Kanvas har siden 2011 strukket seg mot en enda høyere andel utdannete ansatte enn normen krever, blant annet har barnehagestiftelsen hatt et krav om minimum 50 prosent barnehagelærere og inntil 20 prosent fagarbeidere. Omtrent i tråd med regjeringens uttalte ambisjon i Hurdalsplattformen.
Høsten 2019 ble det også gjort et ekstra løft ved ansettelsen av sju barnehagelektorer - barnehagelærere med masterutdanning - i ulike Kanvas-barnehager.
Men etter to år med solide underskudd grunnet reduserte tilskudd og økte kostnader gikk Kanvas bort fra ambisjonen.
– Dette gjør skikkelig vondt, uttalte daglig leder Robert Ullmann til Utdanningsnytt i fjor høst.
I forbindelse med høringssvaret til regjeringens forslag til nye regler for styring og finansiering av private barnehager ønsker Ullmann å rette oppmerksomheten mot den vanskelige økonomiske situasjonen mange barnehager befinner seg i.
Han er bekymret over at det legges opp til et forslag der samlede kostnader til barnehagesektoren holdes uendret.
– Det er vanskelig å se hvordan tiltakene som regjeringen foreslår vil bedre kvaliteten i tilbudet til barna og utjevne sosiale forskjeller, sier han i en pressemelding.
Vil ha forbud mot utbytte
Samtidig går Kanvas inn for et utbytteforbud, noe stiftelsen har tatt til orde for siden 2008.
– Kanvas foreslår samtidig at det innføres et forbud mot utbytte i barnehagesektoren, for å sikre at midlene i sektoren kommer barna i barnehagen til gode. Et forbud mot utbytte vil kunne bidra til økt tillit mellom partene i sektoren, slik at fokus kan flyttes fra å begrense mulighet for utbytte til å heve kvaliteten i barnehagene, står det i pressemeldingen.
– Detaljene i det overlater vi til politikerne. Men vi ønsker oss et utbytteforbud i tråd med det som gjelder i privatskoleloven, utdyper Robert Ullmann til barnehage.no.
– I og med at inntektene til en privat barnehage er gitt gjennom tilskudd og foreldrebetaling, vil et eventuelt utbytte være midler som tas fra barnehagedriften og et potensielt bedre barnehagetilbud til barna i barnehagen.
Han understreker at hovedpoenget med forslaget er å øke tilliten mellom partene i sektoren.
– De siste
årene har det vært mange medieoppslag om barnehageeiere som har tjent store
summer på private barnehager, først og fremst gjennom salg av eiendom. Dette
har ført til at fokuset fra politisk hold har vært på å begrense tilskuddene
til private barnehager, og dermed også muligheten for utbytte, i stedet for å
fokusere på å heve barnehagekvaliteten i tråd med ambisjonene i
regjeringsplattformen.
Det er noe som også gjenspeiles i departementets
høringsnotat, der det legges opp til at et mulig utbytte skal begrenses ved at tilskuddet i
størst mulig grad skal treffe det faktiske kostnadsnivået i barnehagene, påpeker han.
– Det
vil begrense muligheten for god barnehagekvalitet, ved at fokuset blir på minst
mulig økonomisk handlingsrom i tilskuddet i stedet for best mulig kvalitet for
barna.
Over halvparten i minus i 2024
I 2022 hadde Kanvas et negativt resultat på 21,7 millioner, hovedsakelig grunnet kuttet i tilskuddet på over 17 millioner, men også økte personalkostnader og høye kommunale husleier. Omtrent halvparten av Kanvas-barnehagene gikk med underskudd.
For 2023 ligger det an til et tosifret antall millioner i underskudd, og budsjettet for 2024 ligger an til at 36 av 65 barnehager vil drifte med røde tall.
– Til tross for at Kanvas har avviklet barnehager med stort negativt resultat og redusert andelen barnehagelærere for å begrense underskuddet.
Selv om stiftelsen har gått bort fra kravet om halvparten barnehagelærere, har Kanvas valgt å investere i kompetansen til de ansatte, står det blant annet i høringssvaret.
– Vi har opplæringsprogrammer og veiledning for våre ansatte, for å sørge for kontinuerlige påfyll av kompetanse. I tillegg er Kanvas involvert i forskningsprosjekter og utviklingsprogrammer, samt at vi arrangerer kurs og konferanser, for å styrke kompetansen i hele sektoren.
I hver Kanvas-barnehage er det én stedlig leder, en høyere andel barnehagelærere enn pedagogkravet og en høyere andel fagarbeidere enn i snittet av norske barnehager.
I dag har Kanvas 65 barnehager i 12 ulike kommuner.
Selvstendig rettssubjekt
Et av de store temaene for kjedene som er organisert som stiftelser, som Kanvas og blant andre Trondhjems Asylselskap og barnehagene som drives i regi av Den Norske kirke, er kravet om at hver barnehage skal organiseres som selvstendig rettssubjekt.
Kravet ble innført 1. januar i fjor.
Siden har regjeringen gått inn for et unntak fra kravet for menighetsbarnehager og åpne barnehager - men ikke stiftelser og studentbarnehager. Unntaket er tatt inn i forslaget til ny barnehagelov, og denne delen av lovverket skal behandles allerede i vår.
– Departementet skriver i høringsnotatet at de har vurdert om det skal fastsettes unntak for stiftelser. Departementet mener at å fastsette et generelt unntak for stiftelser vil uthule reguleringen, og slik bryte med formålet med kravet om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Kanvas er ikke enig i denne konklusjonen, da det finnes andre, og mindre inngripende, måter å få transparens og innsyn i ideelle barnehagestiftelsers økonomi, uten at man tar midler vekk fra barna i barnehagen, skriver Kanvas i høringssvaret.
Og videre:
– I høringsnotatet argumenteres det for at et slikt unntak vil innebære en urimelig forskjellbehandling i favør av ideelle stiftelser som ikke ennå har innfridd lovkravet. Samtidig tas det ikke hensyn til at en omdanning til selvstendige rettssubjekt innebærer en urimelig forskjellsbehandling i disfavør av ideelle stiftelser ved at det gir en større administrativ og økonomisk belastning enn for kommersielle aksjeselskap. Disse særskilte økte kostnadene for ideelle stiftelser er kostnader som kommunene ikke har, og som dermed ikke gjenspeiles i tilskuddet til ideelle stiftelser. Det betyr mindre midler til barna i våre barnehager, stikk i strid med formålet med lovendringen.
Utdaterte tall
Ullmann peker også på at Kunnskapsdepartementets høringsnotat tar utgangspunkt i en utdatert økonomisk situasjon i sektoren.
«I høringsnotatet legger departementet blant annet til grunn en analyse, gjennomført av Velferdstjenesteutvalget, som viste at «barnehagesektoren var den mest lønnsomme sektoren av alle de private velferdssektorene som de analyserte. Den relativt høye lønnsomheten i private barnehager kunne etter utvalgets syn tilsi at kommunene har utbetalt unødvendig mye i offentlige tilskudd til private barnehager samlet sett siden 2011, og mer enn det som har vært nødvendig for å utvikle gode tjenester.» Denne analysen baserer seg på tall fra 2018.
Departementet trekker også frem en sammenlikning gjennomført av Telemarksforskning som viser at driftsmarginen er høyere i barnehagesektoren enn i andre næringer. Denne analysen baserer seg på tall fra 2021», står det blant annet i høringssvaret.
– Kanvas mener at departementet burde ha understreket tydeligere at situasjonen har endret seg drastisk etter at de private barnehagene fikk en kraftig reduksjon i tilskuddet i 2022, slik at kommende lovendringer baserer seg på dagens situasjon og ikke tidligere historikk.
Nylig gjestet Robert Ullmann podcasten til PBL (Private barnehagers landsforbund) - hør mer om hva han mener om barnehagepolitikk og forslagene til nye regler her:
