DEBATT

Anne Fagrell er daglig leder i Korntrøberget barnehage. – Barnehagen eies og drives av tre damer. Meg selv, Liv Hammer og Monika Valleraunet. Barnehagen ble etablert i 2007, den gangen Malvik kommune virkelig trengte oss for å kunne tilby barnehageplasser nok, sier Fagrell.
Anne Fagrell er daglig leder i Korntrøberget barnehage. – Barnehagen eies og drives av tre damer. Meg selv, Liv Hammer og Monika Valleraunet. Barnehagen ble etablert i 2007, den gangen Malvik kommune virkelig trengte oss for å kunne tilby barnehageplasser nok, sier Fagrell.

– Som å få en knyttneve i magen

– Når hestene bites og ressursene er begrenset tas alle innsparingstiltak i bruk, og det er ikke langsiktig tenking som dominerer kommunesektoren, skriver innleggsforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Da Storberget presenterte rapporten «Du er henta» var det som å få en knyttneve i magen. I stedet for å få en god gjennomgang av tilskuddsordninga slik den er i dag, for slik å kunne finne gode endringer, slik at alle barnehager får de beste vilkårene til å levere i henhold til lovverket, fikk vi en barnehagereform.

En reform som vil rasere en sektor som frem til nå har fungert aldeles utmerket med hensyn til lokal samhandling og en felles målsetting om å gi barn en god start på sitt livslange læringsløp.

Krever mye

Både private og kommunale barnehager er sitt samfunnsmandat bevisst, og det krever enormt mye arbeid i alle enheter for å klare å levere på dette.

Vi ser at barnetallene vil gå nedover en periode fremover, noe som vil føre til at kapasiteten i barnehagene kan bli større enn etterspørselen. Lokal samhandlingsmodell åpner for at kommunen kan fylle egne barnehager først, også de som ikke har tilsøking, før de slipper de private til.

Dette betyr altså at man kan kjøre gode etterspurte barnehager i grøfta for å redde egne enheter som ikke har samme gode omdømmet. Vi er ikke i tvil om at dette vil skje. Når hestene bites og ressursene er begrenset tas alle innsparingstiltak i bruk, og det er ikke langsiktig tenking som dominerer kommunesektoren. I samme sveipet fjerner man foreldres rett til selv å velge den barnehagen som passer sitt barn, sin familie og sine behov.

Hvor var foreldrene når dette ble foreslått? Ja, det er sant, de var ikke invitert inn i dette hurtigarbeidende utvalget... Hvem ivaretok deres interesser? Var de kanskje ikke invitert inn fordi mandatet til utvalget ikke omfattet endringer i verdigrunnlaget for barnehagesektoren?

Ingen tillit til kommunene

Det som slår meg er likheten til kommunismen som ideologi, og vis meg det landet hvor dette har fungert til det beste for innbyggerne. Det er skremmende lite kompetanse ute i kommunene med hensyn til drift og finansiering av barnehager, og lokalpolitikere har en tendens til å gå for raske løsninger med rask effekt i stedet for å tenke langsiktig. Jeg har derfor ingen tillit til at kommunene vil kunne ivareta mangfoldet i sektoren vår på en god måte.

Når de også blir gitt mulighet til å tidsbegrense tilsagn om tilskudd, utvikle like mange tilskuddsordninger som det er kommuner, definere ønsket innhold og profiler og i tillegg knytte dette til tilskuddsstørrelse eller tilskudd overhodet, er vi ikke i tvil om at dette vil rasere sektoren. Vi ender med en barnehagesektor som er dominert av kommunestyrt innhold uten noen utfordringer på verken kvalitet eller utvikling av kompetanse. All motstand, utfordringer eller forsøk på å konkurrere på kvalitet vil lett kunne kveles i et slikt klima. Private drivere vil være totalt avhengige av hvem som til enhver tid styrer kommunens politikk, og ingenting vil være forutsigbart.

Dette kjenner vi allerede på i private barnehager, for bankene er ikke villige til å satse på oss med så usikre utsikter til langsiktig planlegging. Det er jo risikofylt så det holder! Hvor ble det av retten til likebehandling og lik verdi på alle norske barnehagebarn? Hvis lokal samhandlingsmodell får styre, vil i alle fall ikke barna være like mye verd i private barnehager. Postnummeret ditt vil være totalt avgjørende for kvaliteten i barnehagen din. Er det slik vi vil at de viktigste årene i barns liv skal ivaretas?

Total ansvarsfraskrivelse

Vi opplever at dette er en total nasjonal fraskrivelse av ansvar. Noen kommuner vil nok sikkert ha selvstendige og tenkende politikere som forstår viktighetene av likeverd og lik behandling, men det er jammen bra naivt å tro at man, av ren og skjær godhet, vil dele rettferdig på ressursene.

Dette må reguleres på nasjonalt plan, i alle fall et minstekrav må ligge i bunnen. I jakten på et godt finansieringssystem som ivaretar hele barnehagesektoren har forutsigbarhet vært sentralt. Fra ingen forutsigbarhet noen år tilbake i tid til noe forutsigbarhet i dag skal vi altså gå alle skrittene tilbake til total uforutsigbarhet.

Til tross for to års forsinkelse på riktig tilskuddsnivå er det i alle fall noe forutsigbart i dag. Det kan da ikke være utvalgets mandat å sette sektoren 15-20 år tilbake i tid? Hva skal så være insentiver til barnehageeiere for å satse penger på kvalitetsheving og kompetanseutvikling, gode barnehagebygg samt nok og riktig utstyr?

Det er ingen hensikt å tenke langsiktig hvis du for eksempel får tilskudd tidsbegrenset til, la oss si to år av gangen? Dette vil senke kvaliteten i sektoren, både i kommunale og private barnehager. Konkurranse og mangfold er sterke kvalitetsdrivere som fjernes i lokal samhandlingsmodell.

Bærekraftig drift

Til sist må vi innom lønnsomheten, eller kanskje vi skal bruke ordet profitt, selv om vi nå opplever dette begrepet negativt ladet i vår sektor. Alle som noen gang har drevet egen bedrift eller driver selv i dag vet at man må kunne drive lønnsomt for at drifta skal være bærekraftig. Hvordan skulle man ellers kunne vedlikeholde bygg og utstyr, ivareta ansatte på en god måte, skape fremdrift og kompetanse, og sikre forutsigbarhet og ei fremtid?

I tillegg mener vi at det ikke er urimelig at man ønsker å få noe igjen for all innsats som man som privat eier må legge inn, uten at dette kommer til syne på lønnsslippen. Vel, med lokal samhandlingsmodell er det ingen grunn til å drive så godt som vi gjør. Skal i alle fall ikke skape verdier som kommunen til syvende og sist kan hente ut når de presser oss til å stenge dørene. For dette er ikke børsen. Det er ikke slik at man kjøper seg rett til å hente ut fortjeneste fordi man kjøper en tjeneste av en privat tilbyder. En privat tilbyder som også er i stand til å drifte 6,40 kroner billigere per oppholdstime enn kommunen selv klarer og som også skårer 4,9 poeng av 5 mulige på Udirs brukerundersøkelse.

Lokal samhandlingsmodell er en skandale uten sidestykke. Ta nå til vettet, redd sektoren vår!

Innlegget er levert som høringssvar til Storberget-utvalgets rapport «Du er henta». Høringsfrist er 1. oktober. Her kan du lese alle svarene som er kommet til nå.

Powered by Labrador CMS