Elin Eriksen Ødegaard er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og forskningsleder for BARNkunne - Senter for barnehageforskning.
Elin Eriksen Ødegaard er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og forskningsleder for BARNkunne - Senter for barnehageforskning.

– Vi må ikke glemme pedagogikken i alt fokuset på smittevern

–  Jeg er litt redd for at vi i iveren etter å sikre godt smittevern overfører for mange av reglene vi har i voksensamfunnet til barna. Derfor er det veldig viktig å ha med seg den barnehagefaglige kunnskapen inn i arbeidet med å tilpasse smittevernreglene til barnehagen, sier professor Elin Eriksen Ødegaard ved HVL.

Publisert

Denne uken startet gjenåpningen av barnehagene.

Smittevernhensyn gjør at barna nå vender tilbake til en annerledes barnehagehverdag enn den de forlot for noen uker siden.

Elin Eriksen Ødegaard er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) og forskningsleder for BARNkunne - Senter for barnehageforskning. Hun mener det er viktig at foreldre og barnehageansatte er bevisste hvilke signaler de sender til barna nå som man må forholde seg til strengere smittevernregler i barnehagen.

– Små barn vil sjekke ut hvordan de voksne forholder seg til dette. Hvis foreldre og ansatte er engstelige kan barna også bli engstelige, sier hun.

– Vi må også passe på at vi ikke skremmer barna unødig, med for mye detaljer om viruset. Barn får med seg veldig mye og de skal få gode svar på spørsmålene sine, men vi trenger ikke påføre dem mer informasjon enn de ber om, sier Ødegaard.

Gøy å vaske hender

Onsdag i forrige uke kom smittevernveilederen som gir råd om hvordan barnehagene kan sørge for smittvernfaglig drift.

Professoren understreker at det er viktig å ha fokus på smittevern. Hun mener samtidig det er viktig at man ikke glemmer barnehagepedagogikken oppi alt dette.

Er det for eksempel noe barnehageansatte er gode på, så er det å undre seg sammen med barna. En slik tilnærming kan man også ha til håndvask som det nå er mye fokus på, mener Ødegaard.

– Vann virker jo som en magnet på barn. De elsker vann! I tillegg til å forklare barna hvorfor det er viktig å vaske hendene nøye og ofte, kan man for eksempel utforske vannstrålen, snakke om hvor vannet i kranen kommer fra og hvor det forsvinner. Man kan også snakke om hvordan vannet kjennes ut, hva såpe egentlig er og hvordan den virker. Kanskje en mer utforskende tilnærming kan gjøre at håndvask ikke bare oppleves som noe man gjøre, men som man også har litt lyst til å gjøre fordi det er gøy? 

– De ansattes ansvar

Ødegaard understreker at selv om barna nå må vaske hendene oftere, så er det de ansatte som har ansvaret for å forebygge smitte. Hun trekker frem en informasjonsfilm Bergen kommune har laget til barnehagebarna om koronaviruset, som hun mener kommuniserer dette til barna på en god måte.

– Filmen forteller blant annet barna at hvis de trenger trøst så skal en voksen trøste dem, samtidig som den sier at de voksne må huske å vaske hendene etter at å ha gitt trøst. Da kommuniserer man at ansvaret ligger hos den voksne, og det er viktig, sier hun.

– Jeg er litt redd for at vi i iveren etter å sikre godt smittevern overfører for mange av reglene vi har i voksensamfunnet til barna. Derfor er det veldig viktig å ha med seg den barnehagefaglige kunnskapen inn i arbeidet med å tilpasse smittevernreglene til barnehagen, sier Ødegaard.

Små grupper

Smittevernveilederen legger opp til at barn og ansatte skal deles inn i mindre grupper for å redusere antall kontaktpunkter. Ødegaard synes det er en fornuftig løsning.

– Det blir også veldig spennende å se hvilke faglige erfaringer man gjør seg med en slik organisering, sier hun og fortsetter:

– Det er mye fokus på inkludering i barnehagen, at alle skal ha en lekekamerat og at ingen skal føle seg ekskludert i en gruppe. Kanskje mindre lekegrupper er løsningen for å få dette til?

– Når mange barn er samlet kan det være krevende å finne sin plass. Det er ganske vanskelig for et barn å finne sin vei inn i en allerede etablert lek. Kanskje har vi hatt for høye forventninger til at det skal skje i den barnehagen vi hadde før koronaens tid? Og kanskje man nettopp ved å dele inn i små lekegrupper vil klare å innfri målet om inkludering på en bedre måte? Eller kanskje oppstår det nye problemer, om gruppene ikke fungerer så godt? Det blir spennende å høre hvilke erfaringer man gjør seg og de videre refleksjonene rundt dette, sier Ødegaard.

Tenke nytt

Ødegaard mener den spesielle tiden vi nå er inne i også er en gyllen anledning til å reflektere rundt utformingen av barnehagers inne- og uteområder.

Hun synes det er uheldig dersom barnehager blir nødt til å dele inn uteområdet sitt med sperrebånd eller teip for å unngå at grupper av barn kommer for tett på hverandre.

– Kanskje man i fortsettelsen kan ta dette som et tegn på at vi bør reflektere over barnehagers utforming, sier Ødegaard, og fortsetter:

– Landskapsarkitekter er opptatt av å lage ulike "rom" i hager og på uteområder. Hvis vi tenker at vi skal lære noe av denne situasjonen og kanskje planlegge for en ny pandemi, hva med å tenke at man i større grad lager barnehager og uteområder med ulike, spennende soner? Da lager man soner - ikke med bånd eller teip - men med ny barnehagearkitektur, sier professoren.

– De valgene man tar i dag kan vise seg å være viktige, så her må vi følge godt med, sier hun.

Ønsker debatt

Ødegaard peker på at barnehagene har fått kort tid på seg fra smittevernveilederen kom og frem til barnehageåpning.

– Det har kommet veldig mange nye krav fra myndighetsnivå, og min antakelse er at lite oppmerksomhet har blitt viet den barnehagefaglige kunnskapen. Min oppfordring er at vi de neste ukene reiser debatten om hva den barnehagefaglige kunnskapen kan bidra med inn mot å gjøre tilværelsen god for barna i den spesielle situasjonen vi nå befinner oss i, avslutter Ødegaard.

Powered by Labrador CMS