Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet opplyser at regjeringen ønsker å få på plass forskriftsendringen så snart som mulig.
Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet opplyser at regjeringen ønsker å få på plass forskriftsendringen så snart som mulig.

Pensjonskuttet: Slik ser regjeringen for seg at det skal fungere i praksis

Hvordan skal overgangsordningen fungere? Hva regner regjeringen som en enkeltstående barnehage? Og hva skjer med kravet om at private barnehager må ha en «vesentlig høyere» pensjonsutgift for å få dekket kostnader som er høyere enn pensjonstilskuddet? Her er svarene.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med regjeringens fremleggelse av neste års statsbudsjett, ble det klart at de ønsker å kutte i barnehagenes pensjonstilskudd. Samtidig varslet kunnskapsminister Guri Melby (V) at de ønsker å få på plass en overgangsordning med gradvis nedtrapping av pensjonspåslaget til enkeltstående barnehager.

– Kommunen vil utbetale ulike tilskudd til enkeltstående barnehager og øvrige barnehager. Det betyr at enkeltstående barnehager får utbetalt tilskudd med pensjonspåslag på 13 prosent i 2021, 12 prosent i 2022 og 11 prosent i 2023. Øvrige barnehager får utbetalt tilskudd med pensjonspåslag på 11 prosent fra 2021.

Slik svarer statssekretær Anja Johansen (V) på barnehage.nos spørsmål om hvordan regjeringen ser for seg at overgangsordningen skal fungere i praksis.

Hvordan definerer dere en enkeltstående barnehage?

– En enkeltstående barnehage regner vi i denne sammenhengen som en barnehage som ikke inngår i en sammenslutning med to eller flere barnehager. Dette omfatter om lag 55 prosent av dagens private barnehager, sier hun.

Dekket pensjonskostnader

Da det ble klart at regjeringen gikk inn for å kutte i pensjonstilskuddet, varslet kunnskapsminister Guri Melby at barnehagene fortsatt kan søke kommunene om å få dekket pensjonskostnader som er høyere enn pensjonspåslaget. Dette gjelder barnehager som har pensjonsavtaler som er inngått fram til 1. januar 2019.

Dagens forskrift slår fast at barnehagene må ha en «vesentlig høyere» pensjonsutgift for å få dekket de økte kostnadene fra kommunen. Hva en «vesentlig høyere» pensjonsutgift er, åpner for at kommunene kan bruke skjønn.

– For å forenkle regelverket, foreslo departementet i høringen våren 2019 at kravet om at pensjonsutgiftene skal være «vesentlig» høyere skal fjernes. Det vil si at alle private barnehager som er omfattet av søknadsordningen og har høyere pensjonsutgifter enn de får dekket gjennom pensjonspåslaget, kan søke om å få disse utgiftene dekket. Dette vil gjøre det enklere for kommunen å behandle søknadene, sier Johansen.

Premiefond

Slik dagens lovverk fungerer, kan ikke private barnehager få dekket mer per heltidsstilling enn det kommunen bruker på pensjon per heltidsstilling i egne barnehager. Det fremgår også at kommunens årlige bruk av premiefond skal trekkes fra på kommunens regnestykke.

Det vil si at hvis kommunen har høye pensjonsutgifter i sine barnehager, men har valgt å bruke premiefond til å betale pensjonsutgifter, vil kommunens regnestykke på pensjonskostnad bli lavere enn hva den faktisk er. Dermed kan barnehager oppleve å ikke få dekt sine pensjonsutgifter over dagens påslag på 13 prosent, selv om kommunenes pensjonsutgifter reelt sett er høyere.

– Vil regjeringen gjøre noe med dette, når pensjonspåslaget settes ned til 11 prosent?

– Departementet er kjent med denne problemstillingen. Temaet ble blant annet tatt opp av høringsinstansene i fjor og vi vil følge opp denne saken videre, sier statssekretæren.

Johansen er klar på at pensjonspåslaget er noe som er regulert i forskrift, og at den fastsettes av Kongen i Statsråd.

– Denne ønsker vi å fastsette snarlig, men med forbehold om at endringen vil avhenge av Stortingets budsjettvedtak.

Powered by Labrador CMS