PBL: – Dette avslører Utdanningsforbundet

– Ja, det kan godt tenkes vi må reforhandle denne avtalen hvis det ikke er penger for å betale for det vi har avtalt.

Det svarte Utdanningsforbundets nestleder og forhandlingsleder i PBL-området, Terje Skyvulstad, i en stortingshøring om pensjon høsten 2020. Spørsmålet gjaldt hva han fryktet ville bli konsekvensene av å kutte pensjonstilskuddet fra 13 til 11 prosent. Siden har kuttet blitt utvidet ned til 10 prosent.

Men da barnehagestreiken var et faktum 15. oktober i år, uttalte Skyvulstad blant annet:

– PBL får tilskudd til pensjon fra det offentlige, som skal dekke deres pensjonskostnader. Om det er unntak, er det noe de må ta med regjeringen.

– Villeder ansatte og andre

En oppsiktsvekkende spagat, synes administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

– Vi mener at dette avslører Utdanningsforbundets strategi, og et spill for å legitimere streiken. Det er ikke troverdig overhodet, det de nå sier. Vi forhandlet fram en avtale om PBL barnehagepensjon i 2020. Den har Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta omtalt som gullstandard for sektoren. PBL og arbeidstakerorganisasjonene var veldig stolte over at vi hadde gått bort fra en dyr og dårlig ytelsespensjon til en hybridvariant som også fagforeningenes pensjonseksperter slo fast at var den beste i sektoren, sier han.

Han viser til høringen, og poengterer at Skyvulstad der skryter av hybridpensjonen, samtidig som han gir uttrykk for at kutt i tilskuddet kan true den.

– PBL og fagforeningene sto sammen i kampen mot kutt i pensjonstilskuddet, og var enige om at et kutt ville kunne medføre endringer i den gode pensjonsordningen. Utdanningsforbundet har løpt fra dette, og vi mener at det svekker tilliten til de påstandene de nå kommer med, både om ordninga og private barnehagers muligheter til å dekke kostnadene. De driver en skremselspropaganda som villeder ansatte og andre. Vi synes det er synd at Utdanningsforbundet ikke lenger står sammen med oss for å sikre at barnehagene har vilkår som gjør dem i stand til fortsatt å tilby gode ordninger, sier Schjelderup.

Utdanningsforbundet har under streiken argumentert med at en årsak til at de var fornøyd, var at det var lagt en plan for når ny avtalefestet pensjon (AFP) skulle innføres.

Forsvarer egne uttalelser

Slik forklarer Skyvulstad selv da Barnehage.no ber ham forklare spriket i Utdanningsforbundets budskap før og nå:

– Jeg tenker ikke at det er et sprik. Tilskuddet som private får er tilstrekkelig til både barnehagepensjonen, ny AFP og forsikringsdekninger. Hvis barnehagene har høyere utgifter til pensjon støtter vi selvsagt at de skal få dette dekket. Men jeg mener PBL blander sammen alle elementene i tilskuddet, og bruker dette som argument for ikke å tilby likeverdig pensjon for sine ansatte. Og her er det viktig å gjøre oppmerksom på det Utdanningsforbundet har ment: At barnehagene skal få dekket pensjonskostnadene, men heller ikke mer. Et prinsipp med kostnadsdekning bør også PBL se seg tjent med.

I forbindelse med Stortingets gjennomføring av kutt i sjablongsatsene fra 13 til 10 prosent i fjor høst, ble det fra PBLs side argumentert med at eventuell overdekning på pensjon, i praksis veide opp for underdekning i andre deler av tilskuddet.

Skyvulstad sier at pensjonstilskuddet skal være tilskudd til pensjon, ikke noe annet.

– Spiller ikke helheten i private barnehagers økonomi noen rolle?

– Alle barnehager, både private og kommunale, bør kunne tilby gode vilkår. Vi er nødt til å følge opp når PBL ikke oppfyller løftene om en livsvarig AFP. Det er det denne streiken handler om.

– Alvorlig for oss

– PBL hevder at arbeidstakerorganisasjonene svartmaler pensjonsordningen som partene ble enige om i 2019. Og dere blir beskyldt for å drive spill for å legitimere streiken. Hva svarer du til det?

– Partene har diskutert en overgang til ny AFP helt siden 2010. I protokollene fra 2019, 2020 og 2021 er datoen 1. januar 2023 skrevet inn som et tydelig mål. Vi krever en AFP som er livsvarig. Det er en annerledes AFP enn det PBL har nå, men som nesten alle andre barnehager enn PBL har nå. Det er det vi krever. Det er ingen svartmaling.

– Når dere sier at dere kjemper for anstendig pensjon, sier dere vel samtidig at pensjonen per nå er uanstendig? Underkommuniserer dere ikke deler av innholdet i avtalen som ble forhandlet fram i 2019, og som dere egentlig er fornøyd med, eller i alle fall var fornøyd med?

– Det fins ulike former for AFP. Den ene som vi har nå i PBL, gjelder fra 62 til 67 år. Den nye er et livsvarig tillegg, som kommer i tillegg til folketrygden og tjenestepensjonen. Det er alvorlig for oss at våre medlemmer vil tape på ikke å få innført en livsvarig AFP. Og det er et poeng for oss å få det på plass så tidlig som mulig, sier Skyvulstad.

PBL viser til forhandlingsprotokollene, og avviser at det er gitt løfter av en slik art som motparten hevder. PBL mener også at forbundene tegner et urettmessig negativt bilde av ordningene, da PBLs tjenestepensjonsordning er holdt utenfor beregningene, og regnestykkene bygger på en forutsetning om at PBL ikke vil få på plass en ny AFP.

– Svært oppsiktsvekkende

– Det er svært oppsiktsvekkende at Utdanningsforbundet på kort tid har gått fra å omtale pensjonen i våre barnehager som gullstandard til uanstendig. Og ikke minst at de har gått fra å være med på å be politikerne stoppe nedtrekk, til å si at dette er finansiert. Fra å ha vært redd for å måtte reforhandle, til at det tilsynelatende nå er helt uproblematisk å innfri ytterligere krav, etter at kuttene er gjennomført og vel så det. Vi må basere oss på fakta. Vi har dokumentert kostnadene til pensjon i våre barnehager, og at det i år er 51 prosent som ikke får dekt dem gjennom tilskuddet, oppsummerer Schjelderup om arbeidsgivernes syn på saken.

– I hvilken grad har dere forståelse for at innholdet i tidligere års forhandlingsprotokoller har skapt forventninger på arbeidstakersiden?

– Fagforeningene tolker mer ut av protokollene enn det er grunnlag for. PBL-barnehagene har en god pensjonsordning i dag og de skal også ha ordninger i fremtiden som fullt ut er konkurransedyktig med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager, svarer Schjelderup.

Han legger til at PBL i dag har en AFP-ordning som er veldig god for de mellom 62 og 67 år, og sier at PBL hele tiden har vært åpen på at de skal få på plass en endret AFP-ordning.

– Men vi må vente til de andre AFP-ordningene i sektoren er ferdige før vi kan få helheten i vår ordning på plass. Vi kan ikke forplikte oss til å gå inn i en ordning som vil slå skjevt ut for de ansatte, være for kostbar for barnehagene og som vi ikke engang vet hvordan vil bli til slutt, sier Schjelderup.

NRK: Kontakt med partene

NRK meldte tirsdag at mekler Inger-Marie Landfald har kontakt med partene i barnehagestreiken, men at hun foreløpig ikke har tatt initiativ til nye samtaler.

– Jeg har per i dag ikke grunnlag til å kalle inn partene, men er parat dersom de ønsker å gjenoppta forhandlingene, sier Lanfald til kanalen.

I tråd med reglene i arbeidslivet vil hun likevel ta kontakt med partene senest 15. november, fordi streiken da har pågått i en måned.

Barnehage.no utgis av PBL. Redaksjonen arbeider etter journalistiske prinsipper med bakgrunn i egen formålsbestemmelse. Les mer her.