DEBATT

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Anne Lindboe mener statsråd Guri Melby ikke har forstått hvilke konsekvenser politikken hun fører får.</span>
Anne Lindboe mener statsråd Guri Melby ikke har forstått hvilke konsekvenser politikken hun fører får.

– Statsråden har ikke forstått

– Kunnskapsminister Guri Melby har åpenbart ikke forstått konsekvensene av sin egen politikk, skriver Anne Lindboe i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et eksternt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Foreløpige tall indikerer at fire av ti private barnehager gikk med underskudd i fjor. For 2020 har halvparten av PBLs medlemsbarnehager budsjettert med underskudd. Denne sektoren er, ifølge Melby, overfinansiert med mange hundre millioner kroner.

Resultatet av statsrådens villfarelse vil være at gode barnehager som bidro til den suksessen barnehageforliket har vært, kommer til å måtte levere dårligere kvalitet, og kanskje ende i skifteretten. Ansatte kommer til å miste jobbene sine eller de gode pensjonsordningene som er fremforhandlet. Barnehageeiere mister livsverket sitt som de har jobbet dag og natt for å realisere. Og barn mister barnehageplassene sine. De tvinges ut av sine trygge miljøer, bort fra de ansatte som de har knyttet seg til. Bort fra noen av sine beste venner.

Misvisende tall

I et debattinnlegg på barnehage.no gjentar statsråden de misvisende tallene som departementet bruker for å forsvare et syltynt begrunnet kutt i tilskuddene til private barnehager. Mantraet er at private barnehager får for mye penger til pensjon. Sannheten er at private barnehager får langt mindre penger til pensjon enn kommunale barnehager, men likevel klarer å gi sine ansatte minst like gode pensjonsytelser. Sannheten er også at regjeringen har foretatt kuttet i pensjonskostnader uten samtidig å foreta en grundig gjennomgang av helheten i finansieringen av private barnehager.

Tirsdag 3. november var PBL, sammen med arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta, i møte med statsråden. Her orienterte vi om pensjonsordningen som partene ble enige om i fjor og som sikrer ansatte i private barnehager svært gode pensjonsvilkår.

Vi la også frem oppdatert dokumentasjon som viser at regjeringens beregninger for private barnehagers pensjonskostnader er sterkt misvisende. I stedet for beregninger fra tredjepart, bør vurderingene basere seg på de reelle regningene som barnehagene betaler.

Disse viser at barnehagenes kostnader til pensjon er om lag på nivå med dagens pensjonspåslag på 13 prosent av lønnskostnadene – og at det på ingen måte er dekning for fortsatt å hevde at private barnehagers pensjonskostnader er overfinansiert med en milliard kroner.

Tar feil

Om statsråden ikke har forstått konsekvensene av sin egen politikk, ser det ut til å skyldes at hun heller ikke har forstått hvordan finansieringssystemet er skrudd sammen.

«Pensjonstilskuddet til barnehagene har vært for høyt. Når vi nå strammer inn, er det fordi 94 prosent av de private barnehagene har fått mer i tilskudd til pensjon enn det de faktisk bruker på pensjon til sine ansatte», skriver Melby.

«Kapitaltilskuddet skal dekke de faktiske kostnadene som barnehagene har til rentekostnader og avskrivninger på bygg», skriver Melby.

På begge områdene tar hun feil.

Ingen av de nevnte tilskuddselementene har noen gang vært tenkt å skulle dekke de reelle kostnadene i den enkelte barnehage, krone for krone, år for år. Tanken har vært at de ulike elementene til sammen skal gi et riktig tilskuddsnivå over tid. Men hvis statsråden mot formodning mener at alle barnehager nå også skal kunne kreve dekning for faktiske kapitalkostnader, er dette noe vi gjerne ser at hun utdyper.

Tynt grunnlag

Men signalene fra regjeringen går dessverre i motsatt retning. Regjeringen har i høst vedtatt å sette ned kapitaltilskuddet. Dette er begrunnet med forventet lavere rente og lavere prisvekst.

Guri Melby skriver at kuttet derfor ikke er en reell nedgang, men en teknisk nedjustering. Også her trekker statsråden en konklusjon på et tynt grunnlag. Veldig mange av dem som driver barnehager rundt i Norge vet at regnestykket bygger på en teoretisk tilnærming, og ikke realitetene i den enkelte barnehage.

For:

  • Barnehager som holder til i leide lokaler, kan ikke vente at leieprisene går ned i takt med lavere renter.
  • Nærmere 600 barnehager med allerede inngått fastrenteavtale hos Husbanken vil ikke nyte godt av at rentene på nye fastrenteavtaler er gått ned i et historisk lavt nivå.
  • Private barnehager som har gjeld utenfor Husbanken, har gjerne helt andre rentevilkår enn det som ligger til grunn for beregningen av kapitaltilskuddssatser.
  • Det er liten realisme i at kapitalkostnadene i barnehagene går ned i takt med barnehagenes alder, slik som trappetrinnsmodellen i tilskuddsordningen forutsetter.

Overskudd

Avslutningsvis vil jeg bemerke at det er svært overraskende at en statsråd fra Venstre konkluderer med at offentlige tilskudd ikke kommer barna til gode dersom barnehagen har hatt overskudd og for eksempel ført penger inn i et konsern.

Det kan tolkes som om et hvert overskudd er synonymt med brudd på barnehageloven.

Det kan tolkes som om kvalitetsutvikling som skjer i regi av konsern ikke kommer barna i barnehagene til gode.

Ingen av delene er riktig.

Alle private barnehager er avhengige av overskudd for å overleve, være trygge og gode arbeidsplasser og for å utvikle kvaliteten på tilbudet til barna.

Dette er også en forutsetning for at vi i fremtiden skal ha det store mangfoldet av gode barnehager som statsråd Guri Melby skriver at hun verdsetter.

Powered by Labrador CMS