Fra hotellbransjen til barnehagefeltet

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

 Å være voksen student i barnehagelærerutdanningen innebærer å stå i et spenn mellom livserfaring, profesjonsutvikling og et arbeidsliv i endring. Denne teksten er en refleksjon over min profesjonelle reise fra hotellbransjen til barnehagefeltet, og hvordan personlige erfaringer, motivasjon og strukturelle forhold har formet min vei inn i pedagogrollen. 

Drømmen om å arbeide med barn har fulgt meg siden barndommen, men livets hendelser førte meg inn i andre yrker. Jeg arbeidet i hotellbransjen i 14 år, parallelt med at jeg fikk egne barn og opplevde både gleder og tap. Tapet av et barn som bare rakk å leve i snaue to måneder, preget meg dypt og bidro til en endret forståelse av hva som er meningsfullt i livet. Etter hvert opplevde jeg at hotellbransjen krevde mer enn jeg hadde kapasitet til å gi, og jeg begynte å søke mot et yrke som kunne gi større mening og samsvar med mine verdier. 

Pandemien i 2020 ble et vendepunkt. Mens store deler av servicebransjen sto i usikkerhet og permitteringer, hadde jeg allerede etablert et lite fotfeste i barnehagesektoren gjennom vikariat i en gardsbarnehage. Dette ga meg en konkret mulighet til å utforske et yrke jeg lenge hadde ønsket å bli en del av. Beslutningen om å si opp en fast stilling etter 14 år var krevende, men med støtte fra min mann valgte jeg å satse fullt på barnehagefeltet. 

Overgangen var preget av både utålmodighet og usikkerhet. Jeg erfarte at det tar tid å få fast tilknytning i sektoren, og jeg stilte meg ofte spørsmål om egen kompetanse og egnethet. Etter hvert fikk jeg først 50 %, deretter ytterligere 50 % stilling, og sto til slutt i full stilling som barne- og ungdomsarbeider. 

Drømmen om fagbrev hadde fulgt meg siden barndommen, og da jeg fikk muligheten til å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, opplevde jeg det som en viktig milepæl. Fagbrevet ga både faglig trygghet og anerkjennelse fra kollegaer, og styrket min profesjonelle identitet. 

Kort tid etter fagbrevet ble jeg spurt om å være konstituert pedagogisk leder. Dette var en rolle jeg tok på stort alvor, både av hensyn til barna, kollegaene og barnehagen som sto i utfordringer knyttet til rekruttering av utdannede pedagoger. Læringskurven var bratt, og jeg erfarte at rollen krevde både faglig kompetanse, relasjonsarbeid og evne til å balansere arbeid og privatliv. 

Jeg opplever at barna «valgte meg», og at det ligger en mening i at jeg endte i barnehagefeltet. Arbeidet gir meg mulighet til å bidra til barns utvikling, trygghet og barndom – noe jeg opplever som dypt meningsfullt. Samtidig har jeg erfart at barnehagehverdagen er hektisk, og at det kan være krevende å finne balansen mellom engasjement og egenomsorg. Kollegers råd om å stoppe opp og puste har vært viktige, men ikke alltid enkle å følge. 

Som tredjeårs ABLU-student kjenner jeg at jeg har en legitim plass i utdanningen. Jeg brenner for barnas barndom og ønsker å bidra til kvalitet og utvikling i barnehagen. Samtidig merker jeg at studiedagene gir et nødvendig pusterom fra en hektisk arbeidshverdag. Dette reiser et viktig spørsmål: Hva sier det om sektoren når barnehagelærerstudenter opplever studiet som en pause fra en ellers presset arbeidssituasjon? 

Dette er et strukturelt og profesjonsetikk spørsmål som berører både arbeidsvilkår, profesjonsidentitet og rekruttering til barnehagelæreryrke. 

Min profesjonelle reise har vært preget av mot, omstilling og et sterkt engasjement for barn. Jeg har møtt både utfordringer og muligheter, og står i dag som en stolt og dedikert ABLU-student. Jeg ønsker å bidra til en barnehagesektor som verdsetter kvalitet, faglighet og menneskelighet.