Enhetsleder Petter Ruenes Jensen i Smååsane barnehage i Vennesla forteller at barnehagen gjør flere ting for å gjøre klimaavtrykket til barnehagen minst mulig.
Enhetsleder Petter Ruenes Jensen i Smååsane barnehage i Vennesla forteller at barnehagen gjør flere ting for å gjøre klimaavtrykket til barnehagen minst mulig.

For to år siden la de solcellepanel på barnehagetaket. Så gikk strømprisene rett til værs

Høsten 2020 ble det lagt solcellepanel på taket til Smååsane barnehage i Vennesla, som et pilotprosjekt. Etter to år er nedbetalingstiden halvert.

Publisert

Smååsane barnehage i Vennesla har døpt en av de fem avdelingene sine Kraftverket. Hva er vel da mer naturlig enn at de også får Venneslas første kommunale solcellepanel?

Slik innledet Barnehage.no en artikkel om barnehagen som skulle bli kommunens første produsent av solkraft. Det var i august 2020; et år med rekordlave strømpriser. Ifølge Energi Norge var den gjennomsnittlige spotprisen på kraftbørsen Nord Pool 11,6 øre per kilowattime det året. Det er den laveste årsprisen som noen gang har vært registrert på børsen.

Etter planen skulle satsingen produsere 22 500 kilowatt per år; en femtedel av barnehagens årlige strømforbruk. Daværende styrer Marianne Wegge anslo på det tidspunktet at barnehagen brukte et sted mellom 120 og 130 000 kroner i året på strøm. Vennesla kommune brukte i overkant av 300 000 kroner på pilotprosjektet. En kostnad som etter planen skulle være innspart i løpet av 15 år.

– Med dagens strømpriser har vi nesten halvert nedbetalingstiden på anlegget, fra 15 til 7-8 år, sier Petter Ruenes Jensen, som har vært leder i barnehagen det siste året.

Da barnehagen først fikk solcellepanel, dekket det halve taket. Siden har det blitt bygget ut til å dekke hele taket.

– Fram til august i år har vi produsert rundt 26 000 kilowattimer, og vi forventer en årlig produksjon på rundt 50 000. Det er rundt halvparten av den strømmen vi trenger.

Jensen legger samtidig til at Vennesla kommune sikret strømprisen i mai i fjor, og dermed ikke betaler den skyhøye spotprisen som enkelte opplever nå.

Fra vondt til verre

Fra rekordlave priser i 2020 var situasjonen en helt annen høsten 2021, ifølge Energi Norge. Året sett under ett var prisen i snitt 63,4 øre per kilowattime – som er den høyeste i historien. Det hadde flere årsaker:

  • Russlands invasjon i Ukraina og reduserte gassleveranser til Europa har ført til skyhøye energipriser. Disse smitter over på Norge gjennom 17 strømkabler for import og eksport.
  • Uvanlig lite nedbør i andre halvår av 2021 ga mindre «drivstoff» til kraftproduksjon. Fyllingsgraden i kraftmagasinene lå 10-20 prosent under normalen i Sør-Norge.
  • Norge fikk to nye kabler til Europa som forsterket priseffekten, men som normalt vil bidra til å dempe prisene i vinterhalvåret når vi har lite vann i magasinene.
  • I tillegg førte en kald vinter og vår til høyere forbruk av strøm til oppvarming.

I 2022 har strømprisene fortsatt å utvikle seg fra ille til verre:

Gjennomsnittlig spotpris for Østlandet (NO1) var i første halvår 1,56 kroner per kilowattime uten moms. Det vil si nesten tre ganger høyere enn samme periode i fjor. Prisene for resten av Sør-Norge har vært på samme nivå. Strømstøtten har imidlertid dekket 80 prosent av prisen over 70 øre/kilowttime (inntil 5000 kWh per måned) - for privatpersoner.

– Vi er veldig glade og takknemlige for solcelleanlegget. Hvis dette prisnivået fortsetter vil det ha mye å si, sier Jensen.

Det er likevel ikke bare kostnadene som er viktig for barnehagelederen:

– Vi jobber også med andre energieffektiviseringstiltak, og med bærekraft. Alt vi kan gjøre for å redusere avtrykket vårt. Vi har blant annet etablert kjøkkenhage, vi jobber for å redusere matavfallet, og vi komposterer resten. Vi gjør mange tiltak, noe som er viktig lærdom tidlig i livet. Det handler om å bli kjent med og glede seg over naturen og det jorda kan gi oss.

– Har strømprisene vært et tema blant barna på lik linje som ellers i samfunnet?

– Vi har nok ikke hatt konkrete samtaler om strømregningene, men om anlegget og hvordan solen blir omgjort til strøm.

– Skal gå foran

Ordfører Nils Olav Larsen snakket med Vennesla Tidende i forbindelse med prosjektet, og var klar på at dette er framtidens energiform, selv om det koster å investere.

– Vi har som fokus å gå foran når det gjelder bruk av mer miljøvennlige energiformer. Da er sol et veldig godt alternativ og at det finnes så mange ubenyttede flater på tak rundt om er dumt, sa ordføreren for to år siden, og la til at han har inntrykk av at testing av solcellepanel er på god fart inn i kommune-Norge.

De høye strømprisene har vært et tema i mange barnehager - spesielt det siste året. I januar omtalte Barnehage.no Unneland barnehage i Arna i Bergen, som fikk en strømregning på over 50 000 kroner i desember.

– Det er helt vanvittig, og halvparten av hva vi hadde budsjettert til strøm for hele 2021, sa styrer Jarle Viken om kjemperegningen.

Siden har blant andre Frp engasjert seg for at private barnehager skulle få tilført ekstra statlige midler som kompensasjon for de høye strømutgiftene.

Powered by Labrador CMS