosioøkonomisk bakgrunn. Informasjon om sosioøkonomisk status ble gitt av mor under graviditet. Informasjon om barnets kjønn er hentet fra Medisinsk fødselsregister.

Debatt

Til toppen