Selv om barnehagene er stengt, er det fremdeles barn som skal få et tilbud.
Selv om barnehagene er stengt, er det fremdeles barn som skal få et tilbud.

Oppdatert: Disse kan fortsatt være i barnehagen

Selv om myndighetene har stengt alle skoler og barnehager, er det fremdeles noen som kan være i barnehagen.

Publisert Sist oppdatert

Samtidig som myndighetene stengte barnehagene, ble det opplyst om at vedtaket innebar at barnehagene måtte gi et tilbud der dette er nødvendig for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner. Barnehagene måtte også gi tilbud til barn med særlige omsorgsbehov som ikke kan ivaretas når barnehagen eller andre dagtilbud er stengt.

MERK: Mandag 16. mars ble disse føringene oppdatert: Her er den nye oversikten.

PBL skriver på sine hjemmesider at det er tilnærmet umulig å lage en fullstendig oversikt over hvem dette gjelder for, men har laget en oversikt basert på råd fra Folkehelseinstituttet, KS og Nærings- og fiskeridepartementets arbeid: 

Helse og omsorg: Personer som skal opprettholde virksomheten i helse- og

omsorgstjenestene. Som kritisk personell regnes også personer som jobber med renhold ved helse- og omsorgsinstitusjoner.

Hva er kritiske samfunnsfunksjoner?

Terskelen for å få tilbud ligger høyt av hensyn til smittevern. Derfor bør dette tilbudet begrenses så mye som mulig. Beredskapslinjen i kommunen har fullmakt til å avgrense eller utvide tilbudet.

Det er to muligheter for å få tilbud:

  1. Personell i kritisk samfunnsfunksjon
  2. Personell med andre virksomhetskritiske oppgaver (f.eks. reparere teknisk utstyr på sykehus). 

For både punkt 1 og punkt 2 gjelder det at:

  • Barnet skal være under 12 år.
  • Barn som bor med to foresatte må ha begge foresatte i kritiske samfunnsfunksjoner og/eller andre virksomhetskritiske oppgaver.
  • Det ikke finnes ingen andre muligheter for barnepass.
  • Arbeidsgiver må på forespørsel kunne bekrefte at foresatte er personell i kritisk samfunnsfunksjon og/eller har virksomhetskritisk oppgave.

Kilde: Regjeringen.no

Styring og kriseledelse: For eksempel ordfører og rådmann/kommunedirektør samt andre ledende ansatte i kommunen.

Forsvar: Ansatte i Forsvaret, både sivilt og militært personell. Dette vil også kunne omfatte personell som blir innkalt for å bistå Forsvaret.

Lov og orden: Dette vil i første rekke være personell i politiet som utfører alminnelig politiarbeid, men det kan også tenkes å omfatte domstolene – i hvert fall dommere som må avholde fengslingsmøter. Videre omfatter det personell innen grensekontroll og fengsler.

Barnevern: Ansatte i barnevernet.

Redningstjeneste: Ansatte blant annet i hovedredningssentralene, redningsberedskap, brannvern, sivilforsvar og kjemikalie- og eksplosivberedskap.

IKT-sikkerhet i sivil sektor: Personer som har som oppgave å ivareta og opprettholde IKT-sikkerhet og tjenester i offentlig og privat sektor.

Natur og miljø: Omfatter blant annet personer som jobber med forurensningsberedskap, meteorologiske tjenester og overvåkning av flom- og skredfare.

Forsyningssikkerhet: Nærings- og fiskeridepartementet skriver at dette omfatter kritisk personell innenfor følgende yrkesgrupper: Sjåfører, lagerarbeidere, ansatte ved distribunaler og lagre, ansatte ved drivstoffterminaler og drivstoffanlegg, ansatte i sentrale administrative funksjoner, ansatte i fôrindustrien, personer som arbeider med husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk, veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk, ansatte i næringsmiddelindustrien og butikk- og bensinstasjonansatte.
Vann og avløp: Kommunens personale, eller annet personell, som har som oppgave å sikre vann og avløp.

Finansielle tjenester: KS legger til grunn at dette omfatter «de mest samfunnskritiske funksjonene – betalingstransaksjoner, tilgang til betalingsmidlermidler og opprettholde finansmarkedet ved å ivareta sikker formidling av kapital».

Kraftforsyning: Personer som jobber ved kraftverk, har sentrale oppgaver innen kraftforsyning og vedlikehold av dette.

Elektroniske kommunikasjonstjenester: Omfatter personer som sikrer kommunikasjon, herunder telefoni og internett for å opprettholde kommunikasjonsmulighetene.

Transport: Arbeidstakere innenfor veitransport, luftfart, jernbane og maritim transport. Omfatter også kritisk personell som er nødvendig for å opprettholde denne, for eksempel reparasjoner, kontroll og tilgang på materiell – og personer som jobber med å sikre transporten, som for eksempel flygeledere, togledere, loser.

Gravferdsbransjen: Personer som har til oppgave å utføre nødvendig henting og transport av døde fra dødssted til egnet oppbevaring.

Satellittbaserte tjenester: Personer som jobber med å opprettholde muligheten til å ivareta sikkerheten til å kunne motta nødvendige satellitt-tjenester.

Apotekene: I første rekke vil dette omfatte personer som er farmasøyter, apotekere og apotekteknikere.

Beredskapsutvalget slo i utgangspunktet fast at følgende 15 funksjoner er kritiske for samfunnet:

  • Styring og kriseledelse
  • Forsvar
  • Lov og orden
  • Helse og omsorg
  • Redningstjeneste
  • IKT-sikkerhet i sivil sektor
  • Natur og miljø
  • Forsyningssikkerhet
  • Vann og avløp
  • Finansielle tjenester
  • Kraftforsyning
  • Elektroniske kommunikasjonstjenester
  • Transport
  • Satellittbaserte tjenester
  • Apotekene

Retningslinjer

Selv om det er vedtatt at noen av barna skal ha et tilbud, har det ikke kommet nasjonale retningslinjer som sier noe om hvilke kriterier som skal legges til grunn for om barnet faktisk skal få komme i barnehagen. For hva med familier hvor kun én av de voksne har en jobb som ansees som samfunnskritisk, skal da barnet fortsatt få gå i barnehagen, eller må barnet være hjemme.

– Vi ser helt klart et behov for at det må komme tydelige nasjonale retningslinjer. Det er stor usikkerhet rundt mange områder. Vi får mange henvendelser fra barnehager, og det viser seg at det er ulik praksis fra kommune til kommune. Det må komme nasjonale føringer på plass, sier Anne Lindboe, administrerende direktør i PBL.

Egne føringer

I påvente av nasjonale føringer, har arbeidsgiverorganisasjonen laget egne føringer som ble sendt ut til alle medlemsbarnehager torsdag kveld.

Blant annet mener PBL at barn ikke bør være i barnehagen dersom barnet har en foresatt som ikke har en samfunnskritisk funksjon, og som dermed kan være hjemme sammen med barnet.

– Det er viktig å gi barnehagene trygghet og sikkerhet, og at man ved en nasjonal ensrettet praksis bidrar til samfunnsdugnaden, sier Lindboe, og fortsetter.

– Vi prøver å komme med så tydelige og gode føringer som mulig, og vi har en løpende dialog med helsemyndighetene, departementet og KS. Vi er opptatt av likebehandling og håper å få på plass nødvendige svar så fort som mulig.

Powered by Labrador CMS