FHI har gått gjennom 93 studier fra flere land som har undersøkt konsekvenser av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse.

FHI har gått gjennom 93 studier fra flere land som har undersøkt konsekvenser av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse.

Mishandling av barn fanges ikke opp under pandemien

Studier fra flere land viser at antall innmeldte tilfeller av mishandling mot barn har gått betydelig ned under pandemien. Det kommer fram i en kunnskapsgjennomgang gjennomført av FHI.

Publisert Sist oppdatert

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har gått gjennom totalt 93 studier som har undersøkt konsekvenser av covid-19-pandemien på barn og unges liv og helse.

Den ferske rapporten ble lagt frem under et webinar i regi av Bufdir onsdag.

Flertallet av studiene som er med i kunnskapsgjennomgangen er gjennomført i USA, Italia, Canada, Spania, Norge, Danmark, Japan, Australia og Storbritannia.

Noen av studiene har sett på mishandling av barn.

– Funnene antydet en betydelig nedgang i innmeldte saker om mishandling av barn. Dette kan tyde på at det under nedstengningen var mange barn og unge som ikke ble fanget opp av tjenestene og som mottok nødvendig hjelp, sier FHI-forsker Heid Nøkleby til fhi.no.

Markant nedgang

Fire amerikanske registerstudier har sett på innrapporterte tilfeller av mishandling før og etter koronapandemien. De fant en nedgang i antall innrapporterte saker på mellom 8 og 52 prosent. (Flertallet av disse studiene samlet inn data de første par månedene av koronapandemien.)

– Dette går på tvers av den kunnskapen vi har om at i krisetider, med økte belastninger på familiene, så vil det som regel være en oppgang av mishandling. Forskerne bak studiene mener resultatene kan skyldes at det har vært mindre kontakt under nedstengingen mellom barn og familier og de yrkesgruppene som plikter å rapportere ved mistanke om mishandling, som lærere, ansatte i barnehager, politi og helsepersonell, sa Nøkleby under Bufdir-webinaret onsdag.

Hun opplyste videre at to registerstudier fra Tyskland og Australia også fant en sterk nedgang i antall barn og unge som kom til akutt legevakt.

– Her kan det også være andre årsaker, som at det har vært en faktisk nedgang i sykdom. At man har vært redd for smitte. At man ønsket å vente og se fordi man ikke ønsket å belaste helsetjenesten for mye. Eller at man har søkt hjelp andre steder. Forskerne her var likevel bekymret for at barn og unge i denne perioden ikke fikk den hjelpen de hadde behov for, understreket Nøkleby.

Overførbart?

På spørsmål om i hvilken grad hun tror at de internasjonale resultatene er overførbare til Norge, svarte Nøkleby at kunnskapsoppsummeringen var et hasteoppdrag og at de ikke har rukket å undersøke dette direkte. Hun pekte på at det er forskjeller mellom landene blant annet når det gjelder forskjellen mellom fattige og rike og grad av offentlige støtteordninger. Dette kan påvirke resultatene.

– Samtidig kan vi tenke oss at en del prinsipper likevel gjelder i Norge også, men at man ser det i noe mindre grad. Men som sagt har vi ikke studert dette i detalj, sa hun under webinaret.

Tar forbehold

Bufdir leder en regjeringsnedsatt koordineringsgruppe som skal vurdere og rapportere om tilbudet til sårbare barn og unge under covid-19-pandemien. Rapporten fra FHI som oppsummerer funn fra de 93 studiene er et hasteoppdrag i denne forbindelse.

– Studiene er ikke metodisk kvalitetsvurdert av oss, og vi har ikke foretatt analyser. Vår sammenstilling bør derfor betraktes som foreløpig. Det er ønskelig med videre oppfølging av forskningsoppsummeringer på dette feltet, uttaler Heid Nøkleby til fhi.no.

Powered by Labrador CMS