
Slik reduserte barnehagen matsvinnet med enkle grep
– Vi ble overrasket da vi så at vi kunne ha så mye som opptil åtte kilo matavfall per dag, sier styrer Linda K. Dokken i Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage. Nå kaster de nesten ikke mat lenger.
– Matsvinn er en av de store klimautfordringene – og barnehager har en unik mulighet til å påvirke gjennom praksisnær læring, små grep i hverdagen og ikke minst ved å skape bevissthet hos ansatte, barn og foresatte, sier prosjektleder i Grønt Flagg, Linda Cecilie Dale, i en pressemelding.
Flere Grønt Flagg-barnehager har vist at det er fullt mulig å kutte matsvinnet – helt ned til null kilo i uka – med enkle tiltak, måling og godt samarbeid, opplyser hun.

Veide matavfallet
I Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage, som tidligere kastet flere kilo mat om dagen, har man gjennom tiltak som veiing og bevisstgjøring klart å redusere matsvinnet til nærmere null kilo matsvinn i uka.
Det å bli bevisst hvor mye mat som faktisk kastes, er en øyeåpner – og en motivasjon, forteller styrer Linda K. Dokken i barnehagen som ligger i Eidsvoll kommune.
– Vårt første prosjekt i prosessen med å bli en Grønt Flagg-barnehage var å begynne med vårt avfall i barnehagen, lære om ulikt avfall og hvordan vi kan redusere det – som for eksempel matsvinn, uttaler hun i pressemeldingen.
De startet opp høsten 2023 med å veie matavfallet daglig i tre uker.
– Vi ble overrasket da vi så at vi kunne ha så mye som opptil åtte kilo matavfall per dag, og satte straks i gang tiltak. Vi er en fullkostbarnehage som serverer alle måltidene i barnehagen, med varmmat til lunsj hver dag. Det første steget ble derfor å ha en gjennomgang av barnehagens meny, og notere ned etter hvert måltid mengde mat som ble laget og hvor mye som ble til overs.
På den måten kunne rettene på menyen justeres til en mer riktig mengde fra gang til gang. Samtidig ble det mer systematisk bruk av rester fra varmmaten. Der hvor man tidligere hadde kastet mat som ble igjen, begynte man å se etter andre muligheter:
– Restene fra havregrynsgrøten til frokost ble havrelapper til ettermiddagsmaten, og lapskausrester som fryses ned ble perfekt turmat på bålet, sier Dokken.

Aktive på kjøkkenet
Involvering av barna ble en naturlig del av arbeidet, forteller styreren. Barna har for eksempel vært mer med på kjøkkenet enn tidligere, der de har bakt og kuttet grønnsaker.
– Vi har hatt samtaler om hvordan næringsrik mat gir kroppen vår energi, og at vi ikke ønsker å kaste mat. Under måltider har barna selv øvd på å ikke ta mer mat på tallerkenen enn de orker å spise opp når de har forsynt seg selv, og ved ettermiddagsmaten har det blitt laget porsjonstallerkener som er forberedt i forkant av de voksne, sier Dokken.
Mer enn mat
Matsvinn handler om mer enn bare mat, påpeker Grønt Flagg på sine nettsider.
«Det påvirker økonomi, klima og miljø, og samfunnet/det sosiale. Hvis vi skal få til mer bærekraftig forbruk av mat, der hele samfunnet er involvert, må vi tenke gjennom hva vi spiser, kutte matsvinn og rette større generell oppmerksomhet mot hvilke fotavtrykk matproduksjon setter når det gjelder klimagassutslipp og ressursuttak» skriver de.
Grønt Flagg har sammen med Matvett laget skreddersydde ressurser for barnehager som ønsker å redusere matsvinnet, blant annet eventyret Tryllestjerne og fruktorkesteret som skal bidra til matglede og forståelse for hvor viktig det er å ta vare på maten.