Mandag startet forhandlingene om ny tariffavtale i PBL-området. Fra venstre: Terje Skyvulstad (Utdanningsforbundet), Anne Green Nilsen (Fagforbundet), Anne Lindboe (PBL), Trond Ellefsen (Delta)
Mandag startet forhandlingene om ny tariffavtale i PBL-området. Fra venstre: Terje Skyvulstad (Utdanningsforbundet), Anne Green Nilsen (Fagforbundet), Anne Lindboe (PBL), Trond Ellefsen (Delta)

Forventer et annerledes lønnsoppgjør

I dag starter lønnsforhandlingene i PBL-området. Fagforeningene krever reallønnsvekst, noe PBL mener de allerede har fått.

Publisert Sist oppdatert

Koronapandemien førte til at årets tariff-forhandlinger for de private barnehagene som er omfattet av PBL-avtalen ble utsatt. Årets oppgjør er et såkalt hovedoppgjør. Det innebærer at partene både forhandler om lønn og øvrige avtalebestemmelser. Totalt omfatter forhandlingene 1.750 private barnehager med om lag 29.500 ansatte.

– Delta krever reallønnsvekst for våre medlemmer, selv om det er lite å forhandle om i årets oppgjør.

Det sier forhandlingsleder Trond Ellefsen i Delta. Han er klar på at koronapandemien har vist hvor viktig rolle de ansatte i barnehagene har for at samfunnet skal fungere.

– Derfor er det viktig at barnehageansattes kompetanse verdsettes. Det betyr også at man skal ha lønnsmessig uttelling for den kompetansen man innehar, samt mulighet til å utvikle kompetansen videre. Selv om årets oppgjør blir krevende, er det rom for reallønnsvekst også i år, sier han, og får støtte fra Fagforbundet:

– Vi har forventninger til et tariffoppgjør med gode løsninger gjennomført i et godt forhandlingsklima. Vi har forberedt våre krav og er spente på mottakelsen av dem, sier forhandlingsleder Anne Green Nilsen i Fagforbundet, og fortsetter:

– Når det gjelder økonomiske betraktninger avventer vi å si noe om det til vi har gjennomført forhandlinger.

Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet har forventninger til at partene blir enige allerede i dag.

– Vi har forventninger til at PBL og arbeidstakerorganisasjonene kommer til et omforent forhandlingsresultat på mandag. Utdanningsforbundet vil gjøre hva vi kan for å bidra til det.

Penger eller ikke?

Et av de store spørsmålene under årets lønnsforhandlinger er hvorvidt det er rom for økte lønninger. Bakgrunnen for dette er at fjorårets lønnsoppgjør var tredelt. Først kom det en minstelønnsjustering gjeldende fra 1. mai i fjor. Den var på minimum 12.000 kroner. Samtidig ble det gitt særskilte minstelønnshevinger fra henholdsvis 1. juli 2019 og 1. januar 2020. Dermed kan det hevdes at det såkalte overhenget har ført til at lønnsrammen allerede er brukt opp.

Det mener i alle fall PBL.

– Vi forventer at lønnsoppgjøret blir ganske annerledes enn vi planla ved inngangen av 2020. Selvsagt på grunn av korona, sier Espen Rokkan, forhandlingsleder i PBL, og fortsetter:

– Effekter i økonomien knyttet til utbruddet av korona, gjør at resultatet av fjorårets oppgjør – inklusive det tillegget som kom 1. januar 2020, allerede har sikret ansatte i private barnehager en reallønnsvekst i 2020 som er på linje med det som er fremforhandlet i frontfagene, og i KS-området. Dette vil naturlig nok påvirke lønnsoppgjøret.

Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet er enig i at overhenget vil påvirke lønnsoppgjøret.

– Alle lønnstillegg gitt året før vil ha påvirkning på årets oppgjør. Overheng og glidning blir beregnet før forhandlingene starter, og legges til grunn for årets forhandlinger og resultat, sier han.

Pensjon

Ifølge Rokkan kommer arbeidsgiverorganisasjonen til å ta opp ulike problemstillinger i forhandlingene som barnehagene er opptatt av å få justert.

– Så får vi se hvor langt vi kommer. Det er også slik at en mulig reduksjon i pensjonssjablong er noe vi må ta høyde for. Det kan bli en komplisert balansegang, men vi håper partene kan stå samlet om finansieringen av de konkurransedyktige ordningene vi etter mye arbeid har fått på plass.

Overheng

Overheng kan forklares som en «automatisk» lønnsøkning som følge av at lønnen ved utgangen av året er høyere enn gjennomsnittslønnen for samme år. Overhenget sier dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli – hvis det ikke blir gitt lønnstillegg i det siste året. Årsaken er at lønnstillegg ofte gjelder fra avtalte datoer, og ikke fra begynnelsen av året. Jo senere lønnstillegget kommer, jo større blir overhenget.

Powered by Labrador CMS