Forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget gjennomførte torsdag en høring om et representantforslag om barnehagesektoren.
Forsknings- og utdanningskomiteen på Stortinget gjennomførte torsdag en høring om et representantforslag om barnehagesektoren.

Høring i Stortinget om kommunale, ideelle og kommersielle barnehager: Dette ble sagt

Noen sier klart ja. Noen sier like klart nei. Mens andre roser intensjonene, men peker på uheldige konsekvenser ved forslagene fra SV og Rødt.

Torsdag formiddag ble det gjennomført høring i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget om et representantforslag fra Audun Lysbakken (SV) og Bjørnar Moxnes (rødt) som har til intensjon å sikre at penger bevilget til barnehage kommer barna til gode.

Slik er forslaget fra Lysbakken og Moxnes formulert:

  1. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift, for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.
  2. Stortinget ber regjeringen innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme eventuelle nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.
  3. Stortinget ber regjeringen innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges så må ny eier søke om tilskudd på nytt.

Ni ganger fire minutter

Ni deltakere fikk torsdag fire minutter hver til å fremme sitt syn på saken. Kortversjonen er:

  • NHO og underorganisasjonen Abelia mener at konkurranse mellom kommunale og ulike private aktører øker sjansen for å finne bedre løsninger gjennom innovasjon.
  • KS mener at lokaldemokratiet skal styre hvilke barnehager vi skal satse på og sier ja til både forkjøpsrett og krav om ny søknad om tilskudd.
  • Fagforbundet mener at dagens ordninger gir private barnehager tilskudd til å dekke kostnader de ikke har og gir derfor kommersielle selskaper muligheter til urimelig fortjeneste.
  • Stiftelsen Kanvas vil ha en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap, men frykter at de andre forslagene vil kunne føre til en rekommunalisering av sektoren.
  • De foreldreeide Liøya barnehage og Smedhusåsen barnehage støtter forslaget og uttrykker bekymring for at deres type barnehager vil forsvinne i løpet av kort tid dersom ikke lov- og rammeverket endres.
  • PBL sier nei til forslaget fra Lysbakken og Moxnes - og hevder sektoren bør reguleres ut fra kvalitetsstandarder og ikke hva slags eierform barnehagene har.
  • Utdanningsforbundet er opptatt av at det ikke er noen systematisk kvalitetsforskjell på barnehager som har med eierskap å gjøre, men mener at kommunene både skal kunne stille klare krav til de private barnehagene - og skal kunne kreve forkjøpsrett og ny søknad om tilskudd ved salg av barnehager.
  • Trygge Barnehager AS (FUS) sier nei til forslagene fra Lysbakken og Moxnes - og hevder at større aktører i sektoren har økt kvaliteten og mangfoldet i barnehagenes pedagogiske innhold.

Her er noe av det som ble sagt av deltakerne under høringen:

Per Øyvind Langeland, NHO:

- Vi er ikke i tvil om at intensjonene bak forslagene er gode. At vi har en barnehagesektor som best tar vare på barna våre, er en felles målsetting. Samtidig opplever vi at forslagene som fremmes tar sikte på å begrense rommet for private aktører i barnehagesektoren.

Ved å slippe til ulike aktører i produksjonen av offentlig finansierte tjenester, får vi et mangfold som øker sannsynligheten for å finne de gode løsningene.

Per Øyvind Langeland, NHO

- Norges blandingsøkonomiske modell har vært viktig for det gode velferdssamfunnet vi har. Det er en modell som har utviklet seg over lang tid, og der det grunnleggende er samspillet mellom offentlig og privat sektor. Vi tror på det samspillet og at en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom offentlig og privat sektor er suksessformelen også for utviklingen av morgendagens barnehagesektor. Ved å slippe til ulike aktører i produksjonen av offentlig finansierte tjenester, får vi et mangfold som øker sannsynligheten for å finne de gode løsningene. Konkurranse stimulerer til innovasjon, kvalitetsforbedringer og bedre ressursutnyttelse. Bedriftene bidrar med gode løsninger, utfordrer – og blir utfordret av offentlig sektor i et samspill som vi mener gjør alle bedre.

- Vi deler vurderingen om at tiden som har gått gjør det hensiktsmessig å se på rammene som ble lagt for sektoren for 15 år siden og om de samme rammene skal ligge til grunn for framtiden. Derfor stiller vi oss bak kunnskapsminister Jan Tore Sanners initiativ om en helhetlig gjennomgang av regelverket for private barnehager.

- Om forslagene blir vedtatt samtidig som det pågår en helhetlig gjennomgang, er det uheldig. Så vi vil avvente og peke på den gjennomgangen.

Erling Lien Barlindhaug, KS:

- For KS handler ikke forslagene om private versus kommunale barnehager. Den private delen av sektoren er en viktig del av en helhetlig og mangfoldig oppvekst. Men er det lokalpolitiske prioriteringer og planer som skal sikre mangfoldet i barnehagesektoren, eller er dette en oppgave markedet regulerer best på egenhånd?

Det er lokalpolitiske beslutninger som skal ligge til grunn for utviklingen i barnehagesektoren i framtiden.

Erling Lien Barlindhaug, KS

- KS er for gode barnehager, uavhengig av hvem som eier barnehagen. Samtidig er KS for lokalt selvstyre. Vi støtter derfor endringer i barnehageloven som gir kommunene muligheten til å styre og utvikle sektoren til beste for innbyggerne.

- KS mener det er kommunen som er best egnet til å sikre en mangfoldig barnehagesektor basert på lokale behov og prioriteringer. Det er lokalpolitiske beslutninger som skal ligge til grunn for utviklingen i barnehagesektoren i framtiden. Det er en for viktig oppgave til at det kan styres av markedet alene.

- Private barnehager har vært avgjørende for å innfri løftet om full barnehagedekning. Private barnehager har påtatt seg et viktig ansvar og bidratt til god kvalitet og kvalitet i barnehagesektoren. Barnehageforliket har vært viktig i så måte.

- Men konsekvensene av barnehageforliket etter at støvet har lagt seg, er at kommunene har mistet muligheten til å styre og utvikle helheten i barnehagesektoren og forme en utdannings- og oppvekstpolitikk som er til beste for alle barn.

Ingrid Vinje, Abelia:

- Selv om vi kanskje ikke er enige i at alle forslagene som kommer, stimulerer til en mangfoldig sektor, tror vi at intensjonene til forslagsstillerne er gode. Det handler om å sikre en velregulert barnehagesektor som tar best mulig vare på barn og de ansatte som skal ivareta barna.

Barnehagene må ha mulighet til å legge seg opp penger for å gjøre nødvendige investeringer og vedlikehold som bidrar til høy kvalitet på tilbudet. Det mener vi er til barnas beste.

Ingrid Vinje, Abelia

- I den grad det finnes aktører som dyrker overskudd på bekostning av kvalitet, ønsker vi at disse ikke belønnes. Vi er derfor enige i vurderingen om at det nå er på tide å se på de rammene som ble lagt under barnehageforliket for 15 år siden, og hvorvidt det er de samme som bør ligge til grunn for fremtiden. Samtidig mener vi at vi kan få bedre barnehager og mer mangfold innenfor et velregulert system som tillater overskudd. Private aktører som søker overskudd kan bidra til nytenkning, effektivitet og valgfrihet for barnehager som for alle andre virksomheter.

- Barnehager må, i likhet med andre virksomheter, ha rom for en sunn økonomisk drift og en egenkapital som sikrer trygge arbeidsplasser. Det vil si at barnehagene må ha mulighet til å legge seg opp penger for å gjøre nødvendige investeringer og vedlikehold som bidrar til høy kvalitet på tilbudet. Det mener vi er til barnas beste.

- Vi ønsker et uavhengig og profesjonelt barnehagetilsyn som følger opp alle barnehager på like vilkår, uavhengig av barnehagens organisasjonsform. Dette mener vi ikke løses best på kommunalt nivå slik det gjøres i dag. Vi mener at et uavhengig statlig tilsyn vil ha bedre mulighet enn kommunene til å konsentrere seg om selve tilsynet med sektoren uten at de kommer i konflikt med seg selv som barnehageeier og som tilskuddsmyndighet.

Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet:

- Vi er fornøyd med og peker på det regjeringen gjør med å ha en helhetlig gjennomgang av regelverk og lønnsomhet i barnehagene. Det er viktig å se på og lære, få kunnskap om i hvilken grad dagens regelverk er tilpasset strukturen i barnehagesektoren, og at det skal også ivareta mangfoldet av barnehager.

Utdannings-forbundet mener at denne debatten må handle om noe som er større enn synet på private eiere i norske barnehager.

Terje Skyvulstad, Utdanningsforbundet

- Sett i lys av det, tenker vi at intensjonen bak det forslaget som Moxnes og Lysbakken kommer med, er viktig. Offentlige midler til barnehage og foreldrebetaling til barnehage skal komme barna til gode i form av et bedre barnehagetilbud. En debatt om hvordan vi skal nå et slikt mål er viktig, men Utdanningsforbundet mener at denne debatten må handle om noe som er større enn synet på private eiere i norske barnehager. Vi mener at den debatten bør handle om hvilke krav nasjonale myndigheter stiller til alle barnehagene i Norge, både offentlige og private. Dette er den første inngangen til utdanning. Dette er viktig, for de største forskjellene i kvalitet er ikke nødvendigvis mellom offentlige og private, men mellom offentlige, mellom private – og gjerne også mellom private og offentlige. Denne diskusjonen har lett for å bli borte når vi polariserer en debatt om eierskap.

- For ett år siden kom vi med fire punkter som vi mente var viktig i denne sammenheng, for å få et likeverdig barnehagetilbud:

1. Det handler om en minstenorm for bemanning og barnehagelærere. Da vil jeg si vi er på vei.

2. Kommunene må få muligheten til å stille krav, for eksempel når det gjelder åpningstid, opptak av barn med særskilte behov til barnehager som mottar offentlig støtte.

3. Det må innføres et lovkrav tilsvarende Friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager kan kreve lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager.

4. Tilskudd til pensjon i private barnehager bør justeres slik at andelen er i samsvar med de faktiske utgiftene.

- Vi mener at tiltakene i representantforslaget knyttet til meldeplikt, forkjøpsrett og ordningen med nye eiere må søke tilskudd på nytt, kan være et steg i riktig retning for å styrke den offentlige styringen og kontrollen i barnehagesektoren.

May-Britt Sundal, Fagforbundet:

- Dette representantforslaget retter fokus mot en utfordring som har utviklet seg siden barnehageforliket i 2003. Det er vel ingen som nå ikke er klar over at det er mulig å tjene penger på å drive kommersiell barnehage.

Vi forventer at Stortinget vedtar lovforslag som sikrer gode rammevilkår for både barna og de ansatte i sektoren.

May-Britt Sundal, Fagforbundet

- Fagforbundet mener at barnehager er et viktig velferdstilbud, både for barn og småbarnsforeldre. Tilbudet skal ha høy kvalitet uavhengig av hvor du bor i landet. Kvalitet er avhengig av rammevilkårene til de ansatte. Det er en avgjørende faktor for kvalitet at det alltid er minimum to ansatte sammen med barnegruppa og at de ansatte har barnefaglig kompetanse og at de har reelle muligheter til etter- og videreutdanning innen sitt fagfelt.

- Vi forventer at Stortinget vedtar lovforslag som sikrer gode rammevilkår for både barna og de ansatte i sektoren.

- Problemet nå er at barnehager er blitt et forretningsområde for investorer. Konsekvensen er at penger som er bevilget til barnehager fra det offentlige, er brukt til andre ting enn kvalitetsheving og gode arbeidsforhold i barnehagen. Og det er forholdsvis godt dokumentert at ansattes lønn og pensjon er det første som rammes av denne utviklinga.

- Fagforbundet er ikke imot private barnehager, men vi er imot utviklingen med at kommersielle kjøper opp de ideelle og familiedrevne barnehagene. Nye studier viser at flere barn går i kommersielle barnehager nå enn før, og da spesielt på større steder. Vi har foreslått at likebehandling enkelt kan oppnås ved at de ikke-kommunale barnehagene, slik som de kommunale, må levere budsjettforslag som kommunen godkjenner og som i etterkant kan bli kontrollert gjennom et regnskap.

- Så lenge det ikke gjøres endringer i finansieringsordningen, er den eneste muligheten for å sikre at offentlige penger brukes til barns beste, at barnehagen drives av kommunen selv eller av ideelle aktører. Og dette er grunnen til at Fagforbundet støtter forslagene i representantforslaget. 

Anne Lindboe, PBL:

- Barnehagesektoren er en suksesshistorie. Vi har nå full dekning, vi har makspris og vi har masse foreldre som kan være i jobb på grunn av alt det som er bygd opp i sektoren i løpet av de siste årene.

Vi har ingen undersøkelser som viser at kvaliteten er bedre i kommunale barnehager enn i private, ei heller at stiftelser har bedre kvalitet enn aksjeselskaper.

Anne Lindboe, PBL

- Det er viktig å understreke at private, både ideelle og aksjeselskaper, har vært en veldig viktig del av den jobben. Foreldrene i de barnehagene er veldig fornøyde. Det er ryddige forhold – 95 prosent av barnehagene har tariffavtale. Det er også lavere sykefravær i private enn i kommunale barnehager.

- Det er mye innovasjon og nyskapning som foregår i private barnehager. Og så er vi i PBL helt enige i at tilskudd skal selvfølgelig komme barna til gode. Men det som er viktig er jo hvordan eier disponerer de midlene, mer enn eierform. Det blir helt feil måte å angripe utfordringene på, for vi har ingen kunnskap, ingen undersøkelser - som viser at eierform påvirker kvalitet. Vi har ingen undersøkelser som viser at kvaliteten er bedre i kommunale barnehager enn i private, ei heller at stiftelser har bedre kvalitet enn aksjeselskaper. Og det viktigste for barna og foreldrene er jo kvaliteten i barnehagen, at barnehagene er gode å gå til.

- Vi er også veldig opptatt av at vi skal bevare mangfoldet. Jeg vil understreke at vi har registrert hos Udir, der 1148 private barnehager med en pedagogisk profil, som gårdsbarnehager, idrettsbarnehager, kristne barnehager og så videre – mens det bare er 439 kommunale barnehager som har en tilsvarende registrert profil. Så jeg kjenner meg ikke igjen i at den private sektoren er med på å redusere mangfoldet.

- Forslaget som ligger her nå, mener vi vil risikere å bryte ned mye av det gode som allerede er bygd opp. Halvparten av de private barnehagene er selskaper, halvparten er stiftelser. Vi er stolte over å representere både stiftelsene og selskapene, både de store og de små. Og vi mener at vi trenger alle. Det vi trenger er de gode barnehagene.

- Så er vi enige i at vi skal luke ut de aktørene som ikke er profesjonelle, de som tar ut for mye penger på bekostning av barna. Men i stedet for å skille på eierform, så må vi heller se på finansieringsordningen. Ved en ny finansieringsordning kan vi sikre at alle barnehager, både kommunale og private, forholder seg til bemanningsnormen. At de skal ha de pedagogene som kreves og at de har gode pensjons- og lønnsordninger for de ansatte. Har man ikke dette på plass, kan man få avkortning.

Eli Sævareid, Trygge Barnehager AS:

- FUS-barnehagene setter barna først. Hos oss skal barna ha det bra, vokse og utvikle seg. Hos oss lærer de å leke, le, kommunisere, bli møkkete, klatre, falle og reise seg opp igjen, kort sagt å være barn sammen med andre barn.

Forslaget konstruerer en virkelighets-beskrivelse vi som jobber med barnehager hver dag overhodet ikke kjenner oss igjen i.

Eli Sevareid, Trygge Barnehage AS

- Forslagsstillerne vil fjerne private barnehager og langsomt utfase kommersielle barnehager for at kommunale og ideelle barnehager skal overta.

- Angivelig skal dette gi mer mangfold og at pengene skal komme barna til gode. Forslaget vil gjøre det stikk motsatte: redusere mangfold og kvalitet – og gi mindre barnehage for pengene.

- Forslaget konstruerer en virkelighetsbeskrivelse vi som jobber med barnehager hver dag overhodet ikke kjenner oss igjen i. Jeg tar meget stor avstand fra måten representantene beskriver private barnehageaktører på i sitt forslag.

- Forslag 1 om å trappe opp offentlige og såkalt ideelle barnehager med nesten full barnehagedekning, er i realiteten et ønske om å skvise ut så godt som alle av dagens private barnehager.

- Forslag 2 om meldeplikt og kommunal forkjøpsrett ved salg av barnehager er svakt og utydelig. Kommuner kjøper private barnehager i dag og byr ofte langt mer enn hva private aktører kan tilby.

- Forslag 3 om ny søknadsplikt for tilskudd ved eierskifte er i praksis etableringsstans for private barnehager, uansett eierform. Ingen finansinstitusjon – ei heller husbanken – vil låne ut penger med så stor usikkerhet. Det vil bli umulig å låne til vedlikehold, bygg vil forfalle. Forslaget vil stanse all etablering av nye private barnehager - uansett eierform - slik forslagsstillerne egentlig ønsker.

- Flere og større aktører har økt mangfoldet i barnehagenes pedagogiske innhold. Det er kompetanse som skaper god pedagogikk. Større, langsiktige aktører har denne kompetansen og bruker store ressurser på å drive fram pedagogisk utvikling og læring. Aldri har innholdsmangfoldet vært større blant private barnehager enn i dag. 

- Jeg ber komiteen vektlegge hva barn og familier ønsker seg og trenger. Husk at tilsynelatende små endringer i rammevilkår kan gi store utilsiktede konsekvenser for hverdagen til små og store barnehagebarn. Vedtas dette forslaget, avvikles private barnehager i Norge. Dagens mangfold vil forsvinne.

Royne Berget, Smedhusåsen barnehage:

(Stilte sammen med Heidi Simensen i Liøya barnehage.)

- Vi har begge vært ledere i ideelle, foreldreeide barnehager i mange år og har fulgt utviklingen i sektoren med en stadig voksende uro. På bakgrunn av erfaringene våre støtter vi forslaget til Lysbakken og Moxnes.

- Politiske avgjørelser om barnehagens rammer og innhold skal etter vår mening ta utgangspunkt i hva som er best for barna, og ikke kommersielle interesser. Vi er stolte over å være ledere i hver vår private, ideelle barnehager, men vi ønsker ikke å bli satt i samme bås som kommersielle aktører. Det vi opplever nå er at mangfoldet, som mange politikere tar til orde for å bevare, forsvinner raskt. De kommersielle aktørene, eller kjedene, får stadig større innflytelse og makt, noe som får følger for både barn og ansatte.

Tilhengere av kommersiell drift hevder ofte at det er svært lite penger som tas ut i utbytte. Dette er en sannhet med store modifikasjoner

Royne Berget, Smedhusåsen barnehage

- Tilhengere av kommersiell drift hevder ofte at det er svært lite penger som tas ut i utbytte. Dette er en sannhet med store modifikasjoner når vi kan lese om eiere som bygger opp store formuer. Utdanningsnytt.no publiserte i fjor en artikkel som viser at 25 barnehageeiere tok ut 50 millioner kroner i utbytte i 2015. At utbyttebeløpene er minst like høyt i de påfølgende årene, kan det være liten tvil om, i og med at de store aktørene stadig vokser. Til sammenligning budsjetterer regjeringen i disse dager med 45,7 millioner kroner til gratis kjernetid for 2-åringer fra lavinntektsfamilier. Vi antar at regjeringen med denne bevilgningen på drøye 45 millioner er ganske raus. Hva da med de 50 millionene som bare forsvant ut av sektoren som utbytte i 2015? Og hvor mange hundre millioner kroner snakker vi egentlig om hvis vi ser samlet på de siste fem-seks årene? Hva kunne ikke disse millionene vært brukt til, som for eksempel til å innfri bemanningsnormen i alle barnehager?

- Samtidig som de store kommersielle kjedene vokser seg store, får de stadig mer innflytelse inn mot Stortinget og i PBL. Resultatet er at kjedene får stor makt til å påvirke barnehagens innhold, hvordan arbeidet skal utføres og i hvilken retning barnehagesektoren skal bevege seg.

- Helt til slutt vil vi utfordre dere som skal ta beslutningene for framtidas barnehager om å lage et regelverk som skaper en sektor der pengene forblir i barnehagen og der barna er sikret tilnærmet ramme- og oppvekstvilkår hvor enn de vokser opp i landet. Hvis ikke tiltak iverksettes snarest, vil barnehagene som vi representerer være en saga blott innen få år.

Robert Ullmann, Stiftelsen Kanvas:

- Vi ønsker å delta på denne høringen fordi den berører ideell vekst i en sektor der vi erfarer at ideelle interesser stadig må vike for kommersielle.

- Stiftelsen Kanvas er positiv til målet om at pengene skal gå til barnas beste slik det uttrykkes i representantforslaget om en mangfoldig barnehagesektor. Et slikt mål vil gi en jevnt over høyere barnehagekvalitet og over tid bidra til å inkludere flere barn i det gode fellesskap. Samtidig vil det bidra til å begrense mulighetene for urimelig utbytte i sektoren. Kanvas er videre positiv til forslag 1 der Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift. Vi mener imidlertid at representantforslaget punkt 2 og 3 ikke nødvendigvis bidrar til en mangfoldig barnehagesektor, fordi de ikke bidrar til å styrke ideell vekst.

Vi har gjentatte ganger opplevd at kommuner tar bevisste valg på å senke kvaliteten, for eksempel med lavere bemanning, lavere lærerandel, lite vikar- og lederressurser og et stort vedlikeholds-etterslep på barnas læringsarena.

Robert Ullmann, Stiftelsen Kanvas

- Det har vært en meget sterk vekst i antall barnehager de siste 15 år. Det har også medført en sterk prisvekst og et relativt høyt aktivitetsnivå på kjøp og salg av barnehager. Forståelsen av barnehagesektoren som et marked med god, sikker avkastning, har også lokket interessenter – både nasjonale og internasjonale – til å plassere risikokapital i barnehagesektoren. Dette er kapital der det forventes avkastning langt utenfor det som kan betraktes som et rimelig årsresultat i barnehagesektoren. Stiftelsen Kanvas er bekymret for den utviklingen, og vi opplever at de ideelle interesser taper i kampen mot de kommersielle.

- Vi forstår det slik at Lysbakken og Moxnes legger til grunn at kommunene alltid velger det som er best for barna, men det er store utfordringer knyttet til kommunens finansiering og de kvalitetskrav som stilles til barnehagesektoren. Dersom kommunen sparer penger på effektiv barnehagedrift, blir det lavere tilskudd til private barnehager i kommunen. Vi har gjennom 32 år lang drift gjentatte ganger opplevd at kommuner tar bevisste valg på å senke kvaliteten i barnehagen, for eksempel med lavere bemanning, lavere lærerandel per barn, lite vikar- og lederressurser i barnehagene og et stort vedlikeholdsetterslep på barnas læringsarena. 

- Vi burde ha et nasjonalt vekstmål og en nasjonal ambisjon på for eksempel 25 prosent andel ideelle barnehager.

- Stiftelsen Kanvas er redd for at forslaget i punkt 2 og 3 skal bidra til en ren rekommunalisering og ikke mangfoldiggjøring av barnehagesektoren, hvor ideelle får bidra.

  • Saken skal etter planen behandles i Stortinget 22. november i år.

Debatt

Til toppen