Silje Wiken Sandgrind
– Kjemp barnas sak, alltid, for det kan de ikke gjøre selv
Royne Berget var klar i sin tale under Nordiske Impulser på tirsdag. Han snakket om den menneskelige faktoren og de materielle rammene i barnehagen.
– Når det skiller 100.000 kroner per barn i tilskudd, så sier det seg selv at det gir vidt forskjellige muligheter for barnehagene som får mest og minst.
For skillet, ifølge barnehageleder Royne Berget, går mellom kommuner hvor det satses på barn og kommuner hvor tilbudet skjæres inn til benet.
– Det er uforståelig, meningsløst og skammelig at politikere har et system som forskjellsbehandler barn. Det får en konsekvens for barna det gjelder, på den ene eller andre måten. Store tilskuddsforskjeller fører til at barna får vidt forskjellig barnehagetilbud og oppvekst. De ansatte får forskjellige arbeidsvilkår. Og effektivisering og lavterskeltilskudd fører til at barn ikke blir sett eller ivaretatt godt nok. Ansatte utsettes for rovdrift, og det fører til uforutsigbarhet for de enkeltstående barnehagene som kan føre til salg, sa han til de rundt 750 tilhørerne under konferansen Nordiske impulser i Oslo kongressenter.
Konferansen startet i går og avsluttes i dag.
Det er uforståelig, meningsløst og skammelig at politikere har et system som forskjellsbehandler barn.
Opplysningsarbeid
Berget tok til ordet for at alle ansatte må være tydelig og tørre å si fra.
– Endring skjer gjennom opplysningsarbeid. Vi må plassere ansvaret der det hører hjemme, hos beslutningstakere lokalt og sentralt, og vi må være ærlige overfor foreldrene. Vi må fortelle dem hva som er realistisk å forvente av oss, fortelle hva som kan kreves av oss og fortelle hvordan hverdagen faktisk er. Jeg har en etisk plikt som leder til å si fra når vi blir gitt for dårlige rammer. Det går utover barn og ansatte, og sånn kan det ikke være.
Det å si i fra, det har Berget til de grader gjort. Som daglig leder i Smedhusåsen barnehage i Rygge kommune i Østfold, har han sagt tydelig fra om konsekvensene av å effektivisere i stedet for å satse på barna. Som privat barnehage får alle kommunale innsparinger konsekvenser.
– Unger har godt av å være litt redde, uttalte kommunalsjefen i et møte. Så kan du forestille deg hvor lista ligger. Ansatte fra PPT ble nektet å dra ut i barnehagene for å yte spesialpedagogisk hjelp på grunn av at vi protesterte, sier Berget.
Fra desember 2015 til januar 2016 gikk bemanningen i barnehagen han er sjef for fra 5,8 til 6,4 barn per voksen.
– Det var ikke morsomt eller bra for noen, og det var merkbart. Fra begynnelsen av 2016 var det en kamp vi opplevde å stå alene i. Samtidig mente vi det var en kamp vi måtte ta på vegne av barna. Selv opplevde jeg å bli hengt ut i plenum for at jeg turte å stille spørsmål. Det har mildt sagt vært tøffe tak, mye frustrasjon og dårlig stemning til tider. Men vi har heller aldri gitt oss.
Finansiering
Royne Berget var tydelig på at en del av problemet med finansieringen i barnehagesektoren er at det er så store forskjeller fra kommune til kommune. Når kommunene skal ha selvråderett over sektoren, blir det som det er, mener han.
– Vi trenger strengere regulering, og et lovverk som minsker muligheten for å spare eller tjene penger. Vi må få på plass en bedre lov for bemanning, en tilskuddssats som er rettferdig, og det må ikke være lov med profitt. Det må følge med midler for å kunne ivareta barn med særskilte behov. Dette er for barnas skyld, sier han.
Berget var klar på hvem som må ta regien i barnehagesektoren. Nemlig de ansatte selv.
– Vi må være tøffere og klarere. Det er vi som vet hvor skoen trykker, og vi har ikke noe å hente på å dekke over hvordan hverdagen oppleves. Kan vi si at alle barnehager er rustet til å ivareta de sårbare barna våre? Nei. Kan vi bli rustet til det? Ja. Men det handler om investeringer. Vi må ikke la politikerne gjemme seg bak en dårlig bemanningsnorm, sier Berget.
Han mener at de ansatte og lederne i barnehagen må være tydelig på at barn som trenger ekstra støtte i hverdagen, må få det. Men uten at det tar ressurser fra den øvrige barnegruppa.
– For meg er det slik at det er vårt etiske ansvar å stå opp for de barna vi har ansvar for. Dette handler om å tale barnas sak.
