Kristina Avenstrup på scenen under Nordiske Impulser.
Nordiske Impulser
Kristina Avenstrup på scenen under Nordiske Impulser. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

Styrer barns lek med manus

Et godt lekemiljø i barnehagen har innflytelse på barnas videre lærelyst, sier Kristina Avenstrup.

Dansken er en av innlederne på konferansen «Nordiske Impulser». Hun brukte tiden sin til å snakke om lek.

– Sannsynligheten er større for at man får et godt utdanningsløp senere, hvis man har et godt lekemiljø. På den måten er barnehagen blitt en del av det samlede utdanningsløp. Den høye kvaliteten vi har i leken er helt avgjørende for barns muligheter her og nå, men også for deres barn igjen i framtiden. På den måten har det blitt en vesentlig oppgave å arbeide med lek. Når man deltar sammen med barn i lek, gir man barna noen stier de kan gå opp videre, sier Kristina Avenstrup.

Hun er områdeleder for Børnehusene Kokkedal i Fredensborg kommune i Danmark.

Læreplan

For noen år siden fikk barnehagene i Danmark en ny pedagogisk læreplan. Her ble lek igjen tatt inn, etter å ha vært ute av lovverket i 14 år.

I læreplanen heter det:

«Dagtilbud skal fremme barns trivsel, læring, utvikling og dannelse gjennom trygge og pedagogiske læringsmiljøer, hvor leken er grunnleggende og hvor det tas utgangspunkt i et barneperspektiv. Leken har en verdi i seg selv og skal være en gjennomgående del av et barnehagetilbud»

– For mange var det å skulle arbeide med pedagogisk med lek, faktisk nytt. Men nå har vi med den styrkede pedagogiske læreplanen fått et krav om at leken skal trekkes fram. Og det stiller krav til pedagogene, sier hun.

Ifølge Avenstrup er det ikke alle barn som har de samme mulighetene. Noen barn har et vidt kontaktnettverk, og lekerelasjoner. Mens andre igjen har få. Så er det også dem som ikke har noen venner.

– De bruker sin barnehagetid på å vente på at mor eller far kommer og henter dem. Noen venter også på at de skal bli store nok til å begynne på skolen.

For barn oppleves leken forskjellig. For noen handler det om å være sammen med andre om leken, men det er ikke er så viktig hvem man leker med. For andre handler det om å leke med noen helt bestemte personer, mens andre igjen er opptatt av en bestemt type lek.

Utenfor leken

– I Danmark har 15 prosent av alle barn problemer med å komme inn i fellesskapet. Men i lys av den nye læreplanen, så har vi utviklet en metode som kan underbygge lekens egenverdi, men også en metode som kan støtte alle de læremessige og utviklingsmessige gevinstene det er av å leke sammen, sier hun.

Ifølge Avenstrup har leken fire funksjoner.

Leken er der hvor hverdagens glede og sorger utvikler seg.

– Hvis man for eksempel opplever å komme bort fra foreldrene når man er å handler,  kan man i en trygg ramme i leken gjenoppleve denne opplevelsen og bli trygg.

Man kan også se på leken som en forebygger.

– Barn som leker med andre barn, blir flinkere  til å håndtere vanskelige livssituasjoner. Lek krever en egen evne til selvregulering.

Leken kan også brukes til læring.

– Barn lærer mye av å leke. Barna snakker mye med hverandre, det er lystbetont, og man får eksperimentere. Og læring på et område, kan overføres til andre områder.

Lek bidrar også til dannelse, hvor man kan lære hvem man er og hva man kan bli.

Men leken kommer nødvendigvis ikke av seg selv.

– Den danske lekeforskeren Ditte Winther-Lindqvist ser at det er vanskelig for barn å starte en lek. Barn mangler lekeerfaring. Hun har sett at mange leker er begrenset. Så kan man spørre seg hvorfor? Det som er sikkert er at leken er under press i det moderne samfunn. Lek er ikke i hverdagslivet på samme måte som før. Det er mye skjerm, og pedagoger har det travelt med andre ting. I tillegg er det barn som vokser opp i et hjemmelæremiljø, hvor de ikke i like stor grad oppfordres til å leke.

Voksnes oppgave å lære barna å leke

Hun er klar på at det er viktig at de barnehageansatte kommer tett på barna, slik at de kan hjelpes til å få en progresjon.

– Det er vår oppgave å lære barna lek, på samme måte som det er vår oppgave å lære barna å oppføre seg i måltidsituasjonen.

Avenstrup har vært med på å utvikle metoden «Felles lekemanuskripter», og har også gitt ut en bok om temaet.

– Metoden handler om å skape et felles kulturelt fundament, ved å introdusere alle barn til en rekke felles leker. De voksne skal inn i leken som igangsetter, rollemodell og inspirator. Og med den voksenstyrte leken, får vi innblikk i barnas samspill og vi har muligheten for å guide det enkelte barn og bidra til å utvikle lekekulturen.

Fantasilek

Forskning viser at fantasilek fremmer trivsel og læring på kort og lang sikt. Og i en felles fantasilek har man minst to deltakere som deltar i det samme fantasiuniverset.

– Men ikke alle barn kan fantasere, det er en kompetanse som skal læres. Og den bygger på erfaring, så for å lære opp fantasien, må man ha en forutsetning for å vite hva fantasi er.

Avenstrup er klar på at de voksne har en viktig oppgave i leken.

– Man kan si at den voksnes inntredelse i lekeaktivteten kan være en nødvendig forutsetning for at barna kan inngå å de selvorganiserte leker uten voksne.

Og det er her lekemanuskriptene kommer inn. Det er en strukturering av leker, som får noen faste rammer som barna og de voksne skal forholde seg til. Og hva skal de brukes til? Avenstrup sammenlignet musikk og lek, som et eksempel.

– I musikken må man lære å spille før man selv kan lage musikk. Man må ha erfaring med sitt instrument før man kan bruke den. Alle kan bråke med et instrument, men først når man har knekt koden kan man balansere på kanten og eksperimentere.  Barn skal stimuleres og ha gode rammebetingelser. Det kreves tid, plass og voksne som skaper berikende miljøer.  Leken utvikles nettopp i samspill med det lærings- og livsinnhold som pedagogen gir barna.

Hun ga et eksempel på hvordan de voksne kunne gi barna tilgang til lekefellesskapet.

«En treåring sitter alene i sandkassen med en spade. En voksen setter seg ved barnet og spør om hun kan få kjøpe noe av hans mat. Etter en stund med denne leken, gjør den voksne barnet oppmerksom på at andre barn i sandkassen også lager kaker. Og hun spør: «Tror du også at de selger noe?»

Barnet nikker, og den voksne sier: «Kom, så skal vi kjøpe noe!». Leken utvikler seg, og barnet, som først satt alene, er nå med på å kjøpe kaker i de andres butikk.»

– Det å leie et barn inn i et fellesskap, gjør det enklere for de andre barna å ta dem med senere. På den måten gir man barna en erfaring med hvordan man kan koble seg på et nytt lekefellesskap.

Debatt

Til toppen