– Ta et skritt tilbake, bruk tid, få oversikt

Personvernforordningen. Databehandleravtale. Åndsverkloven.

– Ja, det kan være tørt stoff. Men det er viktig at barnehagene har kunnskap om hvordan deres digitale praksiser forholder seg til dette. Og det er viktig at personalet vet «hvem har ansvar for hva?», og «hvor ligger mitt mandat?», sier Igor Kaltzakorta.

Sammen med Sandra Elise Sekkouri og Leonora Onarheim Bergsjø ved Høgskolen i Østfold har han i flere år arbeidet med emnet digital praksis i barnehagene.

Under vårens NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) var de to førstnevnte på plass for å snakke om digitale kommunikasjonsformer i samarbeid mellom hjem og barnehage.

Blant annet etter å ha fulgt barnehagelærere som har tatt videreutdanning i digitale praksiser gjennom et år, og erfart hva disse vektlegger. Noe de brukte som utgangspunkt for sitt foredrag.

Hvem kan man spørre?

Barnehagefolk er opptatt av sikker, lovlig og etisk forsvarlig bruk av digitale verktøy. Og de er opptatt av pedagogisk bruk, konstaterer de to.

Men det er ikke alltid nye løsninger er så sikre og etisk forsvarlige som de bør være i en barnehage. Da er det viktig å vite hvem man kan spørre, og hvor man finner oppdatert informasjon, poengterer de.

– Det første og viktigste skrittet mot en trygg digital hverdag for barn er: Våg å spørre. Med det oppnår du to ting. Du bidrar til samtalen blant personale barn og foreldre om hvilke digitale verktøy som er tilgjengelige og hvilke som er ansvarlige. Og du bidrar til at barna blir trygge digitale brukere med god erfaring med ansvarlige digitale løsninger, lyder oppfordringen fra Kaltzakorta, som har bakgrunn fra Høgskolen i Østfold, og nå arbeider som fagrådgiver i Fag og kvalitetsavdelingen til Espira.

Han minner om at digitale praksiser omfatter mye, også i høyeste grad løsninger som benyttes for kommunikasjon med hjemmet.

Holder litt tilbake

Mulighetene til å ta i bruk digitale uttrykksformer som legger til rette for utforsking, lek og læring i barnehagen, er mange. Brukt på en god måte, kan de være en berikelse.

– Det skjer mye i barnehagene, og teknologi tas i bruk. Men ikke uten å dvele. Og det handler ikke om at barnehagelærerne ikke mestrer å sette i gang en app som «Book creator», for eksempel. Men så spør barnehagelærerne «hvor blir det av bildene av barna?» «Hvor lagres lydopptakene av denne stemmen?» Dette er ting de vil ha på plass før de tar i bruk noe så uskyldig som en liten app. Det handler om barnas sikkerhet. Det er personvern, sier Sekkouri, som er høgskolelektor ved institutt for pedagogikk, IKT og læring ved HIØ.

Ønsket er ikke å komme med pekefingeren, men formidle at både avklaringer knyttet til databehandling og personvern og gjøre etiske vurderinger, tar tid.

Juridisk ansvar, etisk ansvar

Én ting er juridisk ansvar, for eksempel ved bruk av digitale kommunikasjonsplattformer mellom hjem og barnehage. På toppen kommer det etiske ansvaret overfor barna.

– Barn ønsker kanskje ikke at tegningen deres skal sendes ut med månedsbrevet. Kanskje vil de ikke være med på bilde, selv om foreldrene har gitt samtykke.

Sekkouri og Kaltzakorta viser til Datatilsynets veiledning og sjekkliste om bruk av bilder av barn, og råder barnehagene til å ha dialog med foreldrene om dette.

– Lista over hva man skal ha oversikt over knyttet til digital praksis i barnehagen, er lang. Har man oversikt, kjenner man seg faglig trygg til å ta den praten med foreldrene. Det er barna vi er der for i barnehagen. Formidler vi disse tingene fra dag én, er mye gjort for å unngå at konflikter oppstår.

Et videre perspektiv

Satt på spissen og i debatter kan det fort bli til at digitale praksiser i barnehagen avgrenses til et spørsmål om skjermbruk. En arena som NKUL tar et videre perspektiv.

Før Kaltzakorta og Sekkouri i «Barnehageløypa», som ble et eget spor i konferanseprogrammet til NKUL tilbake i 2024, fortalte representanter fra Heddeland barnehage i år om sin vei til digital praksis, under tittelen «Fra utrygg til utforskende».

I tillegg til styrer Marit Sirnes Jaabæk og barnehagelærer Christian Thorbjørnsen, medvirket Haakon Sundbø ved institutt for IKT ved Universitetet i Agder og rådgiver Bente Tronstad i Lindesnes kommune. Sistnevnte arbeider med oppvekst og virksomhetsbasert kompetanseutvikling i barnehagesektoren, og systematisk utviklingsarbeid i tett samarbeid med barnehagene. Universitetet går i den enkelte barnehage som utviklingspartner over en periode på halvannet år, og i 2026 har 14 barnehager virksomhetsbasert støtte, deriblant Heddeland.

Temakasser

I stedet for å innføre digitale verktøy som enkeltaktiviteter, har man her valgt å bygge videre på temakasser som et middel for å teste ut digital praksis. Hver kasse samler ressurser rundt et tema og lar barn og personale utforske over tid.

Digital dømmekraft

«Digital praksis i barnehagen handler ikke om at små barn skal sitte mer foran skjerm. Det handler om at barnehagen skal hjelpe dem å vokse opp i et digitalt samfunn, med voksne som veileder fra start» heter det i nettressursen som UiA har gjort tilgjengelig.

«Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier», heter det i rammeplanen.

– Jeg har hørt barnehagelærere fortelle at de kanskje bruker drone eller et viltkamera, hvor noen plutselig har gått forbi, og at barna selv sier når de ser på opptaket: «Oi, dette må vi slette, for de menneskene vet ikke at de blir filmet». Da begynner vi å snakke om hva det betyr i praksis, sier Sekkouri.

Hun berømmer barnehagelærere for å være barnehagefaglig sterke, opptatt av å sikre barns medvirkning og bevisst på at digitale praksiser må inngå på et naturlig vis, uten å dominere. Sekkouri poengterer at både retningslinjer og kunnskapsdeling er med i Heddelands prosjekt.

Unngå lojalitetskonflikt

I hjemmene kan det være stort spenn i holdninger og forventninger hvor tilbakeholden eller frampå det er riktig å være.

– Det vi skal passe på er at barna ikke kommer i en lojalitetskonflikt. Barna skal ikke oppleve at barnehagen gir tommel opp eller ned, og bedømmer digitale praksiser i hjemmet, sier Sekkouri.

Men barnehagen kan med fordel si noe om hvordan de jobber med disse tingene som profesjonell pedagogisk arena, og forklare hvorfor, poengterer hun.

Under sitt innlegg, fortalte hun om en barnehage som laget kalender med bilder av barna. Et av barna ønsket ikke å være med på bildet, men syntes det var greit å heller bruke et bilde av vannflasken sin. Da ble dette løsningen.

– Jeg tenker at når vi løfter dette tydelig som barnehage, og inviterer til dialog med foreldrene om det, så kan forståelse oppnås. Men da må vi selv vite hva vi driver med og klare å formidle dette, sier Sekkouri.

To svar

– Gitt at man gir seg tid til å vurdere etiske aspekter, og at man har formelle krav knyttet til personvern på plass. Hvorfor er digitale praksiser i barnehagen viktig?

Kaltzakorta har to svar:

– Det første er mandatet som myndighetene har gitt oss. Rammeplanen har et helt spesifikt tema som beskriver digital praksis: Barna skal skape, ansatte skal delta aktivt i prosessen og det skal brukes med omhu og ikke dominere andre arbeidsmåter. Det andre at det digitale er en del av barnas hverdag. I årets barnehageløype har vi hørt en forsker beskrive at barn driver rollelek med analoge gjenstander som legoklosser eller steiner og later som de er i en digital verden. Barnehagene skal danne fremtidens borgere, som skal kunne bruke disse teknologiene med forsiktighet, kritisk sans og dømmekraft.

– Men det er relevante spørsmål som barnehagelærerne ved videreutdanningen ved Høgskolen i Østfold er veldig klare på: Hvem har ansvar for hva? Hvem spør jeg om råd? Hvor finner jeg oppdatert informasjon? Da må vi ha barnehageansatte som kan svare på disse spørsmålene i alle barnehager i Norge, fortsetter han.