Sondre Larsen jobber på småbarnsavdelingen i Vågønes musikk- og friluftsbarnehage, og er en av dem som allerede har fått en god relasjon med Hugo (16 måneder).
Sondre Larsen jobber på småbarnsavdelingen i Vågønes musikk- og friluftsbarnehage, og er en av dem som allerede har fått en god relasjon med Hugo (16 måneder).

– Det er en kunst for foreldrene å faktisk gå når de har sagt hadet, selv om barna gråter

Sondre Larsen (26) er nyutdannet barnehagelærer, og går denne høsten gjennom sin første tilvenningsperiode i barnehagen. Han har allerede fått et spesielt bånd til en annen nykommer, Hugo på 16 måneder.

Publisert

– Han blir glad når han ser fjeset mitt, og kan gråte litt hvis jeg sitter med noen andre. Men han virker generelt trygg allerede, sier Larsen.

For noen uker siden snakket Barnehage.no med Regine Boym og sønnen Hugo, som snart skulle begynne i Vågønes musikk- og friluftsbarnehage i Bodø. Nå har Hugo sin andre nesten fulle dag i barnehagen uten verken mamma eller pappa.

– Det har gått veldig greit, og vi har ikke hatt noen utfordringer. Jeg var spent på fredag, første dagen vi skulle levere han og si hadet og gå. Han gråt litt, men det tror jeg mest var fordi han var trøtt, sier Regine, og fortsetter:

– Vi merker på Hugo at det er mye inntrykk. Aller første dagen var vi der bare en time, men når vi kom hjem slukna han med en gang. Alt er nytt, med andre barn, bråk og liv og røre. Han blir sliten, og har sovet som en stein om nettene. Det er lett for oss voksne å glemme hvor mange inntrykk barna får når alt er nytt.

Tilvenning hele året

Det er seks helt nye barnehagebarn på avdelingen Linerla akkurat nå. Så kommer det to nye i oktober, og et nytt barn i desember.

– Det er ei veldig fin gruppe. Det er en koselig tid, når vi blir kjent med de nye små personlighetene. Jeg blir like fascinert hver høst, over hvor flinke de er og hvor mye de kan, sier daglig leder Miriam Fagerli (63).

Mye har endret seg siden hun selv hadde små barn, og begynte å jobbe i barnehage.

– Da var det ikke noe tema at man skulle bruke tid på tilvenningen. Barna kom i barnehagen, og så var de i gang. Fikk foreldrene beskjed om at barna skulle være bleietørre når de var tre år, så ble det sånn. Foreldrene hadde ikke så mye de skulle sagt. De var som regel bare sjeleglade for i det hele tatt å ha barnehageplass, og stilte ikke så mange spørsmål.

I dag er virkeligheten annerledes. Foreldrene shopper barnehageplass i langt større grad. Samtidig som de stiller større krav til barnehagene, er forventningene høyere til foreldrenes delaktighet den første tiden i barnehagen. Tilvenningstiden har fått langt større oppmerksomhet, blant annet gjennom ulike forskningsprosjekter og folkehelseprosjekt som Liten og ny i barnehagen i Trondheim. Nylig ble det innført en ny standard for tilvenning i Asker kommune, som innebærer at foreldrene skal være til stede minst fem dager når barna begynner i barnehagen.

I tillegg er opptaksreglene endret, og det er ikke slik at de nye barna kommer til starten på barnehageåret i alle barnehager.

– Nå er det alder på barna og rett på plass som avgjør når barna starter i barnehagen. Det betyr at tilvenningsperioden går over et lengre tidsrom. Det er ikke bare i august/september, men strekker seg over nesten hele barnehageåret. Det medfører kanskje litt mer uro i barnegruppa. Men vi er heldige og har ventelister, så her kommer de fleste nye barna om høsten. Vi merker ofte at det setter seg over jul, da er det deilig, sier Fagerli.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Daglig leder Miriam Fagerli møter nye barn hver tilvenningsperiode - og synes det er like stor stas hver gang.</span>
Daglig leder Miriam Fagerli møter nye barn hver tilvenningsperiode - og synes det er like stor stas hver gang.

Måtte også tilvennes

Sondre Larsen begynte i barnehagen i fjor, og er nå midt i sin aller første tilvenningsperiode som barnehagelærer på småbarnsavdelingen.

– Da jeg begynte å jobbe her, var jeg helt utslitt og måtte hjem og ta meg en dupp om ettermiddagene. Det var en hard tilvenningsperiode også for min del, sier han og smiler. Men legger til:

– Jeg hadde en tanke om at det kom til å bli både spennende, nytt og kanskje til og med litt skummelt å jobbe med tilvenningen. Samtidig er det noe jeg har sett fram til å lære mer om. Det å bli kjent med nye barn og foreldrene deres, se hvordan de takler overgangen. Det er veldig enkelt å snakke med barna, men det er litt mer utfordrende med småpraten med foreldrene...

– Hvor mye fokus var det på denne perioden i barnehagelærerutdanningen?

– Ikke så veldig mye. De som var heldige, fikk være med på oppstartssamtaler med foreldrene da de hadde praksis. Men det var veldig tilfeldig. Akkurat det er kanskje årsaken til at jeg synes det er litt skummelt: Jeg er på ingen måte utlært om temaet.

– Har du en annen tilnærming til tilvenningen enn kolleger med mer fartstid?

– De som har vært med noen ganger er flinkere enn meg til å snakke med foreldrene. Jeg har en tendens til å fokusere mer på barna, og glemmer kanskje foreldrene litt.

– Men så er det jo de som er viktigst å ha fokus på, skyter Fagerli inn.

Foreldrenes forventninger

Akkurat i dag var det pappa som leverte Hugo. I likhet med mamma, som jobber i fotballklubben Bodø/Glimt, er fotball en felles interesse for mange av foreldrene.

– Det hjelper når man skal finne noe å snakke om, sier Larsen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Sondre Larsen er nyutdannet barnehagelærer, og en av seks menn i den to avdeling store barnehagen. – Det er betryggende at det er flere menn her, men jeg hadde sikkert trivdes om det bare var damer også.</span>
Sondre Larsen er nyutdannet barnehagelærer, og en av seks menn i den to avdeling store barnehagen. – Det er betryggende at det er flere menn her, men jeg hadde sikkert trivdes om det bare var damer også.

Han setter pris på at foreldrene har forventninger til tiden han tilbringer sammen med barna deres.

– Jeg synes det er helt greit at de har ønsker om ting de vil vi skal følge opp. Det gjør jobben mer forutsigbar.

De fleste ønsker, krav og opplysninger er lagt fram i oppstartssamtalen før sommeren.

– Da får vi vite om ulike rutiner, når de spiser, sover, om de drikker av kopp, om de har fått tenner, alle slike ting, sier Fagerli.

Gradvis nye rutiner

Nykommerne har bare vært her noen dager, og følger fremdeles sine egne rutiner. Hugo ble sulten ganske tidlig i dag, og fikk seg ei brødskive - selv om han var ute i sandkassa sammen med Sondre og noen av de andre barna.

– Barna får selvsagt mat når de er sultne, selv om det ikke er lunsjtid. De er viktig.

Etter hvert går barna gradvis over til felles rutiner; felles sovetid og felles måltider.

– Noen må ha to blunder i løpet av dagen, men vi legger til rette for det. Vi er nødt til å følge rytmen til barna i starten, sier Miriam.

Barna har ikke primærkontakter, men blir gradvis vant til flere av de ansatte. Hugo fant fort fram til Sondre - på tross av skjegget, som noen barn synes er skummelt.

Mamma Regine er ikke overrasket:

– Han synes generelt det er mer spennende med menn enn damer. Farfar og morfar er mye artigere enn farmor og mormor, forteller hun.

Derfor var det også Sondre som satt sammen med Hugo under sovestunden denne dagen.

– Han sovna seks minutter på elleve. Han var litt lei seg, så da strøk jeg han litt på magen, da sovna han.

Miriam forteller at hvert barn trenger ulike ting for å finne roen. Noen har med seg tutt og kos hjemmefra, eller liker å bli strøket på til de sovner. Alle barna har en madrass på gulvet og sin egen sovepose - og for de som fremdeles sover i vogn, blir den borte i løpet av høsten.

– Personalet sitter sammen med dem i hele sovetida, så det er trygt.

Hun forteller om en av sine tidligere arbeidsplasser, der både barn og voksne hadde hvilestund sammen.

– Da la vi fram 20 madrasser, og så sov hele barnehagen en time.

– De ansatte kan slappe av og tømme hodet når de sitter sammen med barna som sover, da får de en rolig stund. Eller de leser fagstoff.

Hard overgang

Selv om barna gradvis blir vant til en ny hverdag, er de to barnehagelærerne veldig bevisst på at overgangen er tøff.

– Barna har lengre arbeidsdager enn foreldrene, og særlig i starten oppfordrer vi til å hente tidlig hvis det er mulighet for det.

Det er ikke bare inntrykkene som kan være voldsomme. Også kampen om oppmerksomheten kan være utmattende for de små.

– Hjemme får de full oppmerksomhet fra foreldrene, men når de kommer hit må de dele den med mange barn. Det er en hard overgang. Noen takler det fint, mens andre krever oppmerksomhet på ulike måter. Det innebærer at vi hele tiden må være tilstrekkelig mange på jobb.

Lederen forteller at møtevirksomheten reduseres til et minimum i tilvenningsperioden.

– Barna må bli kjent med personalet før vi kan begynne å jobbe på tvers av avdelingene. Det må vi gjøre gradvis. Samtidig må barna tilvennes flere av de som jobber her, for ansatte blir jo syke.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Sondre er allerede blitt en favoritt hos Hugo. Mamma Regine er ikke overrasket. – Jeg har skjønt at det er mange som liker han, sier hun.</span>
Sondre er allerede blitt en favoritt hos Hugo. Mamma Regine er ikke overrasket. – Jeg har skjønt at det er mange som liker han, sier hun.

Etter pandemien har mange fått nye rutiner for kommunikasjon. I Vågønes musikk- og friluftsbarnehage deles hyppig både bilder og beskjeder om hvordan det går. Det setter Regine Boym stor pris på.

– Barnehagen har også vært helt supre på å ringe, og på informasjon. Vi stoler på at vi hører fra dem hvis han trenger noe. På fredag ringte de og sa at nå er han sliten, så nå kan dere komme og hente.

Ifølge Miriam Fagerli er det ikke alltid foreldrene er like tillitsfulle.

– Jeg opplevde en gang, i en annen barnehage, en forelder som nektet å tro på at barnet var trygg etter at de dro. Vedkommende sneik seg rundt hele barnehagen og kikket inn vinduene - og ble veldig overrasket når barnet satt blid og fornøyd og lekte, sier hun og ler.

– Det er en kunst for foreldrene å faktisk gå når de har sagt hadet, selv om barna gråter.

Powered by Labrador CMS