Rune Storli er førstelektor ved DMMH.

Foto: Silje Wiken Sandgrind

Hva kjennetegner gode lekemiljøer i barnehagen?

Rune Storli har forsket på det fysiske miljøets betydning for barns lek, trivsel og utvikling i barnehagen. Her deler han sine råd.

Publisert søndag 24. mars 2024 - 18:47 Sist oppdatert søndag 24. mars 2024 - 19:20

– Leken skal være hovedaktiviteten i barnehagen, sier Storli som er ansatt ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Nylig sto han på scenen under Toddler-konferansen i regi av barnehagestiftelsen Kanvas. I sitt foredrag snakket han om hva som kjennetegner gode lekemiljøer i barnehagen, både inne og ute.

– Lysten til å leke kommer innenfra, og her spiller det fysiske miljøet en viktig rolle. Det skal invitere barna inn i leken, sa Storli.

Derfor er for eksempel tumlerom så populære blant barna, påpekte han.

– Denne typen rom roper på dem: «Kom og hopp, kom og lek!».

Ekstra «ansatt»

Når det fysiske miljøet spiller på lag og stimulerer til allsidig lek er det som å ha en ekstra ansatt på avdelingen, mener Storli.

– I arbeidet med det fysiske miljøet må man hele tiden tenke: Hva oppfatter barna når de kommer inn i rommet?

Han råder barnehageansatte til å sette seg ned på kne for å se rommet fra barnets perspektiv.

Ser rommet spennende ut da?

Lite kroppslig lek

I forskningsprosjektet EnCompetence har Storli og forskerkolleger ved DMMH og OsloMet undersøkt hvordan barn bruker miljøet rundt seg i lek og aktivitet, og hvordan det fysiske miljøet bidrar til å fremme lek, læring, trivsel og fysisk helse.

Åtte barnehager deltok i prosjektet som varte fra august 2017 til desember 2021.

– Målet var å utvikle kriterier som er viktige når man jobber med det fysiske miljøet i barnehagen, fortalte Storli.

Forskerne observerte 80 barn i alderen tre til fem år i perioder for frilek inne og ute. De så på hvordan det fysiske miljøet påvirket barns lek, involvering i lek, trivsel og fysisk aktivitet.

De fant, ikke overraskende, en sterk sammenheng mellom lek, involvering i lek og barns trivsel.

Forskerne fant også at et mangfold av lekematerialer – både definert og ikke-definert materiell – stimulerte til mer og variert lek, at det var svært lite fysisk lek inne, og at det var store individuelle forskjeller med tanke på hvor mye barna var i lek.

Tumlerom

Basert på disse observasjonene ble det gjort flere endringer i deltakerbarnehagene.

Man ønsket blant annet å legge til rette for mer kroppslig lek inne ved å lage tumlerom eller tumlekroker på avdelinger som ikke allerede hadde dette:

– Det blir mer bråk, eller «lekelyd» som jeg kaller det, når man tilrettelegger for denne typen lek. Det blir litt mer action og hulter til bulter, men det blir også mer lek, sa Storli.

Han understreket samtidig viktigheten av at tumlearealer utformes på en måte som gjør at man unngår at de blir «trykkokere».

Andre mål i intervensjonsdelen av prosjektet var å gjøre lekemateriellet mer tilgjengelig for barna og å dele inn avdelingene i tydelige lekesoner, opplyste Storli.

– Barna skulle ha mulighet til å hente frem lekemateriellet uten måtte spørre de ansatte om hjelp. Det kan selvsagt være lurt å rydde unna noe materiell i perioder slik at det kan dukke opp igjen etter to-tre måneder og ha nyhetens interesse, men hovedregelen bør være at alt som står fremme skal være tilgjengelig i barnehøyde.

– Vi ønsket også å skjerme leken ved å lage tydelige lekesoner, for det så vi var viktig for barnas involvering i leken. Barn trenger å bli litt skjermet for å kunne komme inn i den gode flyten, la han til.

Seks kriterier

Storli fortsatte med å liste opp noen kriterier som ifølge EnCompetence-prosjektet er viktige for å skape gode lekemiljøer i barnehagen:

1. Varierte løsmaterialer:

Med løsmaterialer menes alle typer løse gjenstander som barn kan frakte rundt og bruke når de leker, forklarte Storli.

– Jeg mener dette er det aller viktigste når man skal jobbe med det fysiske miljøet. Det er dette som gir næring til barns lek.

Løsmaterialer må finnes i store mengder slik at flere barn og barnegrupper kan leke med dem samtidig, påpekte han.

– Det går an å lage mye selv, for eksempel skjære til treklosser i ulike størrelser. Man kan også engasjere foreldrene. Kanskje finnes det en snekker eller rørlegger i foreldregruppa som har ting til overs som vil være gull for barna i leken?

Når det gjelder de yngste barna har forskning vist at særlig store konstruksjonsmaterialer stimulerer til kroppslig og sosial lek, opplyste førstelektoren videre.

– Det finnes undersøkelser som viser at barna leker annerledes hvis de har tilgang på store materialer enn om de bare har små materialer tilgjengelig. Hvis du for eksempel gir dem en pappeske vil du sannsynligvis se at barna leker med denne esken, og at de leker sammen. Med store materialer må barna samarbeide mer.

2. Natur:

EnCompetense-prosjektet fant at barnas involvering og trivsel var høyere i naturområder enn andre steder på barnehagens uteområde.

Vegetasjon som trær, busker, gress og blomster gir barna rike sanseopplevelser og muligheter for undring, utforskning og lek som asfalt og gummiunderlag ikke gir, påpekte Storli under foredraget.

– Naturen byr på små spennende rom, bak en busk eller under et tre. Her finnes det masse løsmaterialer barna kan bruke i lek. Naturen byr også på liv – insekter som bor over og under bakken – som er spennende for barn å utforske.

– Dessverre er natur en trua art i barnehagen. Den fortrenges av gummi, asfalt og harde underlag som det er umulig for barna å forme eller sette sitt avtrykk i, sa forskeren.

3. Tilgjengelighet:

Lekemateriell bør ikke stues bort i kott eller på høye hyller, minnet Storli om.

– La det bli en tradisjon i barnehagen at barna skal ha mulighet til å finne frem materiellet selv. Og dersom leker lagres i kasser bør de være gjennomsiktige slik at barna ser hva de inneholder, oppfordret han.

I mange barnehager kan oppbevaring av leker og materiell være en utfordring på uteområdet.

– I store boder må barna som oftest ha hjelp av en ansatt for å hente ut leker, påpekte Storli.

Hans råd er å ha mange små oppbevaringsmuligheter, fremfor ett stort.

– Man kan for eksempel ha flere små boder hvor det er lett å ta ting ut og inn, og som kan bli til fine lekehus når de er tomme. Eller kasser med lokk som kan plasseres rundt omkring på uteområdet, slik at man slipper å transportere lekemateriellet mange meter. Det sparer barna for masse vandring og det letter ryddingen for de ansatte.

4. Foranderlighet og fleksibilitet:

– Barn blir lei når miljøet er likt hele tiden. De er utforskere og vil ha forandring, sa Storli videre.

Personalet bør derfor jevnlig jobbe med forandring av lekemiljøet og også tillate at barna selv gjør endringer, påpekte han.

– I innemiljøet er mange barnehager flinke til å jobbe med tema og prosjekter der det fysiske miljøet blir tilpasset fokuset i prosjektene. Hele avdelinger kan bli omdannet for en periode. I utemiljøet fører årstidsvariasjoner naturlig til foranderlighet og fleksibilitet. I tillegg vil et godt utvalg av løsmaterialer i forskjellige størrelser gjøre uteområdet mer fleksibelt til mange typer lek.

5. Steder for variert lek:

Barns interesser er forskjellige og de har derfor behov for steder som inviterer til mange typer lek; fysisk aktiv lek, konstruksjonslek, symbolsk lek (rollelek eller lek med figurer) og steder for ro og hvile, påpekte Storli.

Lekesonene bør være av forskjellig størrelse. Noen bør ha plass til mange barn, mens andre kan romme to eller noen få barn.

6. Avgrensning og forsterkning:

Når lekemiljøet deles inn i ulike soner for varierte typer lek, er det viktig at man også tenker på hvordan sonene henger sammen og kan styrke hverandre på en god måte, påpekte Storli.

Gode avgrensninger og forsterkninger beskytter leken mot forstyrrelser og muliggjør forflytning mellom ulike lekesoner.

– Hvis det er et område med mye hopp og sprett passer det bra å ha utkledningsklær og lignende i nærheten, fordi de to lekene utfyller hverandre godt, sa Storli.

Det skal ikke så mye til for å skape nye rom i rommet, påpekte han.

– Det kan være nok å trekke sofaen én meter ut fra veggen. Da har man plutselig et nytt rom mellom den og veggen. Eller man kan snu sofaen: Hva skjer da? Plutselig blir det helt annen lek i dette området.

Se flere tips på barnehagemiljø.no.

Mye av lite

Gjennom Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom) samarbeider Storli for tiden med flere barnehager om prosjekter hvor målet er å utvikle et godt læringsmiljø. Da liker han å jobbe etter følgende prinsipper:

Alle kan gjøre en endring
Lite, tydelig, artig
Mye av lite

– Alle kan snu på en sofa! Ikke tenkt at dere skal gjøre om på alt med en gang og at dere må skaffe masse nye leker. Dere har sikkert mye materiell lagret rundt omkring allerede. Få det frem og se hva som skjer. Og: Tenk heller mye av lite, enn lite av mye! sa han til konferansedeltakerne.