Steinar Juel arbeider deltid som samfunnsøkonom i Civita. Under et politisk seminar i regi av PBL går han langt i å slakte arbeidet bak høringsutkastet knyttet til endringer i barnehageloven.
Steinar Juel arbeider deltid som samfunnsøkonom i Civita. Under et politisk seminar i regi av PBL går han langt i å slakte arbeidet bak høringsutkastet knyttet til endringer i barnehageloven.

Samfunnsøkonom om KDs forslag: – Håper det er et arbeidsuhell

Samfunnsøkonom Steinar Juel i tankesmien Civita er nådeløs når han beskriver Kunnskapsdepartementets arbeid med forslaget til endring i barnehageloven. – Skremmende dårlig, sa han til de frammøtte under et politisk seminar i regi av PBL. 

Publisert Sist oppdatert

Like før jul publiserte Steinar Juel et notat som ser på forslagene i høringsnotatet og fraværet av analyser av tiltakenes konsekvenser.

– Jeg er ikke noen ekspert på barnehager. Jeg er samfunnsøkonom, og har jobbet mye med økonomiske analyser over mange år, innledet han med i sitt innlegg under frokostseminaret, og fortsatte:

– I Civita er vi opptatt av private velferdsaktører, og om vi trenger det. Mitt utgangspunkt da jeg lagde et notat om dette, var egentlig: Er det noe her å ta tak i? For jeg har levd litt under Kåre Willochs filosofi: Vi skal høre på næringslivet når de klager, men vi skal vurdere det kritisk.

Juel er selv sterkt kritisk til arbeidet som ligger bak høringsutkastet, som skal danne grunnlaget for lovforslaget som er ventet i vinter.

– Statens utredningsinstruks er klar: Når man foreslår endringer, skal man også utrede konsekvensene for berørte parter. Er det snakk om store endringer, som gir store konsekvenser og som berører mange parter, skal det gjøres en dypere analyse. I departementets høringsbrev er det ingen vurdering av konsekvensene for barnehagesektoren. Det sier litt om konsekvensene for det offentlige, men det er ekstremt tynt belagt, sier han til tilhørerne på seminaret, før han fortsetter:

– Jeg må si jeg ble veldig overrasket da jeg gikk inn i dette og så på forslaget. Ikke minst fra en borgerlig regjering, som jo har et ønske om å ha et mangfoldig tilbud på barnehagesiden. Jeg tror fortsatt at det er et arbeidsuhell, og at man ikke helt har skjønt hva man har gjort, sier han.

Er de private ønsket?

I notatet, som har fått tittelen Private barnehager - er de egentlig ønsket? - har han gått nærmere inn på tre av forslagene til Kunnskapsdepartementet.

Det første er det forslaget som har vakt størst debatt: Det foreslåtte kuttet i pensjonstilskuddet. Etter å ha analysert de ulike rapportene som ble hentet inn som en del av kunnskapsgrunnlaget, har departementet kommet fram til at tilskuddet er for stort.

– Det som er veldig spesielt her er at man ser på et tilskuddselement uten å se det i sammenheng med de andre elementene. Man har ingen vurdering av hvilken effekt dette vil ha på barnehagenes økonomi totalt sett, sier Juel, før han fortsetter:

– Jeg har også sett på dette med kapitaltilskudd, som skal dekke barnehagens leiekostnader eller kostnader ved egne bygg. Der er det også noe som er veldig rart formulert. Jeg har aldri sett noen husleieavtale noen gang i noe marked som sier at leieprisene går ned når bygningene blir eldre. At et 7-8 år gammelt bygg blir så gammelt at det nesten får halvert leiekostnadene, det er veldig spesielt. Det betyr at barnehagene ikke får kompensert for at bygningene slites og må vedlikeholdes. Kapitaltilskuddet fungerer også slik at det er likt for hele landet - uavhengig av om du ligger midt i Oslo, eller ytterst ute på ei øy. Det er veldig spesielt, og det kan umulig gi en god dekning av barnehagens reelle kapitalkostnader, bemerker økonomen.

Juel reagerer på at man med forslaget om å kutte i pensjonsforslaget dermed tar et stort jafs av barnehagenes tilskudd. Som han skriver i notatet: I tråd med forslaget i notatet fra Telemarksforskning foreslår departementet i høringsnotatet en reduksjon i pensjonspåslaget. Departementet tar ikke stilling til hva pensjonspåslaget skal være, men presenterer regnestykker med et påslag på 11 og 9 prosent, pluss et opplegg hvor private barnehager får dekket sine faktiske pensjonsutgifter. En reduksjon i pensjonspåslaget til 11 prosent vil redusere de private barnehagenes årlige inntekter med 310 millioner kroner, og med 580 millioner kroner, hvis satsen senkes til 9 prosent.

– Det vil si at man blåser bort sektorens overskudd totalt, isolert sett bare som følge av dette. Men uten noen vurderinger av konsekvensene for barnehagene.

Syltynn begrunnelse, stor kostnad

Det andre forslaget i høringsnotatet samfunnsøkonomen tar for seg, er forslaget om at barnehagen skal være et eget rettssubjekt.

– Det er helt greit for enkeltstående barnehager, men blir straks mer komplisert når det er snakk om barnehager i en kjede eller i en stor organisasjon. Da blir det fordyrende. Det som er spesielt med forslaget, er at heller ikke her har man sett på konsekvensene, sier han, og fortsetter:

– Det er begrunnet med en vag beskrivelse av at man fremmer det for å få mer informasjon og kontroll med hvordan pengene brukes, sier Juel, men påpeker samtidig at dette er informasjon som er lett tilgjengelig.

– Begrunnelsen er syltynn og kostnaden er stor, konkluderer han.

Forslag rundt låneopptak

Det tredje han tar opp i notatet, er forslaget om at barnehagene bare skal kunne låne i en finansinstitusjon. Han skriver: I KDs høringsnotat er det også forslag om at barnehager kun skal kunne ta opp lån i finansinstitusjoner, ikke i obligasjonsmarkedet eller fra en finansavdeling i konsernet. Forslaget bygger på en utredning økonom og jurist Gøril Bjerkan (Bjerkan Analyse) har foretatt for departementet.

Foran tilhørerne på seminaret utdyper Juel:

– Forslaget er basert på en utredning fra en enkeltstående konsulent, som hadde noen veldig høytflyvende vurderinger av at man måtte hindre at barnehager tok opp lån med basis i en sikker inntektsstrøm fra kommunene og fra foreldrene. Begrunnet i at dette var sikker inntektsstrøm, som man da kunne tenke seg at de lånefinansierte, og så brukte de da den summen som de lånefinansierte til å plassere i høyrisiko investeringer.

Men samfunnsøkonomen slår fast at:

– Det er ingen tegn til, i noen analyse jeg har sett, at det er noen barnehager som driver med sånt. Det er også høyst tvilsomt om noen barnehager vil greie å få finansiert den type investering.

FAKTA: STEINAR JUEL

Steinar Juel arbeider deltid som samfunnsøkonom i Civita.

Utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo (UiO).

Han var i Kreditkassen/Nordea i perioden 1991-2015, det meste av tiden som sjeføkonom. Tidligere har han arbeidet i blant annet Norges Bank, Finansdepartementet, Bankforeningen, EFTA Sekretariatet i Geneve og som personlig rådgiver for Rolf Presthus og Arne Skauge i deres tid som finansministre midt på 1980-tallet.

Juel er i dag også medlem i Norges Banks hovedstyre.

FAKTA: CIVITA

Civita er en liberal tankesmie med et ideelt mål. Civita skal formidle kunnskap og ideer som er tankevekkende og utvider rommet for den politiske debatt, og fremme forslag til reformer.

Civita vil vektlegge det idébaserte og prinsipielle perspektivet i samfunnsdebatten. Civita skal fremme, ikke bare forklare, betydningen av liberale verdier, blant annet gjennom utredning og analyse, deltakelse i samfunnsdebatten, skolering, møter og publikasjoner. Blant de mest sentrale liberale verdiene og ideene er det liberale demokratiet, menneskerettighetene, en fri og åpen økonomi, et sterkt sivilt samfunn og det personlige ansvar. Liberale rettigheter beskytter og muliggjør individets frihet.

Civita skal fungere som et nettverk av personer med ulik politisk partitilhørighet, og fra ulike deler av samfunnet (akademia, næringsliv, media, organisasjonsliv og politikk). Civita skal opptre uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter.

Kilde: Civita.com

Powered by Labrador CMS