Raymond W. Tiochta er styrer i Huser gårdsbarnehage. Her skriver han om hvordan de jobber for å forebygge mobbing i barnehagen.
Kronikk
Raymond W. Tiochta er styrer i Huser gårdsbarnehage. Her skriver han om hvordan de jobber for å forebygge mobbing i barnehagen. (Foto: Gettyimages/Privat)

«Mobbing er ganske vanlig blant barnehagebarn, og barn finner unnskyldninger til å ekskludere»

– For å kunne forebygge krenkelser og mobbing kreves det kunnskap av oss ansatte i barnehagen, skriver artikkelforfatteren - og forteller historien om Sivert på 8 som har blitt mobbet halve livet. 

  • Kronikk

«Jeg fikk alltid høre at jeg bare måtte overse det! 

Jeg fikk alltid høre at jeg måtte overhøre det!

Jeg fikk alltid høre at det ikke var noe å bry seg om!

Jeg ble egentlig aldri sett, på orntli»!

Sivert 8 år har blitt mobbet halve livet. Det startet da han var 4 og begynte i ny barnehage. Hver morgen kom han i barnehagen med en stresset pappa, som aldri hadde tid til å ta ordentlig farvel. Pappa var også litt brysk i målet, så de ansatte i barnehagen kom egentlig dårlig overens med han, og det allerede fra dag  én.

Pappa hadde jo ikke tid til å småprate med de voksne i barnehagen på morgenen, ei heller stille på foreldresamtaler eller hente rett før barnehagen stengte, det måtte jo de i barnehagen forstå, mente han. Og dette gikk nå utover Sivert, som med en slik pappa neppe var en gutt som kunne være stort bedre, tenkte de voksne i barnehagen.

Siverts fortelling

På morgenen ble jeg levert som jeg pleier, i hui og hast.

De voksne i barnehagen snakket alltid om hvor håpløs pappa var, og jeg husker ofte de voksne sa «fort inn, og raskt ut», og deretter ristet de på hodet og himlet med øynene rett etter at pappa hadde gått ut døra i barnehagen.

Når vi kom til barnehagen kunne jeg se gjennom bilvinduet at de voksne tok imot flere av de andre barna, og at de smilte og satt på knea foran dem når de ble levert. Når pappa og jeg kom inn i barnehagen var alltid de voksne travelt opptatt, enten med andre barn og foreldre eller med praktiske gjøremål.

Stort sett ble jeg levert og satt alene i garderoben en liten stund, før de voksne ropte meg inn på grupperommet. Ofte lekte jeg med plastelina, på et bord borti kroken. Ofte når jeg kom bort til bordet, flyttet de andre barna seg, og gikk for å leke med noe annet. Når jeg fulgte etter, sa de at jeg måtte gå bort. De voksne i barnehagen sa at det ikke var noe å bry seg om, og at jeg heller kunne fortsette å leke med plastelina.

Ofte når vi satt og spiste sa de andre barna at jeg smattet så høyt når jeg spiste, og at jeg spiste som en gris. De voksne sa at jeg bare skulle overhøre det, og heller konsentrere meg om mitt.

I uteleken var det ofte mange konflikter, og jeg fikk ofte skylden, selv om jeg ikke hadde gjort noe. De andre barna brukte ofte setninger som: «Det er vel ikke noe å bry seg om», hvis jeg begynte å gråte. Mon tro hvor de hadde fått den setningen fra?»

Aktuelt og alvorlig tema

Dette er kanskje for utrolig til å være sant, tenker du kanskje. Men er det det?

Mobbing og krenkelser er et veldig aktuelt og alvorlig tema. I rammeplanen står det at:

Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser og mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette. (Rammeplanen side 11).

Men klarer vi å håndtere, stoppe og følge det opp på en god nok måte? Raskt nok?

I sitatet over kommer det tydelig frem at barnehagen skal jobbe for å forebygge mobbing.

For å kunne klare det handler det om årvåkne voksne, som er fysisk og psykisk tilstede i hverdagen, og som tør å si ifra! Men er dette nok?

Kunnskap slår i hjel alt, sies det. Og langt på vei er jeg enig. For å kunne forebygge krenkelser og mobbing kreves det kunnskap av oss ansatte i barnehagen. Og jeg mener at dette er et sentralt tema, og en kollektiv praksis i arbeidsmåten vår, er noe som er helt essensielt for å forebygge og jobbe med dette på best mulig måte.

Vi må jobbe i samlet tropp, med de samme verktøyene, med det samme tankesettet og med en felles evne til å tørre å stå opp for de som blir mobbet eller opplever å bli krenket.

Det handler også om ledelse.

Det hjelper svært lite hvis lederen ikke viser vei, og ignorerer at det skjer mobbing og krenkelser. For det gjør det helt sikkert, til en viss grad i uansett barnehage. Man må ha øyne og ører oppe, og man må vite hva man skal se etter, hvordan man skal handle og da ut ifra kunnskap man har med seg. Kunnskapen må man tilegne seg, og det er absolutt noe man ikke kan velge bort! Har man ikke kunnskapen som kreves for å jobbe i barnehage, eller ikke er motivert eller mottakelig for å ta imot og søke kunnskapen, nei, da bør man kanskje vurdere å finne på noe annet!

FORDI, det å forebygge og forhindre at barn blir utsatt for mobbing er kanskje det viktigste som finnes. Tiden i barnehagen skal vi benytte sammen med barna, og til å skape den beste utgaven av barnet som mulig. Det at barnet går ut fra barnehagen med et godt selvbilde, og troen på seg selv, er kanskje den viktigste oppgaven vi har.

Felles mål

I vår barnehage har vi startet på et kurs gjennom Høgskolen i Innlandet, som handler om barnehagemiljø og krenkelser. Her jobber vi systematisk for å tilegne oss kunnskap og evnen til å handle riktig for å skape et best mulig barnehagemiljø og for å forebygge krenkelser og mobbing.

Gjennom de tre semestrene kurset varer, strekker personalet i barnehagen seg mot følgende optimale, kollektive tilstand, og som er vårt mål:

«I vår barnehage arbeider vi kontinuerlig og systematisk med å fremme et trygt og inkluderende barnehagemiljø, og med å oppdage, undersøke og forebygge alle former for krenkelser. Vi stopper krenkelser og følger opp med egnede tiltak helt barna opplever at de har et trygt og inkluderende miljø.»

Tiltak på mobbing går ut på å skape holdninger, og bygge normer mot mobbing.

I dette holdningsarbeidet må man jobbe sammen med barna. Det kan være å snakke med barna om mobbing ved starten av barnehageåret, og selvsagt underveis både i gruppe og enkeltvis. Samtidig må det jobbes med voksenrollen, hvor kunnskap og bevisste holdninger og arbeid går hånd i hånd. I dette arbeidet er det viktig å inkludere alle, slik at refleksjon blir en naturlig arbeidsform, og at man får løftet frem taus kunnskap til det beste for barna, samt påfyll av kunnskap hos alle i barnehagen.

Når man jobber med problematikken har man kanskje en tendens til å sette opp tiltak med en gang. I dette kurset har vi hatt fokus på å gjennomføre en pedagogisk analyse. Hva er nå dette?

Analysemodellen brukes som et hjelpemiddel til kartlegging av utfordringer tidlig i bekymringsfasen og et bidrag til tidlig igangsetting av tiltak.

Vi tenker at modellen også kan være et hjelpemiddel til å komme med råd, veiledning og refleksjon. Modellen kan også gi hjelp til å se mange faktorer som kan opprettholde og forsterke et problem/en utfordring for barn og voksne i barnehagen. Kanskje vi finner svar på hvorfor situasjon har blitt som den har blitt ved å se på miljøet, strukturen og i vår adferd?

Pedagogisk virksomhet i barnehager handler om å legge forholdene til rette i ulike lek- og læringssituasjoner, slik at alle barn får utnyttet sitt potensiale for utvikling og læring på best mulig måte. Gjennom felles, systematisk arbeid med å analysere ulike situasjoner ut fra forskningsbasert kunnskap, kan en utvikle en stadig mer reflektert og kunnskapsbasert praksis.

Den viktige voksenrollen

Igjen trekker jeg tilbake til VOKSENROLLEN!

For det er den aller viktigste faktoren, og den helt avgjørende faktoren for å stoppe krenkelser og mobbing, samt skape et positivt og utviklende barnehagemiljø, som er til BARNETS BESTE! Det å ha voksne rundt seg som er aktive deltakere i barns lek er nødvendig. Man må ta ansvar for å skape gode relasjoner med barna, og det handler ikke om kjemi eller ikke kjemi, det handler om noe mye mer, og det kan man ikke velge bort.

Vi som jobber i barnehagen har et felles ansvar for alle barna, like mye de som mobber, som de som blir mobbet. Det å vektlegge samspillsrelasjoner med barna, og forsøke å forstå og hjelpe.

Vi vet at barn som blir mobbet og barn som mobber trenger tydelige og trygge voksne. De voksne må ha et system for hvordan mobbingen skal håndteres og vise barna at dette tar vi på største alvor. Vi må ikke vente og se om det går over, vi må handle, og det med en eneste gang. Når det skjer, og hver gang det skjer!

Vi må handle, og det med en eneste gang. Når det skjer, og hver gang det skjer!

Sist, men ikke minst, til en sannhet. Mobbing er ganske vanlig blant barnehagebarn, og barn finner unnskyldninger til å ekskludere. Undersøkelser viser at mellom åtte og tolv prosent opplever å bli ekskludert og mobbet i barnehagen. Likevel er fokuset på dette problemet langt mindre enn det er i skolen.

Det er tid for å jobbe systematisk og godt hver eneste dag, i hver minste krik og krok, for å sikre en best mulig hverdag for alle småfolk som en dag skal bli store. Da må man også vite hva som skaper et godt miljø og hva som bidrar til et samfunn som tar avstand fra krenkelser og mobbing!

Jeg har trua på morgendagens helter, men det krever at vi starter jobben sammen, NÅ!

Debatt

Til toppen