Ekspert om endringer i pensjonstilskudd: – Løser et problem som egentlig  ikke eksisterer

Nettopp pensjonsberegning har vært et av de hete stridstemaene i regjeringens arbeid med ny barnehagelov som er ventet lagt fram om kun kort tid.

I høringsnotatet fra regjeringen ble det slått fast at private barnehager får langt mer i pensjonstilskudd enn hva som faktisk benyttes, og at tilskuddet dermed burde nedjusteres. Her ble det lagt til grunn beregninger som Telemarksforskning hadde gjort. Der ble det lagt til grunn at private barnehager har gjennomsnittlige pensjonskostnader på 7,7 prosent.

Det fikk alarmklokkene til å gå i den private delen av barnehagesektoren. PBL ettergikk tallmaterialet som lå til grunn, og bestilte en ny rapport fra aktuarfirmaet Lillevold & Partnes. Der ble det konkludert med at de reelle pensjonskostnadene i et representativt utvalg på 255 PBL-barnehager var på 10,7 prosent, pluss kostnader til AFP.

LES OGSÅ: Regjeringen mener de har rett. Det får Anne Lindboe til å reagere

– Ikke et problem

Jon Hippe er en rådgiver som ofte har blitt benyttet i pensjonsspørsmål, og han har ledet en rekke offentlige utvalg på pensjonsområdet. Tidligere har han blant annet vært Fafo-leder i ti år, nå er han direktør for offentlig pensjon i Storebrand Livsforsikring. Han mener at en nedjustering av pensjonssjablongen vil føre til at man løser et problem som egentlig ikke eksisterer.

– Det som er litt vanskelig med hele diskusjonen, er at når man går inn i regnskapstallene og ser på alle barnehagene, så vil det være en variasjon. Det finnes private barnehager som har enklere pensjonsforhold med innskuddsordninger med lav sparing, noe som vil være vesentlig rimeligere enn for eksempel PBLs pensjonsordning og pensjonstilskuddet barnehagene får i dag, sier han, og fortsetter.

– Det vi vet, er at dette gjelder en relativt liten gruppe barnehager. PBLs ordning gir kostnader på nivå med dagens tilskudd fordi dette er en pensjonsordning som er like god som den offentlige. Hvis jeg skal ha noen privat mening, så er et av virkemidlene myndighetene kan benytte å pålegge at de private barnehagene skal ha likeverdige pensjonsvilkår som de kommunale. Da vil man være ferdig med hele problemet, nemlig at noen har dårligere ordninger og lavere kostnader enn tilskuddet. De fleste av private barnehagene har allerede pensjonsavtaler som tåler en slik sammenligning.

LES OGSÅ: Nye rapporter: Anbefaler ulike tilskudd for ulike pensjonsordninger

Regnskapet sier ikke alt

Ifølge Hippe er det komplisert å beregne pensjonsutgifter. Det er nemlig ikke alltid slik at reelle kostnader til pensjon fremgår av regnskapene. Derfor har for eksempel aktuarfirmaet Lillevold & Partners regnet på en annen måte.

– Hvis man benytter regnskapstall og kjører analyser på dem, så vil ikke tallene alltid stemme med virkeligheten. Kostnadene som framkommer av regnskapet kan være lavere enn de reelle pensjonskostnadene. Det kan blant annet skyldes svakheter med regnskapsdata eller feil føring fra bedriftens side.

Hippe ble engasjert som uavhengig pensjonsekspert og ga råd til partene i sluttfasen av forhandling om ny pensjonsordning for ansatte i PBL-barnehagene i 2019.

– Det som kjennetegner denne pensjonsavtalen, er at et den er utformet på en slik måte at den er svært lik den nye offentlige tjenestepensjonsordningen – den såkalte påslagsmodellen. Det er en god ordning for de ansatte, den er generøs, og det slår ut i at arbeidsgiver også har relativt høye kostnader til en slik ordning – på samme måte som kommunene. Så når man tar med AFP i betraktning, kan man si at de private barnehagene som er innenfor denne avtalen har kostnader på lik linje med det tilskuddet de har fått så langt.