Rapport fra en kommune år 2037 – en fremtidsvisjon

Slik kunne en rapport fra en kommune i år 2037 sett ut. 

Denne kommunen har de siste årene opplevd en nedgang i gjennomsnittlig utdanningsnivå hos sine unge voksne. Færre starter og fullfører utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Det er også observert en nedgang når vi ser på ungdom som fullfører videregående utdanning. Dette fører til en økning i sosiale forskjeller i samfunnet. Barne- og ungdomsskoler rapporterer om mer uro i timene og spesielt lærere i de yngste klassene rapporterer at de må bruke betydelig mer tid på å etablere gode relasjoner og på å trygge usikre barn enn de måtte tidligere. Det faglige nivået påstås å være lavere enn for 20 år siden, spesielt gir det utslag på tester av språk og regning i 1. og 2. klasse. Det kan se ut til at trenden startet allerede i 2021.

Bekymret for utviklingen

Nåværende politikere og beslutningstakere er bekymret for utviklingen og spesielt nedgangen i høyere utdanning.

«Hvis kommunen ikke får nok kvalifisert personell vil vi se en betydelig nedgang i kvaliteten på de aller fleste tjenesteområder» sier en politiker. Nedgang i skatteinntekter kombinert med en ganske stor økning i utgifter til psykisk helse, sosialstønader og spesialpedagogikk gir store underskudd på budsjettet.

Mens skolen merket endringer blant elevene tidlig på 20-tallet, var det andre markante endringer i barnehagesektoren i den perioden. «Vi ble nødt til å redusere pengebruk i barnehagene i 2020. Ved å legge ned barnehager, redusere bemanning, øke gruppestørrelse og stoppe vikarbruk, mente vi å ha en langsiktig bærekraftig økonomisk løsning. Fra 2021 så vi imidlertid en stor økning i sykefraværet i barnehagene» sier tidligere rådmann, «og i løpet av 2022 så vi at mange av de ansatte valgte å finne seg jobb i andre sektorer. Det førte til underbemanning og ustabile personalgrupper.» Han fortsetter: «De små barnehagene, både private og kommunale, forsvant i løpet av noen år og sektoren bestod etter hvert av barnehager med over 200 barn.»

Politikere som satt i kommunestyret i 2020 forsøker å forklare endringene i utdanningsnivå i kommunen: «Vi visste ikke da, det vi vet nå» sier en tidligere kommunestyrerepresentant. «At kuttene i barnehage skulle ha en slik innvirkning var vi ikke klar over. Historien og forskningen har vist oss at vi gjorde en feil» fortsetter hun.

Hadde forskningen tilgjengelig

Forskningen den tidligere politikeren viser til var til en viss grad tilgjengelig tidlig på 2000-tallet. Den viser for eksempel at en god relasjon mellom barn og voksne i barnehagealder, bidrar til at barna i større grad lykkes ved skolestart. Hvis skolepersonell også får en god relasjon til barnet (noe som blir lettere hvis relasjonene i barnehagen var gode) vil det styrke barnets evne til å lykkes i utdanningsløpet. Gode relasjoner, og mye variert aktivitet i tidlige barneår, bidrar til bedret funksjon i frontallappen. Dette er en del av hjernen som er viktig når det gjelder barns evne til å kontrollere impulser. Samtidig bidrar den til evnen til å regulere følelser. Dette har betydning både i det sosiale liv og i utdannings- og jobbsammenheng.

Stressbelastning i barnehagen har også vist seg å ha stor betydning. Stress både reguleres av, og påvirker, funksjonene i frontallappen. Stressreguleringen blir gradvis dårligere ved for høy belastning. Forskningen viser at dette er en «nedadgående spiral». Etter hvert blir det ikke mulig for barnet å «ta seg sammen» eller følge undervisning. Barnet blir impulsstyrt og kan ikke lenger kontrollere følelsene sine. Det kan blant annet føre til utrygghet og uro. Forskerne har i mange år kjent til sammenhengen store barnegrupper, ustabilt personale, uforutsigbare relasjoner, lite fysisk aktivitet og økt stressnivå hos barn.

Etterpåklok

Den tidligere politikeren mener det kan være en direkte sammenheng mellom de ustabile forholdene i barnehagenes personale og de store barnegruppene, og barnas utfordringer med å tilpasse seg utdanningsløpet.

«Allerede i 2020 var det mange forskere som hevdet at gode barnehager med et godt kvalifisert personale var avgjørende for barns fremtidige muligheter. Forskning fra tidlig i dette århundre viste at investering i tidlig barndom var en av de aller mest lønnsomme investeringer et samfunn kunne gjøre» sier hun, og fortsetter: «jeg har mange ganger tenkt at vi burde tatt dette innover oss tidligere. Det hadde kanskje ført til kritikk den gang, og det er mulig vi ikke hadde blitt gjenvalgt, likevel tror jeg det ville vært en stor fordel både for den oppvoksende generasjon og ikke minst for samfunnet som helhet».

Barnehagemyndighet i kommunen opplyser at de nå er i ferd med å se på løsninger for å bygge opp barnehagesektoren fra bunnen av. «Denne gangen vil vi bygge en barnehagesektor basert på hva som er best for barn. Det skal være bra å være barn i barnehagen, samtidig skal vi bidra til et grunnlag som gjør at de kan få det bra videre i livet. Det vil gagne både barn, foreldre, skole og samfunnet som helhet» sier hun.