– Vi ser på effekten av å sette inn vikar én dag i uken, 7,5
timer, samtidig som to pedagoger fra hver sin avdeling avvikler fire timer
plantid hver, forklarer Winnie Mowinckel.
Hun er styrer i Myklaberget barnehage, én av fire barnehager
samorganisert med lederteam under den kommunale virksomheten Gandsfjord
barnehagene i Sandnes.
– Vi ønsker gode folk som trives og er tilstede, og vil
ruste oss for framtidens barnehage. Dette er et forsøk på å være litt i forkant,
sier hun.
Ja takk, men …
Bekymringer rundt bemanningen er et stadig tilbakevendende tema
i norske barnehager. I senere tid aktualisert i forbindelse med stadig forsterkede
politiske ambisjoner knyttet til økt pedagogtetthet.
– Målet har vært 50 prosent barnehagelærere. I den siste
strategien er det satt opp til 60 prosent i 2030. Det innebærer økt plantid, og
mindre tid sammen med barna. Noe mange ser som bekymringsverdig. Vi sier ja
takk til flere pedagoger, men det påvirker bemanningen, oppsummerer Mowinckel.
Pedagogiske ledere og barnehagelærere har, som mange som
jobber i barnehage er godt kjent med, tariffestet minimum fire timer plantid
per uke.
Fram til nå har dette blitt løst på ulike måter i Gandsfjord
barnehagene. Noen har foretrukket å gjennomføre plantiden hjemme, noen i
barnehagen. Men i tariffavtalen som gjelder for kommunale barnehager, er ikke
lenger «ubunden plantid» et begrep som benyttes, poengterer Mowinckel.
Så endringsbehov
I barnehagene deres, og i lederteamet som Mowinckel er del
av, så de behov for å gjøre endringer.
– Jeg som leder ser på sykefravær, og stiller spørsmål ved
hva som er årsaken. Noen ganger er det enkelt; arbeidstaker har brukket foten.
Men når folk forteller at de er slitne, og opplever høyt nivå av stress i
arbeidet, må vi se på organiseringen. Hvis ikke kan det gi utslag i trivselen
på jobb, sier hun.
Med bakgrunn i kartlegginger som Utdanningsforbundet og KS
gjennomførte i 2018 og 2019, samt en masteroppgave som ble publisert sommeren
2022, begynte kollegene å se nærmere på og spørre seg hvordan plantiden
fungerte. For pedagoger, assistenter og barne- og ungdomsarbeidere på avdeling.
– Vi diskuterte sammen og prøvde å tenke nye tanker om
hvordan vi kunne løse organiseringen. Så dukket ønsket om å undersøke hvordan
det ville fungere å sette inn vikar en dag i uka, samtidig som to pedagoger
fikk avviklet all sin plantid innen samme tidsperiode i barnehagen, forklarer
Mowinckel.
«Prosjekt plantid»
Dermed var prosessen i gang. Men spørsmålene var flere. Deriblant:
«hva vil det koste?» og «får vi lov av barnehagesjefen?»
– Vi fikk et møte hvor vi presenterte en skisse, og fikk
heldigvis klarsignal for å gjennomføre et pilotprosjekt. Så fra oktober til
januar, forberedte vi «prosjekt plantid», forteller Mowinckel.
Mye vekt ble lagt på informasjon, dialog og medbestemmelse.
– Vi hadde hovedtillitsvalgte inne, vi hadde drøftinger med
pedagogene og vi presenterte planene våre for resten av de ansatte i møte, hvor
de fikk kommet med innspill. Vi involverte også HMS-gruppa og virksomhetens plasstillitsvalgte
for å få så god prosess som mulig. Så da vi skulle gjennomføre, var alt avklart.
Alle kjente til forventningene, og alle kjente til formålet med prosjektet.
Før oppstart av aktiv prosjektperiode, ble det også
gjennomført en kartlegging blant pedagoger og øvrige medarbeidere, bestående av
en ulike rekke spørsmål.
Hovedfunnene
Noe av det som kom fram var at:
- Medarbeidere opplever noe lavere trivsel i sine
arbeidsoppgaver enn pedagogene oppgir at de er med arbeidsoppgaver som faller
innenfor plantiden.
- Pedagogene opplever det som «av-og-til» problematisk å
være fraværende fra avdeling når de gjennomfører plantid.
- Pedagogene blir bare av og til ferdig med påbegynte
oppgaver innenfor plantiden.
- Avbrytelser ved gjennomføring av plantid skjer i større
grad i barnehagen enn hjemme.
- Medarbeidere er mindre fornøyd med dagens organisering av
plantid, sammenlignet med pedagogenes resultat. Men resultatene fra begge
tilsier at det er behov for forbedringer.
- Pedagogene opplever at plantiden er forutsigbar.
Medarbeiderne har en mer variert opplevelse.
Ny kartlegging i mai
– Neste kartlegging er i mai. Da får vi se om vi kan
registrere noen positiv effekt. Samtidig følger vi nøye med på sykefravær, og
der har vi jo sammenligningsgrunnlag fra tidligere år, sier Mowinckel.
Selve gjennomføringsfasen av prosjektet skjer fra uke 5 til
uke 22. Samlede vikarkostnader er grovt kalkulert til 120.000 kroner. Av totalt
17 pedagoger i de fire barnehagene, er det ni som deltar.
– Da vi først presente prosjektet for pedagogene, var det nok
flere som var skeptisk. Dette rokker liksom ved det vi er vant med, og det er
jo de som får størst endringer i arbeidsmetoden sin. Så de stilte litt andre
spørsmål enn de øvrige. Vi har brukt tid og funnet gode retningslinjer, sier
Mowinckel.
For initiativtakerne var det et viktig prinsipp at
deltakelse skulle være frivillig. Til sist var det flere som ga uttrykk for at
de ønsket å være med, enn det var plass til i piloten. Også ellers var
responsen god:
– Blant medarbeiderne var det nesten halleluja-stemning. «Vi
vil ha. Alle vil ha», ler styreren.
Vikar-innspill
De gjennomførte felles forankringsmøte, der alle spørsmål
ble gjennomgått. Som: «Hva hvis vikar blir syk?» «Hva hvis pedagog blir syk?» «Hva
hvis medarbeider blir syk?» Og hvor de prøvde å utvikle en felles forståelse
for rammene.
– Dersom vi gjør det på en måte i en av barnehagene, og tar
en annen vri i en annen, kan vi ikke sammenligne resultatene. Derfor er vi litt
ekstra strenge og firkantede i prosjektperioden. Men vi har opprettet logg inne
på Teams, så hvis noe oppstår og det må gjøres endringer, så blir det
dokumentert, forklarer Mowinckel.
Ett innspill var at det var superviktig å ha samme vikar,
forteller styreren. Noe de ser ut til å få til.
– For at vikaren skal være til hjelp og en ressurs, tror vi på
en måte at det er alfa og omega. Vedkommende skal tross alt hoppe mellom to
avdelinger i løpet av en arbeidsdag, forklarer hun.
Hva med sykdom?
– Hva skjer egentlig hvis noen blir syke? Hvilke rammer
har dere satt?
– Hovedregelen er at hvis vikaren blir syk, så prøver vi å
skaffe ny vikar. Men det er alltid viktig å se helheten på huset. Hvis det er
færre barn enn vanlig noen steder, kan vi løse det uten vikar. I så fall fører
vi i loggen hva som er blitt gjort. Dersom pedagogen kun rekker å gjennomføre
to av fire timer plantid, må leder og pedagog finne tid til å ta igjen de to
timene. Men da skaffer vi ikke ny vikar.
– Hvis pedagogen er syk, så er vedkommende syk den dagen. Da
går leder i dialog om hvilke oppgaver som skulle vært gjort. Er det noe som haster,
eller noe som kan vente? Hva er behovet? Er det et månedsbrev som ikke er
ferdig eller planlegging av foreldresamtaler? Hvis det ikke haster, tar vi det
igjen senere. Eller oppgaver kan delegeres til annen pedagog, fortsetter
Mowinckel.
– Hvis personal på avdelingen blir syk,
prøver vi å få tak i vikar, eller går for andre løsninger.
Bunden plantid
I de fire Gandsfjord-barnehagene er de
totalt 67 ansatte, ledelsen inkludert. Og 231 barn. Selve målet med prosjektet
er å prøve å opprettholde bemanningsnormen i tiden mens plantid gjennomføres,
understreker Mowinckel.
– Gjør dere noen undersøkelse knyttet til
barnas opplevelse av pilotperioden?
– Kartleggingen skjer gjennom ansattes
tilbakemelding, men sammenhengen er der. Hvis de ansatte scorer høyt på
opplevelse av stress, vil jeg si det går direkte ut over barna, svarer styreren.
Uten å forskuttere pilotens utfall, ser hun
gode grunner for å praktisere bunden plantid.
– Hvis pedagog avvikler sin plantid
utenfor barnehagen, og kommer klokken 10 til full barnegruppe, så er det
kanskje tre ansatte på tolv småbarn før den tid. Men vi som ledere kan være med
på å styre dette. Det er ikke et lenger et krav i tariffavtalen at
barnehagelærere skal ha ubunden plantid. I tariffen for PBL-området muligens,
men ikke i vår, sier Mowinckel.
Arbeid og fritid
Selv stiller hun også spørsmål ved om
ikke arbeid 37,5 timer i uken og 7,5 timer om dagen kan være bedre rent
arbeidsmiljømessig enn å samle opp og gjennomføre plantid i helg og på kveld.
– Det å skille mellom jobb og fritid tror
jeg er en positiv ting. Og så er det mange kreative som jobber i barnehage, som
kanskje opplever å få gode ideer på kvelden. Men da går det jo an å lage seg et
lite notat, som man følger opp på jobb neste dag, argumenterer Mowinckel.
– Vi stusser over høyt sykefravær
generelt i barnehagesektoren. Er dette med å påvirke? Jeg vet ikke. Det er nok
mange faktorer som spiller inn. Men hvis vi som ledere kan legge til rette for
at organisatoriske rammer blir best mulig for våre ansatte, vil jeg tro at det
også er helsefremmende, fortsetter hun.
– Det er ikke sånn at vi tror vi sitter
på fasiten, men vi vil prøve noe, og har fått tilbakemelding fra ansatte på at
det er bra. Forhåpentligvis gir prosjektet en god pekepinn på hvordan vi kan
organisere oss framover. Og i så fall ønsker vi å vise det utad, til
politikere, kommuner og andre barnehager.
