–Barnehagefaglig kompetanse hos barnehageeier bør lovfestes

Vi er glade for at forslaget til ny rammeplan for barnehagen har tatt inn barnehagelovens forpliktelse om at barnehageeier har ansvar for å drive barnehager med god kvalitet. For oss handler kvalitet i barnehagen først og fremst om at alle barn får et godt pedagogisk tilbud. Det handler også om at vi som eiere tilrettelegger for at våre ansatte har rammevilkår og mulighet til å oppfylle det mandatet de er gitt i lov og rammeplan. Dette krever imidlertid at vi som eiere har solid barnehagefaglig kompetanse. Vi har derfor spilt inn i vårt høringssvar til ny rammeplan at det er nødvendig å lovfeste et krav om barnehagefaglig kompetanse hos barnehageeier. Ikke alle kommuner eller private eiere har slik kompetanse.

Førsteamanuensis Anne Greve hevdet nylig i en kronikk at forslaget til ny rammeplan er en gavepakke til kommersielle aktører/barnehageeiere og at det med utkast til ny rammeplan åpnes for at eiere kan få full styringsrett når det gjelder metoder og verktøy i barnehagene. Hun sier videre at det ikke er rart at mange private eiere i sine høringssvar omfavner dette, og hun setter dette opp mot barnehagelærernes kunnskap når det gjelder egen barnehage og barnegruppe.

Vi i Espira setter våre 2500 barnehagelærere og ansattes kompetanse svært høyt. Som eiere har vi solid barnehagekompetanse, og vi er også aktive eiere som følger opp våre ansatte og det pedagogiske arbeidet i våre nærmere hundre barnehager. Vi er særlig opptatt av at alle våre barnehager skal jobbe systematisk og helhetlig med oppgaver som er hjemlet i lovverk og rammeplanen.

Anne Greve ønsker seg et skille mellom juridisk ansvar og pedagogisk ansvar. Vi har vansker med å se at ikke eier skal ha et helhetlig ansvar for kvaliteten, når rammene for det pedagogiske arbeidet er hjemlet i Barnehageloven og Rammeplanen.

Hvis for eksempel en av våre barnehager velger å bruke metoder på et område som vi som barnehageeiere ikke mener er innenfor vårt oppdrag i lov og rammeplan, hvordan kan vi da som juridisk ansvarlige forholde oss til barnehagens selvstendige pedagogiske ansvar? Hvis vi som juridisk ansvarlige for kvaliteten ikke skal kunne si at enkelte kompetansetiltak er obligatoriske, hvordan skal vi da kunne sikre at alle ansatte innehar nødvendig kunnskap?

Et konkret eksempel fra vår virksomhet er at vi nylig har organisert obligatoriske samlinger om «Vold og seksuelle overgrep» for alle våre barnehager. Som eiere er det viktig for oss å sikre at alle våre styrere har nødvendig kompetanse på dette viktige feltet. I tillegg har vi felles rutiner på dette feltet for alle våre ansatte.  Hvis en av våre barnehager ser dette som bortkastet, og begrunner det med at de har pedagogisk ansvar, hva ville veid tyngst? Det juridiske ansvaret eller det pedagogiske ansvaret?

Som Anne Greve påpeker er det vanskelig å måle kvalitet i det pedagogiske arbeidet. Derfor ligger vår kvalitetssikring først og fremst i at våre ansatte har god kunnskap både om barn og barnehage generelt, og om egen barnehage og barna som går der. Som eiere har vi også noen systemer og overordnede rammer for hvordan vi følger opp våre barnehager. Vi detaljstyrer ikke barnehagene våre, og vi pålegger heller ikke bruk av helt spesifikke metoder, eller kartleggingstester. Detaljstyring fra eier vil faktisk stå i motstrid til flere formuleringer i forslaget til ny rammeplan, for eksempel slik barns rett til medvirkning er presisert. Slik fungerer også rammeplanen som en skanse mot ukloke eiere som strekker seg for langt inn i styringen av det pedagogiske tilbudet. Vi vil imidlertid ha mulighet til å gå inn og veilede bort fra ukloke valg, som det også finnes eksempler på. Og vi vil ha mulighet til å systematisk  følge opp våre barnehager der det er behov for det.