Professor Pål Lagestad og stipendiat Karin Kippe ved Nord universitet forsker på barns fysiske aktivitet i barnehagen.
Professor Pål Lagestad og stipendiat Karin Kippe ved Nord universitet forsker på barns fysiske aktivitet i barnehagen. (Foto: Bjørnar Olav Leknes)

Avdekker store forskjeller på hvor aktive barna er i barnehagen

En stor del av barnas fysiske aktivitet skjer i barnehagen, men forskjellen mellom de som er minst og mest aktive er store, viser en fersk studie. – Dette bør være en vekker for de som styrer barnehagepolitikken, fordi fysisk aktivitet i barnehagealder er svært viktig for barns helse, sier forskerne.

En ny studie understreker barnehagens betydning for å utjevne forskjeller på barns aktivitetsnivå. 

Anbefalingen fra WHO er 60 minutter fysisk aktivitet om dagen. Da studien sammenlignet hvor aktive barna var på fritiden og i barnehagen, oppnådde bare rundt fem prosent av barna det anbefalte nivået på fritiden, mens 40 prosent oppnådde det anbefalte nivået mens de var i barnehagen.

– I barnehagen med lavest aktivitetsgrad har barna bare 44 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå, mens i barnehagen med høyest aktivitetsgrad har barna 77 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå, sier stipendiat Karin Kippe ved Nord universitet.

Hun har gjennomført studien som en del av sitt doktorgradsprosjekt, under veiledning av professor Pål Arild Lagestad.  

– Det er et stort prosjekt som foreløpig har arbeidstittelen barnehagens rolle for fire- til seksåringers fysiske aktivitet. Der ser vi på om det er forskjeller i barnas aktivitetsnivå på fritiden, og om disse forskjellene kan utjevnes når de er i barnehagen. Vi ser også på sammenhengen mellom barnehageansattes og barnas fysiske aktivitetsgrad, og hva som gjør at noen barnehager skaper mer fysisk aktivitet for barna enn andre barnehager, sier Kippe, som fram til nå har publisert to av i alt fire artikler fra doktorgradsprosjektet. 

Studien er tidligere omtalt på forskning.no

Les mer om studien på hjemmesidene til Nord universitet

Målte også de ansatte

Studien omfatter 13 ordinære barnehager i Trøndelag, både kommunale og private. Gjennom en periode på en uke ble den fysiske aktiviteten til både barna og de ansatte målt ved hjelp av et akselerometer, som festes på hoften og ikke tas av i løpet av måleperioden.

Undersøkelsen omfatter i alt 240 barn og 72 ansatte. Etter at den kvantitative delen av undersøkelsen var gjennomført, ble det blant annet gjort intervjuer med de barnehagene som var minst og mest aktive. 

I studien oppnådde 84 prosent av barna WHOs anbefalinger for fysisk aktivitet. 

Studien viser videre at guttene har et høyere aktivitetsnivå enn jentene, selv om denne forskjellen ikke var stor.

– Jentene hadde 55 minutter daglig med moderat eller høyt intensitetsnivå, mens guttene hadde 62 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå mens de var i barnehagen, sier Kippe.

I studien kom det ikke fram forskjeller i aktivitetsnivået på fritiden mellom barn fra ulike barnehager. Foreldrenes inntekt og utdanning hadde heller ikke innvirkning.

Det som derimot hadde stor betydning, var aktiviteten i barnehagen. 

– Det er gjort flere studier innen det samme området den siste tiden. Det som er spesielt med denne studien, er at vi også har undersøkt aktivitetsnivået til de aktuelle ansatte i de samme barnehagene. Det er en dimensjon denne studien bidrar med, sier Kippe. 

Barnehage.no har tidligere omtalt en kartlegging gjort av Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) av hvor fysisk aktive barna er i barnehager i Sandefjord. Nylig kom også resultatene fra den så langt største kartleggingen av barnehagebarns fysiske aktivtet i Norge, en studie gjort på i alt 1300 barn i Sogn og Fjordane i regi av Høgskulen på Vestlandet. Der kom det fram at bare litt over halvparten av barna var så aktive som Helsedirektoratet mener de burde, ifølge en sak i NRK. 

Stor forskjell mellom barnehagene

Som også tidligere undersøkelser har vist, skjer mesteparten av den fysiske aktiviteten til barna på dagtid - og for de fleste mens de er i barnehagen. 

Men det er stor forskjell på hvordan barnehagene jobber med tematikken. I intervjuene kom forskerne nærmere politikk og praksis i begge ender av skalaen. 

– Hvor aktive barna er, handler om barnehagens fokus. Blant de barnehagene der barna er minst aktive, er aktiviteten mer tilfeldig. De har gjerne et mer spontant og personavhengig forhold til fysisk aktivitet. Det er ikke en innarbeidet rutine, sier Kippe, før hun fortsetter: 

– I barnehagene der barna er mest aktive, er det motsatt. Der er det gjerne en innarbeidet kultur for at slik gjør vi det hos oss. De har rutiner og en måte å tenke på som gjør at barna blir mer fysisk aktive. Ser man dette opp mot resultatene i Børhaug-rapporten, som peker veldig på at man må ha en mer intensjonal pedagogikk, kan man kanskje si at man må pushe de inaktive barna litt mer. Gjør man ikke det, vil de velge det bort, sier Kippe. 

Hun er klar over at hun pirker borti flere områder mange har sterke meninger om, som barns rett til medbestemmelse, og retten til å leke fritt. 

Det kan være en litt skummel tanke å bryte opp barn som leker godt sammen

– Det kan være en litt skummel tanke å bryte opp barn som leker godt sammen. I de barnehagene med minst fysisk aktivitet, vektlegger man også gjerne sosial kompetanse og barns rett til å bestemme selv. Men i de barnehagene der barna er mest aktive, sikrer de ansatte at alle barna deltar. Det kan ofte være slik at det ser ut som at alle barna er aktive, men så er det alltid noen som ikke deltar. De som har fokus på dette, har et ekstra blikk på disse barna; de barna som ikke har den indre driven til å være aktive. 

Studien viser også at hvor fysisk aktive barna er, ikke er avhengig av enkeltansatte. 

– Det er ikke den enkelte ansatte som gir utslag, men det gjennomsnittlige aktivitetsnivået til de ansatte. De som har et høyt gjennomsnittlig aktivitetsnivå er gjerne mer ; de er mye på tur, de organiserer aktiviteter og sørger for at barna er i aktivitet gjennom dagen.  

– Bør være en vekker

Kippe mener resultatene fra studien bør være en vekker for de som styrer barnehagepolitikken, og understreker betydningen fysisk aktivitet i barnehagealder har for barns helse. To tredjedeler av barns fysiske aktivitet skjer i barnehagen.

– Skal barna være nok fysisk aktive, må det ligge inne i planene til barnehagen, og jobbes med. Det kan ikke være personavhengig, som at det avhenger av at en av de ansatte har lyst til å spille litt ball en dag, sier Kippe, som samtidig sier at tematikken kan skape en interessant diskusjon om hva som menes med å organisere mer fysisk aktivitet. 

– Det er ikke snakk om å organisere fire ganger fire-intervaller på idrettsbanen. Det kan like gjerne handle om å organisere den fysiske aktiviteten som en del av annen aktivitet. Unger har behov for å være i bevegelse, sier hun. 

Debatt

Til toppen