Nylig åpnet kommunestyremøtet med noe helt nytt: En spørretime der ordfører Beate Skretting (H) fikk spørsmål fra innbyggerne, skriver Grimstad Adressetidende.
En av de fire spørsmålsstillerne var styrer Ingunn H. Jerstad i Fevik barnehage.
– Hvordan vil fokuset på barnehager se ut fremover? Hva er ambisjonene på vegne av barn og ansatte i barnehagene i Grimstad? Spurte hun politikerne om.
Bakgrunnen er UNICEFs kommuneanalyse, som blant annet ser på hvordan kommunene prioriterer tjenester for barn og unge. Der kommer ikke barnehagene i Grimstad godt ut, noe Jerstad påpekte i sine spørsmål til politikerne:
– Fra rapporten om barns oppvekstvilkår i landets kommuner kommer Grimstad dårlig ut, og lander på 238 plass av i alt 255 kommuner, påpekte hun, og tok også opp lave tilskuddssatser til de private barnehagene.
Her finner du alle tallene for Grimstad.
Henger i lufta
– Fikk du svar?
– Ikke i møtet, der var det ikke åpent for spørsmål eller innspill. Dermed henger spørsmålet litt i lufta. Jeg fikk et svar som var forberedt i forkant, og så sendte ordføreren ut skriftlig svar i etterkant, sier Jerstad til Barnehage.no.
– Men det som er positivt, er at alle politikerne var der. Selv om ingen har forpliktet seg til å følge opp spørsmålet, håper jeg noen av dem kanskje får interesse for å dykke litt i problematikken selv. I forkant av møtet fikk også politikerne tilsendt både spørsmålet mitt og rapporten fra UNICEF, som viser hvor lite penger kommunen bruker på barna.
Barnehagestyreren har også tidligere hatt møter med lokalpolitikerne, da hun satt i styret i PBL Grimstad. Nå er hun ikke engasjert i arbeidsgiverforeningen, men engasjementet for barna og barnehagene har ikke blitt borte. Hun har også videresendt notatet om likebehandling PBL publiserte tidligere i år, til både ordføreren og resten av kommunestyret.
– Jeg tenker at det ikke nødvendigvis handler om mangel på vilje, men mangel på kunnskap. Tilbakemeldingene fra politikerne vi har møtt, har vært at de har satt pris på å kunne stille spørsmål, og få en oppdatering på situasjonen til barnehagene. Det er kjempeviktig kunnskap.
Likebehandling?
Den siste tiden har likebehandling av kommunale og private barnehager fremdeles vært et sentralt tema, blant annet i forbindelse med en diskusjon på Stortinget etter en interpellasjon fra Høyres Kari-Anne Jønnes. I forrige uke gikk også høringsfristen ut for regjeringens forslag om å endre regelverket, slik at det blir lettere for kommunene å bruke penger i egne barnehager uten at det påvirker tilskuddet til de private.
– Politikerne har vedtatt å snakke om likebehandling, men hva er egentlig det? Vi kan starte med at vi får tilskuddene basert på to år gamle regnskap. Bare der merker vi et kjempestort gap. Det Grimstad kommune betaler per barn er veldig lavt i forhold til resten av landet, men også i forhold til de nærliggende kommunene. Og slik har det vært lenge.
I Grimstad kommune er det fire kommunale barnehager, 19 private ordinære barnehager, tre private familiebarnehager og to private åpne barnehager.
Kommer ikke ned i beregningsgrunnlaget
I svaret fra ordfører Beate Skretting (H) framholdes det at siden kommunen bygde en ny barnehage i årene før 2021, samt at ytterligere en kommunal barnehage ble renovert - også det før 2021, kommer ikke det med i beregningsgrunnlaget som tas høyde for i UNICEFs rapport.
– Av
de fire kommunale barnehagene ble det altså brukt store summer i investeringer på
to av barnehagene, skriver ordføreren, og fortsetter:
Grimstad
kommune har en forholdsvis effektiv kommunal barnehagedrift. Effektiv drift i
kommunens enheter bidrar til at kommunen kan levere flere og mer omfattende
tjenester innenfor de gitte rammene. Effektiv drift er derfor til gunst for
innbyggerne.
Resultatet av foreldreundersøkelsen i 2021 viser at foreldrene
synes å være meget tilfreds med barnehagene. Med en maksimalscore på 5 vurderer
foreldrene sin tilfredshet til 4,7 mot 4,6 i Agder og 4,5 i landsgjennomsnitt.
To av barnehagene i Grimstad ble vurdert til høyeste score. (...)
Grimstad
kommune ønsker å utvikle god kvalitet og øke kompetansen i alle barnehagene.
Det jobbes derfor for å få til mer veiledning knyttet til organisering og
systemarbeid i alle barnehagene.
– Det var et litt rundt og typisk politikersvar. Jeg er litt overrasket over et slikt svar fra en Høyre-politiker, og hadde kanskje håpet på et litt større engasjement, kommenterer Jerstad.
Derimot er hun ikke like overrasket over dagens regjering.
– Det oppleves utrolig krevende å drive barnehage med det styret vi har nå. Regjeringen bedyrer at de vil ha oss, men inntrykket er at det bare er tomme ord. Det ligger ikke handling bak. Tvert imot gjør de det bare vanskeligere for oss, sier hun, og nevner blant annet kuttet i pensjonstilskudd og den korte fristen for å etablere barnehagene som selvstendige rettssubjekt. Fevik barnehage eies av Grimstad kirkelige fellesråd, som driver i alt to barnehager.
– Vi får så korte frister, det er så tight! Vi er en barnehage med KLP-ordning, men når kommunens tak for utgifter, så vi får ikke dekket alle pensjonskostnadene våre. Det kommer veldig mye på en gang akkurat nå, sier Jerstad, og fortsetter:
– Jeg lurer på om de noen gang tar inn over seg hva de skulle gjort om ikke de private hadde bidratt i dugnaden for full barnehagedekning. De er ingen pådriver for å bevare det mangfoldet som er bygget opp over år, eller likebehandling av barnehagene. De får ikke min stemme.
Åpnet tilsyn
Det er ikke første gang de private barnehagene i Grimstad engasjerer seg i forhold til politikerne. Våren for drøyt to år siden opplevde barnehagene forholdet til kommunen så problematisk over så lang tid, at de via sin advokat anmodet om at daværende Fylkesmannen i Agder åpnet tilsyn med kommunen.
– Kommunens sendrektighet kommer til uttrykk på flere områder. Vedtak om søknad om ekstra ressurs og spesialpedagogisk hjelp, har de to siste barnehageårene kommet veldig sent. Det siste året har medlemsbarnehagene også opplevd at refusjon av søskenmoderasjon, lønnsmidler og gradert foreldrebetaling kommer veldig sent, uttalte advokat Hans-Are Nyheim i PBL på vegne av barnehagene.
Fylkesmannen åpnet tilsyn, og Grimstad kommune endret rutinene.
– Hvordan går det nå?
– En av tingene vi reagerte på, var at kommunen ikke klarte å levere på frist. Men nå de siste årene har de kommet i tide. I tillegg er det også opprettet et forum mellom kommunen og PBL Grimstad, med tanke på samarbeid og å utveksle innspill. PBL er nok pådriveren der, men det er i alle fall en vilje til å diskutere ulike saker, og da blir det enklere å følge opp.
