«At et barn opplever å bli mobbet i barnehagen er ett barn for mye,» skriver Astrid Riisnes.
Kronikk
«At et barn opplever å bli mobbet i barnehagen er ett barn for mye,» skriver Astrid Riisnes. (Foto: Getty Images (illustrasjon) / Privat (innfelt bilde))

Mobbelov for barnehagene – det er på tide å handle

«Skolen har nylig fått sin egen mobbelov på nasjonalt nivå, men hvor er barnehagen sin?» spør barnehagelærerstudent Astrid Riisnes.

  • Kronikk

«Her leker barna så fint sammen, tenker den voksne, og trekker seg unna».

I 1991 foretok Francoise D. Alsaker undersøkelser om mobbing eksisterer i barnehager. Hun var dermed en av de første som løftet tematikken inn i norsk barnehagedebatt, og resultatene viser at mobbing er en realitet. Introen i denne artikkelen starter med en tenkt praksisfortelling. Den viser til en voksen som har et overordnet blikk på en barnegruppe som leker sammen. Jeg undrer meg over om den voksne ville hatt en annen opplevelse av leken, dersom han eller hun hadde gått dypere inn og observert barnas lek og samspillsmønster. Ved å ha et overordnet blikk er det mindre sannsynlig at man klarer å fange opp destruktiv atferd. Det kan for eksempel hende Sofie (4) gir ufine kommentarer til Sandra (3) når den voksne ikke er tilstede. Eller det kan være Kaja (5) bestemmer over Peter (5) i leken når den voksne ikke ser. Å fange opp denne typen atferd krever tilstedeværende voksne. Resultater fra egen bacheloroppgave viser til at et aktivt, deltakende og observerende barnehagepersonale øker muligheten til å fange uønskede handlingsmønstre. Ved å sette i gang tiltak så snart uvelkommen atferd oppdages, kan det skapes en tryggere barnehagehverdag for alle barn.

En mobbelov setter større krav til kompetanse, tiltak og forebygging. Økt kompetanse medfører økt kvalitet, og økt kvalitet medfører en tryggere barnehagehverdag for alle barn i barnehagen.

Astrid Riisnes, barnehagelærerstudent

Rammeplanen for barnehagen understreker at barnehagen skal være en felles læringsarena hvor inkludering og fellesskap står sentralt for barnas utvikling, trivsel, lek og læring. Men hva med de barna som ekskluderes og ikke får en inkluderingsfølelse på lik linje med andre barn? I dette tilfellet sikter jeg til de barna som opplever mobbing allerede i barnehagen. Norsk og internasjonal forskning viser til at barn utsettes for mobbing allerede i barnehagealder. Dette er et mønster som barn opparbeider seg før skolealder. I forskningsrapporten «Hele barnet – hele løpet» (2015), hvor Ingrid Lund var forskningsleder fremkommer det en ny mobbedefinisjon spesifikt rettet mot barnehagevirksomheten: «Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull person for fellesskapet». Definisjonen anerkjenner mobbingens eksistens i barnehagene.

Gjennom medier, barnehager og styringsdokumenter har temaet kommet tydeligere frem i dagens samfunn. Det har resultert i at mobbing har kommet inn som et begrep i rammeplanen. Til tross for større fokus og utvidet kunnskap, har norske barnehager et forbedringspotensial. Begrepet er fremdeles ganske nytt i barnehagehverdagen – noe som medfører variert grad av kompetanse. Forklaringen til dette kan være at mobbing får ulik plass i barnehagene. Noen barnehager jobber aktivt med problemet, andre barnehager jobber mer med andre temaer. Mange barnehager har blant annet utarbeidet egne handlingsplaner mot mobbing, men ikke alle. Jeg mener disse fakta underbygger mitt budskap om at vi har et stort behov for nasjonale retningslinjer om hvordan vi skal handle og håndtere mobbing. Vi trenger en mobbelov som alle barnehager kan forholde seg til – en grunnmur som skaper felles grunnlag, forståelse og mål. Ledere må gå foran og ta ansvar – de må være gode rollemodeller og inkludere hele barnehagepersonalet til å bidra med å se, lytte til og observere eventuelle situasjoner som kan utvikle seg til å bli mobbing.

Skolen har nylig fått sin egen mobbelov på nasjonalt nivå, men hvor er barnehagen sin? Her kan vi trekke paralleller med mandatet som sier at barnehagen skal endres i takt med samfunnet. Derfor bør også kompetanse og kunnskapsprioriteringer om temaet få en større plass i alle barnehager.

Til slutt vil jeg kommentere – nå må det handles. Barneombudet henvendte seg (jan 2018) til Kunnskaps- og integreringsdepartementet, og uttrykte et stort ønske om å etablere en mobbelov for barnehagebarn. Forespørselen er dermed sendt, men det gjenstår å se om behovet fremstilles. En mobbelov setter større krav til kompetanse, tiltak og forebygging. Økt kompetanse medfører økt kvalitet, og økt kvalitet medfører en tryggere barnehagehverdag for alle barn i barnehagen. At et barn opplever å bli mobbet i barnehagen er ett barn for mye. Vi må få en mobbelov som skaper tydeligere retningslinjer, og lovfester retten til et trygt barnehagemiljø for alle barn.

Debatt

Til toppen