DEBATT
Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL svarer KS-direktør Gunn Marit Helgesen.
Foto: Mariell Tverrå Løkås
– Svaret fra KS forsterker vår uro for barnehagene
– KS-leder Gunn Marit Helgesen er befriende ærlig om at forutsigbarheten i barnehagesektoren forsvinner dersom regjeringens lovforslag blir vedtatt, skriver PBL-direktøren.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I
et innlegg på barnehage.no forsvarer hun forslaget om å fjerne de nasjonale
reglene for økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.
Hennes viktigste argument synes å være at kommunene styrer
fordelingen av midler i alle andre deler av det kommunale tjenestetilbudet,
altså må de gjøre det i barnehagesektoren også.
Ingenting av det Helgesen skriver, er egnet til å dempe
uroen som foreldre og barnehager opplever rundt disse forslagene.
For det er to helt vesentlige punkter som skiller
barnehagesektoren fra de fleste andre områder der kommunene har full
selvråderett.
1. Barnehager har nasjonale, lovfestede krav blant
annet til bemanning og pedagogtetthet, noe som sterkt påvirker kostnadene.
2. Bare halvparten av tjenestetilbudet innenfor
barnehage utføres av kommunene selv.
Realiteten i regjeringens lovforslag er at kommunene skal
kunne fjerne plasser i private barnehager uavhengig av søkertall, og at retten
til økonomisk likeverdig behandling i praksis blir avskaffet.
Dette svekker foreldres rett til selv å velge barnehage for
sine barn. Dette svekker forutsigbarheten for ansatte i private barnehager. Og
dette svekker barnehageeiernes forutsetninger for å jobbe med langsiktig
kvalitetsutvikling.
Vi i PBL er enige i at kommunene skal kunne stille krav til
private barnehager ut over de nasjonale minstekravene. Kommunene skal kunne
redusere tilskudd i fall det finnes barnehager som ikke tilbyr ordnede lønns-
og pensjonsvilkår. Det skal også være mulig å satse ekstra i levekårsutsatte
områder av en kommune uten at det utløser økte tilskudd for private barnehager
i helt andre bydeler.
Men alt dette kan gjennomføres uten at man samtidig
etablerer et system som sparker beina under det viktige prinsippet om
likebehandling av barn og barnehager.
Denne uken ble regnskapstall for private barnehager for 2022
offentliggjort. Tallene viser at marginene i sektoren har stupt de siste årene.
Driftsmarginen var i 2022 på under 1,7 prosent. Holder du
enkeltpersonforetakene utenfor, hadde 45 prosent av barnehagene negativt
årsresultat.
Dagens finansieringssystem har åpenbare mangler, og per i
dag er ikke sektoren bærekraftig.
Men løsningen kan ikke være å gi kommunene anledning til å
kutte ytterligere i rammevilkårene.
I den forbindelse er det verdt å merke seg at KS aktivt
oppfordrer kommunene til ikke å innvilge søknader om å dekke pensjonskostnader
i private barnehager innenfor PBLs tariffområde. Ikke fordi kostnadene i PBLs
tariffområde er høyere enn kostnader som kommunen plikter å dekke. Men fordi
Kunnskapsdepartementet ikke har villet ta stilling til om PBLs tariffavtale
formelt oppfyller kravene for å være omfattet av søknadsordningen.
Får kommunene frihet til selv å bestemme kriteriene for
finansiering av private barnehager, er det grunn til å tro at KS vil finne
andre områder der de kan frita kommunene fra plikten til å likebehandle barn og
barnehager.
Gunn Marit Helgesen uttrykker det selv befriende ærlig:
«For KS er det viktig at kommunene fortsatt skal kunne
velge å bruke og samarbeide med private barnehager dersom de ønsker det.»
Altså skal hver enkelt av de mer enn 2.600 private
barnehagene i Norge være prisgitt at skiftende politiske flertall i deres
kommune ønsker å ha dem der.
Det er – for å si det forsiktig – et svært dårlig
utgangspunkt for å bygge kvalitet og mangfold i fremtidens barnehager.