Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen på scenen under Nordiske Impulser.
Nordiske Impulser
Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen på scenen under Nordiske Impulser. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

– Kjærligheten og følelsen av å være et verdifullt menneske, går hånd i hånd

Nordiske impulser har startet, og 750 deltakere er samlet på Oslo kongressenter i to dager for å få med seg en rekke innledere.

Temaet for årets konferanse er barnehager som gjør en forskjell. Første temaet var det byråd Inga Marte Thorkildsen som sto for. Hun hadde kalt foredraget sitt «Kjærlighet er ikke tull, varme kloke voksne gjør en forskjell.»

– Kjærligheten og følelsen av å være et verdifullt menneske, går hånd i hånd. Og jeg har blitt mer opptatt av kjærlighet etter hvert som årene har gått, sier hun.

Hun trakk fram en periode hvor hun var svært tett på ungdommer. Det hun opplevde var at alle var opptatt av kjærlighet, uavhengig av hvilke systemer de befant seg i. Spesielt en seanse husker hun som sterk. Det var et møte mellom ungdommer med erfaring fra barnevern og ansatte i barnevernstjenesten. Sammen snakket de om hva som var viktig for barn.

– Ungdommene sa de hadde to spørsmål: Tror dere på barn? Og, er dere glad i barn?, sier hun og fortsetter:

– Det er ingen barn som åpner seg ved hjelp av snakketeknikker alene. De må være sikker på at de voksne bryr seg om akkurat dem, og at de voksne er til å stole på. Og barn tester. De åpner ikke opp alt med en gang. Det ungdommene ønsket seg var en profesjonalitet hvor de voksne hadde hjertet foran, og kunnskapen i en ryggsekk man tar fram når man trenger det.

– Kjærlighet er viktig

Og dette mener Thorkildsen også kan overføres til barnehagen.

– Jeg har prøvd å leve meg inn i hvordan det er for et lite barn å komme inn i barnehagen, og ikke være trygg på at noen er glad i dem. De barna har vi mange av. De er ikke sikre. Jeg tror det var Thomas Nordahl som fortalte at elevene i klasserommet hele tiden stilte seg spørsmålet: «Liker læreren meg?». Sånn er det i barnehagen også, sier hun og fortsetter:

– Da jeg kom i barnehagen med mitt barn første gang, så jeg etter de snille øynene først. Det var det viktigste. De snille øynene er selvsagt ikke nok, men det er det grunnleggende.

– Nå er vi en periode hvor barnehagen i større og større grad blir behandlet instrumentelt, og noe av det viktigste barnehagen skal gjøre, er å drive skoleforberedelse. Da er kjærlighet viktig.

Barnehagene må bryte mønsteret

Thorkildsen mener at barna som kommer inn i barnehagen med en trygg tilknytning i bunn, som har erfart at voksne er til å stole på, vil lettere få mange positive tilbakemeldinger som forsterker opplevelsen av at verden er et godt sted.

– Men for barna som kommer med en utrygg tilknytning er det utrolig viktig for barnehagen å være klar over. Slik at de kan bryte mønsteret. Man kan ikke behandle alle likt, men man må ha systematikk rundt det. For oss er det viktig at barn som har erfart at voksne ikke er til å stole på, skal oppleve det motsatte i barnehagen. Igjen, og igjen, og igjen. Helt til de tror på det.

Barnehjernevernet

Hun trakk fram «Barnehjernevernet», som Oslo kommune har hatt stor suksess med.  Flere av barnevernstjenestene i bydelene melder om en økning i antall bekymringsmeldinger fra barnehagene etter at prosjektet ble innført i 2016.

Med seg på scenen hadde byråden Bernt Hovind, som er barnevernleder i Nordstrand bydel, og Hanne Solberg Nilsson fra Lille Ekeberg barnehage.

Bernt Hovind kom inn i barnevernstjenesten igjen for to år siden. Han hadde fått med seg at tidlig intervensjon var viktig, men hva gjorde de egentlig.

– Da sa jeg at vi må gjøre noe med det. Jeg tror på den kunnskapen vi har i barnevernet, og kunnskapen i barnehagen. Så jeg ba om å få den beste barnehagen i bydelen vår, og spurte om de ville bli den beste i byen. Og det kan man jo ikke si nei til. Så laget vi et treningsprogram som handler om å trene på ferdigheter. Det å trene på ferdigheten og trene på de vanskelige samtalene, og trene på det å snakke med foreldrene som har det vanskelig. Det tror vi på.

Inga Marte Thorkildsen i samtale med Hanne Solberg Nilsson og Bernt Hovind.  Foto: Silje Wiken Sandgrind

Samarbeid

Hanne Solberg Nilsson i Lille Ekeberg barnehage kunne fortelle at barnehagen har hatt stor nytte av å fokusere ekstra på nettopp tidlig intervensjon og samarbeid.

– Vi har kalt det for robuste fagfolk. Da dette ble introdusert for oss, startet vi først med temaet for å se hvem er egentlig vi. Så begynte vi med tilbakemeldinger. Det å hjelpe hverandre til å bli best. Etter hvert fikk vi lære om hvordan vi skulle snakke med barn om vanskelige ting. Skal vi bli god på noe, må vi øve. Vi har fått verktøy som blir at dette er noe vi kan bruke. Og det er viktig at dette ikke bare er for lederne, men hele laget i barnehagen som går mot samme mål.

Hvor viktig er kjærlighet i dette, ville Inga Marte Thorkildsen vite.

– Kjærlighet har alt å si. Det er nærværet. Vi skal snakke om de vanskelige tingene, men for at de skal ønske å fortelle, må de oppleve at jeg er tilstede med hele meg. Og at jeg har tid til å høre på dem. Det er noe med å sette seg ned å vise at «jeg har tid». Så når vi skal snakke om seksuelle overgrep, vold, min kropp og mine grenser. Da må barna vite at jeg er en trygg voksen, sier Nilsson.

Bernt Hovind er opptatt av at man må slutte med sektortenkning.

– Nå må vi snart skjønne at vi har på oss samme drakta, og vi må spille mot samme mål.

Debatt

Til toppen