Leder for ekspertutvalget Kjetil Børhaug overleverte i dag rapporten om barnehagelærerens rolle til kunnskapsminister Jan Tore Sanner.
Leder for ekspertutvalget Kjetil Børhaug overleverte i dag rapporten om barnehagelærerens rolle til kunnskapsminister Jan Tore Sanner. (Foto: Silje Wiken Sandgrind)

Ny rapport: Reiser kritiske spørsmål rundt flere sider av barnehagelærerollen

I en 312 sider lang ny rapport har ekspertgruppen gått grundig inn i barnehagelærerens rolle. Krav om at barnehagestyrere må ha mastergrad og barnehageeiere barnefaglig kompetanse, karakteren 3 i norsk for å komme inn på utdanningen og styrket pedagognorm er noen av forslagene.

I fjor sommer nedsatte regjeringen en ekspertgruppe for å skaffe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og en forståelse av barnehagelærerrollen.

Ekspertgruppen har sett på hva slags kunnskap som finnes på barnehageområdet, og særlig på forskning som har betydning for den videre utviklingen av barnehagelærerprofesjonen. Rapporten ser også på ledelse og styring i barnehagesektoren, på profesjonell yrkesutøvelse og på barnehagelærerutdanningen.

– Jeg er glad for at vi har fått tydeliggjort at barnehagelæreren har et veldig sammensatt ansvar og at de står overfor veldig faglig krevende oppgaver, sa leder for ekspertgruppa Kjetil Børhaug etter at han hadde lagt frem rapporten.

Les hele rapporten her.

Både givende og overveldende

– Vi har gjort mye for å styrke kvaliteten i barnehagen. Vi har fastsatt en bemanningsnorm med klare krav til antall voksne i barnehagen. Vi har mål om flere barnehagelærere med masterkompetanse og satser på kompetansetiltak som løfter hele personalet. Vi har også fastsatt en ny rammeplan som bidrar til å tydeliggjøre hvilke forpliktelser barnehagen og personalet har for at barna skal bli godt ivaretatt. Nå skal vi sette oss grundig inn i rapporten fra utvalget og ta med oss innspillene i det videre arbeidet med å heve kvaliteten i barnehagen, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H), som i dag fikk overlevert rapporten fra leder for ekspertgruppa Kjetil Børhaug.

FAKTA Ekspertgruppens mandat

I fjor sommer nedsatte regjeringen en ekspertgruppe som har fått i oppdrag å beskrive, tydeliggjøre og analysere hvordan barnehagelærerrollen utøves, både i det pedagogiske arbeidet med barna og i ledelse og veiledning av de andre ansatte i barnehagen.

Gruppen skal også gi råd om hvordan profesjonen og utdanning kan videreutvikles for å sikre høy kvalitet i fremtidens barnehager.

Gruppen skal skaffe et kunnskapsgrunnlag som øker forståelsen for barnehagelærerens rolle og profesjonsfellesskap. Også styrerens rolle og betydning for det pedagogiske arbeidet vil bli vurdert.

– Ekspertgruppen som har jobbet med barnehagelærerrollen har sett det som en hovedoppgave å synliggjøre barnehagelæreren. Det har vært en givende og overveldende oppgave. Givende fordi barnehagelæreren er viktig, overveldende fordi kunnskapstilfanget er så mangfoldig i metoder og begrepsbruk og fordi mye av det som skrives om barnehagelærerne er normativt. Å yte rettferdighet til alle bidrag og å sette det sammen i en konsistent analyse er krevende, og måten vi har gjort det på kan helt sikkert kritiseres. Det er også som det skal være, en slik tekst er et steg på veien, skriver ekspertutvalget i sin innledning.

Rapporten er omfattende, på i alt 312 sider, går bredt ut - og reiser samtidig en rekke kritiske spørsmål. 

– Pedagognormen må styrkes

Ekspertgruppen peker på pedagognormen og at den har reist spørsmål om hierarkiet i barnehagen:

– Pedagognormen ikke bare er en norm om forholdstall. Det er også en norm om at en pedagogisk leder skal være leder for og ha ansvar for en definert gruppe barn og for de assistenter og fagarbeidere og andre som er involvert i arbeidet med disse barna. Klargjøring av hvem som har ansvaret for de ulike barna i hverdagen er et viktig prinsipp. Når pedagogisk leder slik blir definert ved å knyttes til en barnegruppe, som er noe mindre enn mange avdelinger har vært, betyr det at det er lite regulert hvordan organiseringen skal være på nivået over den pedagogiske lederen, skriver utvalget, og mener det vil være nærliggende å gruppere barnegrupper og pedagogiske ledere sammen i en form for team eller avdelinger.

Ekspertgruppen tar også til orde for at pedagognormen må styrkes, og bør samordnes med bemanningsnormen.

– Pedagognormen må presiseres til et krav om at den skal være operativ det meste av dagen.

– Eier bør ha barnefaglig kompetanse

Eierne tar i mange tilfeller en stor del av ansvaret for det faglige i sine barnehager. Det må derfor legges til grunn at eier må ha barnehagefaglig kompetanse og kapasitet til å fylle sin rolle, står det i rapporten, og videre at kommunen bør ha ansvar for å organisere et støttende samarbeid i de tilfellene der dette ikke er oppfylt.

Rapporten sier også noe om sammenhengen mellom karriereveien for barnehagelæreren i sammenheng med ledelsesstrukturen - og faglige spesialister. 

– Men det er et stort spørsmål om det er ønskelig med et slikt faglærersystem, det kommer lett i konflikt med den helhetlige pedagogiske tradisjonen, med barns behov for stabil tilknytning og med behovet for klart definert ansvar for barn.

Rapporten peker også på at barnehagelærere som tar videreutdanning, i alle fall på masternivå, bør få en lønnsuttelling for det, og gjerne også en noe annerledes stillingstittel. Barnehagelektor og barnehagelærer med opprykk er ord som virker noe fremmede, men som antyder hva det kan være tale om. Ekspertutvalget mener også det bør være et krav til styrere om å ha en mastergrad. 

De peker også på det store ansvaret som ligger på mange barnehagestyrere: 

–  Som pekt på har norsk barnehage på mange måter fått de tydelige lederne man har ønsket seg. Styrerne tar et overordnet ansvar både internt og mot omgivelsene i stor grad. Mye tyder på at styrerne er overbelastet, og at dette er en rolle der forventningene går utover det man som en person kan makte, står det i rapporten, som forøvrig også mener det må være en styrer i hver barnehage.

Spenning mellom offentlige og private

Rapporten peker på særlig tre områder i forvaltningsstrukturen som kjennetegnes av flere spenninger - som trolig vil tilta heller enn å forsvinne.

– Det er for det første en tiltagende spenning mellom de statlige ambisjonene om profesjonell utvikling og kvalitet og kommunenes kapasitet til å bidra lokalt overfor barnehagene, selv om interkommunalt samarbeid kan være nyttig mange steder. Kommunens ansvar som rådgiver overfor de private blir problematisk når de største private aktørene har betydelig større faglige og juridiske ressurser på barnehagefeltet enn mange kommuner har.

– For det andre, kommunen har en rolle som tilsynsmyndighet overfor de private. På den ene siden er disse private for store og ressurssterke, noe som gjør det utfordrende for mindre kommuner å ha en meningsfull tilsynsrolle overfor dem. På den annen side er det betydelige legitimitetsproblemer knyttet til tilsynet fordi kommunen også er konkurrent mange steder.

– For det tredje, kommunene har begrensede organisatoriske og legale virkemidler for å involvere de private i den samordningen som statlig politikk legger opp til.

Utvalget tar til orde for at kommunen må ha en lovhjemmel som sikrer en samordning på tvers av eierskap, men at dette må utredes nærmere. De viser også til at det er uheldig at tilsynet ligger hos den største barnehageeieren i en konkurransesituasjon. 

– Det er usikkert om alle kommunene har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til tilsyn. Der er også betydelige legitimitetsproblemer ved tilsynet. Det bør derfor utredes nærmere om tilsynet kan bli et fylkesansvar i større grad. På en måte de færreste forutså har deler av den private siden vokst ut av det kommunale myndighetsansvaret, først og fremst der de private integreres tett i sin eierorganisasjon, som har egne kompetansetiltak og pedagogiske programmer. De lar seg vanskelig samordne av mange kommuner og de lar seg vanskelig føre tilsyn med av konkurrenten, heter det i rapporten, som også sier noe om eierstruktur:

– Det er lite trolig at utviklingen i retning større barnehager inkorporert i eierorganisasjonen vil reverseres. Men av hensyn til variasjon og lokaltilpassing er det ønskelig at det fremdeles vil være rom for små enheter og små eiere. Et kommunalt ansvar for å inngå samarbeidsavtaler med enkeltstående private barnehager bør derfor utredes, mener ekspertgruppen.

Tilbake til førskolelærerutdanningen? 

Rapporten er svært kritisk til barnehagelærerutdanningen, og mener den har beveget seg i retning av tydeligere praksisorientering, og svakere akademisk tilnærming.

– En styrking av barnehagelærerutdanningen bør ha utvikling av både teoretiske perspektiver og praktisk så vel som integrasjon av ulike fagkomponenter som grunnlag. Barnehagepedagogikken er basert på en helhetlig pedagogisk tilnærming der faglig innhold, lek, læring og omsorg ses i sammenheng. Denne integrasjonen må tydeliggjøres i forskriften for barnehagelærerutdanning. Det er behov for en begrepsmessig avklaring av kjernen i barnehagelærernes profesjonelle praksis og å styrke arbeidet med å utvikle felles teoretiske perspektiver i hele utdanningen, heter det i rapporten, som tar til orde for å gjennomføre en kritisk vurdering av hele utdanningen. 

– Ekspertgruppen er åpne for det relativt dramatiske alternative å gå tilbake til fagstrukturen i den tidligere førskolelærerutdanningen, samtidig som andre alternativer også er mulig, heter det i rapporten. 

De mener også flere områder i utdanningen må styrkes. De peker også på at inntakskravene er lave, noe som blant annet kan medføre dårlige språkkunnskaper. 

– Språklig kompetanse er særlig vesentlig. Det bør settes et minimumskrav til karakteren 3 i norsk.

Barnehageforskningen får stryk

Ekspertgruppen gir nærmest strykkarakter til forskningen på barnehage.

– Det trengs en bredere forskning på barnehagen enn småskalastudiene, og som inngår i forskningsprogrammer over lengre tid. Vi vil vektlegge at det trengs både kvalitativt og kvantitativt orientert forskning, kommer det fram i rapporten.

– Det er vanskelig å prioritere, men mangelen på innsikt i helt sentrale sider ved praksis, for eksempel omsorg, relasjonsarbeid og fagområdene synes svært uheldig. Vi vet heller ikke stort om de tverrfaglige kunnskapsområdene i utdanningen, kommer det fram io rapporten, som også peker på at vi vet for lite om kvalitetsforskjeller i forskningsmiljøene i barnehagelærerutdanningen i dag.

– Ekspertgruppen mener derfor at det er behov for å evaluere forskningskompetansen og forskningskapasiteten i BLU institusjonene nærmere. Det er lite komparativ forskning på barnehage. Dette er en mangel ved barnehageforskningen. Hvordan den forskningen som gjøres tilbakeføres til praksisfeltet er også et viktig spørsmål. Gode publiserings- og formidlingskanaler er en viktig oppgave.

Om det helhetlige pedagogiske arbeidet

I rapporten kommer de med noen klare punkter som tar sikte på å styrke arbeidet med den helhetlige pedagogikken, fordi: 

Pedagogisk arbeid med barn beveger seg i et spenningsfelt. Ekspertgruppens vurdering er at i møte med disse spenningene er god profesjonsutøvelse i stor grad å være oppmerksom på de spenningene egen praksis står i og å være i stand til kontinuerlig å utøve et skjønn om hvordan ulike elementer skal vektlegges uten at det blir ensidig. Ekspertgruppen ser det videre slik at den helhetlige pedagogikken har bred oppslutning. Den bør derfor også i fremtiden være en ramme for den pedagogiske praksisen. Men den er i seg selv en tvetydig størrelse, og den trenger videre utvikling og klargjøring. Forskningen tyder på at den helhetlige pedagogikken kan tendere noe langt i retning av det fleksible og umiddelbare, og mot det individuelle. Den helhetlige tilnærmingen bør derfor styrkes og tilføres noen elementer som kan gjøre den mer intendert og systematisk. 

Her er de klare rådene fra ekspertutvalget: 

Barnehagedidaktisk intensjon. For å gjennomføre aktiviteter på en helhetlig, integrert og intendert måte kreves det at barnehagelæreren tydeliggjør sine intensjoner i forhold til hva det pedagogiske arbeidet skal bidra til.

Inkludering og medvirkning. God profesjonsutøvelse tar hensyn til at planlegging og struktur er forutsetninger for medvirkning og for barns demokratierfaringer. Når barnehagelæreren og barna er sammen om et innhold kan det styrke barns muligheter til sosial deltakelse dersom anerkjennelse legges til grunn for relasjonen. Når alle barn får delta ut fra egne forutsetninger styrkes inkludering. Det planlagte og strukturerte blir et grunnlag for det spontane og fleksible.

Utvikling og aldersdifferensiering. Den helhetlige og integrerte pedagogikken er grunnlag for barns allsidige utvikling. Når nesten alle barn går i barnehage betyr det at didaktisk intensjon også må ta hensyn til hvordan barn på ulike alderstrinn lærer og hvordan barnehagelæreren på best mulig måte kan støtte barns utviklingsforløp.

Gruppeorientering. Gruppeorientering innebærer at barnehagelæreren gjør gruppefellesskapet til en sentral læringsbetingelse. Et læringssyn som vektlegger at læring skjer gjennom kommunikasjon, deltakelse og samhandling i gruppefellesskapet løfter fram betydningen av hvordan barn kan være ressurser for hverandre og hvordan barnehagelæreren tar i bruk barns ressurser, støtter jevnaldringsrelasjoner, kobler barns innspill til hverandre og oppmuntrer barna til å samarbeide om et felles innhold.

Læringsorientert gruppeorganisering. Læringsorientert gruppeorganisering henviser til måten barnegruppen organiseres for å skape betingelser for barns lek og læringspotensial. I en læringsorientert organisering organiseres aktiviteter og grupper ut fra barnas interesser og læringens innhold skapes som følge av kommunikasjon og samhandling mellom barn og voksne.

Utforskende pedagogikk. En videreutvikling av det utforskende elementet i pedagogisk arbeid handler ikke bare om at temaene som jobbes med kun blir en bekreftelse av fagområdene. Prosjektarbeid som en videreføring av temaarbeid forsterker en undersøkende tilnærming. Her har barnehagelæreren en sentral rolle i å lage hypoteser og problemsstillinger basert på barns innspill som kan fremme nysgjerrighet, undring og utforskning som gir det pedagogiske prosjektet mulige utviklingsretninger.

Lekorientering. Lekorientering tar utgangspunkt i at barnehagelæreren er både fysisk og oppmerksomt tilstede i barns lek, har oversikt over hva som skjer og kan vurdere sin rolle og involvering i leken. Lekorientering retter oppmerksomhet mot barns meningsskaping og lekeprosesser, og hvordan barnehagelæreren kan støtte barn i lek, enten det handler om å støtte barn i å være sammen med andre barn i lek, eller om det er å skape interesse hos barn mot et innhold som kan støtte barna i få mangfoldige og rike erfaringer.

Det fysiske læringsmiljøet. Det fysiske miljøet er et uttrykk for en helhetlig og integrert pedagogikk da det skaper bestemte vilkår for barnas trivsel og allsidige utvikling. Barnehagelæreren må organisere det fysiske miljøet på måter som kan realisere pedagogiske intensjoner med utgangspunkt i hvordan det fysiske miljøet og barna samspiller.

Dokumentasjon og vurdering. Dokumentasjon og vurdering gir grunnlag for systematikk i arbeidet og for sammenhengen mellom det pedagogiske læringsmiljøet og barnas trivsel og allsidige utvikling. Hensikten er derfor ikke først og fremst å vurdere enkeltbarn.

Medlemmene i ekspertgruppa

Professor Kjetil Børhaug ved Universitetet i Bergen er leder for ekspertgruppen.

De øvrige medlemmene er:

  • Førsteamanuensis Gerd Sylvi Steinnes, Høgskolen i Volda
  • Professor Thomas Moser, Høgskolen i Sørøst-Norge, Institutt for pedagogikk, Campus Vestfold
  • Professor Anton Havnes, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Førstelektor Anne Myrstad, Universitetet i Tromsø, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning
  • Førstelektor Kari Hoås Moen, Høgskolen Dronning Mauds Minne
  • Instituttleder Hege Fimreite, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for barnehagelærer­utdanning i Sogndal
  • Daglig leder Øivind Hornslien, Betha Thorsen Kanvas-barnehage i Oslo
  • Avdelingsleder Helene Berntsen Brennås, Nardosletta barnehager i Trondheim

Debatt

Til toppen