Professor Eivind Aadland har i mange år forsket på barn og fysisk aktivitet.
Forskning
Professor Eivind Aadland har i mange år forsket på barn og fysisk aktivitet. (Illustrasjon: Liia Galimzianova/Privat)

Har søkt om over 40 millioner kroner – vil gi barna den optimale starten

– Kan vi koble fysisk aktivitet og læring har vi mulighet for å gi ungene den optimale starten, sier professor Eivind Aadland.

Han har allerede gjennomført tidenes største kartlegging av barnehagebarns fysiske aktivitet. Nå vil professor Eivind Aadland forske videre – med sikte på å integrere enda mer aktivitet i barnehagebarnas hverdag. 

– Dette handler til syvende og sist om folkehelse, med utgangspunkt i at det er bra med mer fysisk aktivitet. Studier har vist at det også er bra for både den motoriske og kognitive utviklingen. Kan vi koble fysisk aktivitet og læring, har vi mulighet for å gi ungene den optimale starten.

Lite forskning i Skandinavia

I det planlagte forskningsprosjektet Active Learning Norwegian Preschool(er)s (ACT-NOW) er målet å utvikle gode modeller for mer fysisk aktivitet i barnehagen. Prosjektet skal bygge videre på resultatene fra The Sogn og Fjordane Preschool Physical Activity Study (PRESPAS), som ble gjennomført barnehageåret 2015-16, og undersøkte det fysiske aktivitetsnivået hos 3-5 år gamle barnehagebarn i Sogn og Fjordane. 

– Nasjonale kartleggingstudier på 6-, 9- og 15-åringer viser at aktivitetsnivået er høyest hos seksåringene, mens det faller med 21 prosent til barna er ni år gamle, og videre med 40 prosent til barna er 15. Dette stemmer godt overens med internasjonale studier, som tyder på at barn blir stadig mer aktive gjennom årene i barnehage, mens aktiviteten går ned så snart de begynner på skolen, sier Aadland, og legger til: 

– Mesteparten av denne typen forskning er gjort i USA, men det er noen velkjente ulikheter derfra til hit. Det er forsket lite på dette i Skandinavia, og det er en del ting som er spesielle for oss. Derfor blir det viktig å se på Norge. 

Søkt om over 40 millioner

Aadland leder forskningsgruppa Fysisk aktivitet og folkehelse ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet. Han er ansatt ved Institutt for idrett, kosthold og naturfag ved campus Sogndal, og har gjennom en årrekke forsket på effekten av barns fysiske aktivitet. 

– ACT-NOW-prosjektet er under utvikling, og vi har nylig søkt om midler fra Forskningsrådet. Det er en stor studie som inkluderer mer enn 100 barnehager og 2000 barnehagebarn på Vestlandet. Hvis vi får midler, håper vi å kunne starte opp om et år, sier Aadland, og legger til at prosjektet har søkt om litt over 40 millioner kroner. 

Målet er å øke aktivitetsnivået til barna allerede før de begynner på skolen, slik at de har det best mulige utgangspunktet for et fysisk aktivt liv og optimal utvikling.

– Vi trenger litt tid, og vi vil ikke være ferdige før i 2022, gitt at vi får mulighet til å sette i gang. 

I prosjektet skal barna følges over tid, og forskerteamet skal gå enda grundigere inn i konkret hva som gjøres i barnehagen. 

– Målet er å øke aktivitetsnivået til barna allerede før de begynner på skolen, slik at de har det best mulige utgangspunktet for et fysisk aktivt liv og optimal utvikling. 

Mangler kompetanse

Noe vet forskerne fra før. 

– Studier som er gjort internasjonalt viser at hvis det er eksperter som kommer utenfra for å gjennomføre tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i barnehagen, har det en god men kortvarig effekt. Samtidig viser det seg at når de som jobber i barnehagen selv gjennomfører slike tiltak, virker det dårlig. Det er et veldig tydelig mønster, både når det kommer til fysisk aktivitet og motorikk. Det får oss til å tenke: Hva er det som ligger bak? sier professoren, og svarer selv delvis på spørsmålet: 

– Det handler hovedsakelig om mangel på kompetanse. Å gjennomføre en slik intervensjon over tid, krever at man har kunnskap og kapasitet til å få med seg alle. Det kan være vanskelig å gjennomføre i et lengre perspektiv, sier han, før han slår fast: 

– Kompetanse på fysisk aktivitet i barnehagen er generelt en utfordring i sektoren. 

Verktøykasse

Målet med ACT-NOW er nettopp å utvikle bedre kompetanse på området - med sikte på å utvikle en verktøykasse som vil gjøre det enklere for barnehager å endre måten de jobber på. 

– Vi gjør ikke dette fordi barnehagene er spesielt dårlige på dette, men det er et potensial for forbedring. 

Aadland viser til tidligere forskning i Active Smarter Kids-studien, der temaet var fysisk aktivitet blant barn i skolealder. 

– Der så vi blant annet at de 33 prosentene som gjorde det dårligst i matte, hadde en positiv effekt når mengden fysisk aktivitet økte. Vi vet jo at fysisk aktivitet er gunstig blant annet for den psykiske helsen og forebygging av demens blant voksne. Da er det logisk å tenke at det har en effekt også når det kommer til barna, blant annet når det gjelder konsentrasjon og kognitive evner. 

Avhengig av god dialog

I planene ligger det å utvikle gode modeller for kompetanseutvikling for hele gruppen ansatte i barnehagene. 

– Livsmestring og helse er kommet inn som en egen del av rammeplanen for barnehager. Da er det et poeng å sørge for at de ansatte er best mulig rustet så tidlig som mulig. Prosjektet har ulike deler, men en viktig del av tiltaket er en videreutdanning der man kobler fysisk aktivitet opp mot læring og utvikling på en god måte, sier professoren. 

Han er også klar på at hvis et slikt prosjekt skal lykkes i det lange løp er man avhengig av godt samarbeid med barnehagene. 

– Barnehagene er ulike med tanke på uteområder, utstyr, klima, kompetanse i personalgruppen og barnas forutsetninger, derfor er vi avhengig av en tett dialog. Anbefalingen er 60 minutter med aktivitet daglig. Så er spørsmålet; Hvordan skal man oppnå dette? Vi har ikke noe ferdig konsept, men vil jobbe med å gi barnehagene noen gode verktøy, avslutter Eivind Aadland. 

DETTE SIER RAMMEPLANEN OM LIVSMESTRING OG HELSE

  • Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.
  • Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapping i løpet av barnehagedagen.
  • Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner.
  • Gjennom den daglige og nære kontakten med barna er barnehagen i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barnas omsorgs- og livssituasjon. Personalet skal ha et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan forebygges og oppdages. Personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet, jf. barnehageloven § 22.

Debatt

Til toppen