DEBATT

Espira og SOS-barnebyer samarbeider om å drifte en barnehage i Bindura i Zimbabwe.
Espira og SOS-barnebyer samarbeider om å drifte en barnehage i Bindura i Zimbabwe.

En koronakrise som har rammet barnehagebarna svært ulikt

«Pandemien har endret hverdagen til barn i hele verden», skriver artikkelforfatterne.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Uansett hvor i verden man bor vet vi at en god barndom er avgjørende, for videre liv og utdanning. De første leveårene er ekstremt viktige for barnets vekst og utvikling. Dette gjør starten av livet spesielt sårbar og betydningsfull.

Pandemien har endret hverdagen til barn i hele verden.

Norge og Zimbabwe

FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for et mer likeverdig og bærekraftig samfunn. Mål nummer 3 og 4 handler om god helse, livskvalitet og utdanning. Mål nummer 10 handler om mindre ulikhet. I denne kronikken peker vi på noen av konsekvensene pandemien har fått for barn på to helt ulike steder i verden, nemlig Norge og Zimbabwe.

SOS-barnebyer har siden 1949 støttet over fire millioner barn og unge i hele verden, både gjennom å gi barn som trenger det et nytt hjem, og ved å støtte barn gjennom SOS-familieprogram for familier i krise. Omsorgen og tryggheten har gått videre til barn og barnebarn og har påvirket anslagsvis 13 millioner foreldre-barn-relasjoner de siste 70 årene.

Espira er med sine 106 barnehager en stor barnehageaktør i Norge. Daglig går ca. 9000 barn gjennom barnehageporten i Espiras barnehager. Der skal de være trygge, etablere vennskap og få betydningsfulle erfaringer og opplevelser som skal bidra til å forme dem som mennesker og gi dem en god start på livet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Pia Paulsrud, fag- og kvalitetsdirektør i Espira.</span>
Pia Paulsrud, fag- og kvalitetsdirektør i Espira.

Barn med særlige behov i pandemitid

For barn i sårbare omsorgssituasjoner har det vært en ekstra belastning med stengte barnehager, også i Norge. I Espira har de aller fleste barn med behov for særskilt støtte og hjelp heldigvis fått den hjelpen de trenger, også i pandemitid. Det har imidlertid vært slik at hjelpen har blitt gitt på en litt annerledes måte, for eksempel gjennom hele dager, istedenfor spredte timer. Noen styrere trekker fram at det har vært utfordrende å ivareta sårbare barn, ikke minst de sårbare barna som ikke hadde særlige tiltak og oppfølging før koronasituasjonen.

Stor innsats

De ansatte har gjort en viktig innsats for at alle barn skal få den hjelpen de trenger, også i koronatiden. I tilfeller der ekstra ressurs ikke har kunnet komme til barnehagen forteller styrerne at de for eksempel har omdisponert personale for å kunne gi barna den støtten de trenger.

Det kan altså se ut som de fleste barna i Espiras barnehager har hatt et godt barnehagetilbud gjennom pandemitiden. Barnehageansatte har vært fleksible, oppmerksomme og ikke minst har de strukket seg langt for å imøtekomme hvert enkelt barns behov for omsorg, trygghet, lek og læring. Samtidig merker de barnehageansatte at det har vært en utfordrende tid. De peker på at de har stått i en krevende arbeidssituasjon over en lang periode med mange ekstra arbeidsoppgaver.

Vennskap i pandemitid

Uansett hvor du bor i verden er det viktig med venner. Et flertall av styrerne i Espira sier at det har vært gode betingelser for etablering og ivaretakelse av vennskap for barna i barnehagen, også i pandemitid. De opplever i liten grad at pandemiens begrensninger har ført til at barn strever med vennskap. De påpeker imidlertid at noen barn har hatt det vanskelig fordi de ikke har kommet i kohort med barn de ønsker å leke med. En styrer sier:

«Det er klart dette har vært et spesielt år for mange barn, og det at vi ikke er frie og kan gå der vi vil, eller gjøre det vi vil har påvirket noen barn. De fleste har taklet dette, men det er noen barn som gjerne helst skulle lekt med barn utenfor egen eller samarbeidende kohort, men hvor dette har vært utfordrende å organisere med hensyn til et barn kontra resten av barnegruppen».

Overraskende mange styrere påpeker at det har vært gode betingelser for etablering og ivaretagelse av vennskap i pandemitid. For eksempel sier en styrer at:

«Vi opplever inndelingen i små kohorter som utelukkende positivt for barna denne perioden. De som har strevd med å inngå vennskap, tør i større grad å hevde seg selv nå enn før. Og det har vært mer tydelig for de ansatte på avdelingen hvor de skal gå inn og veilede barna i å inngå/holde på vennskap».

En krevende nedstenging

Espira samarbeider med SOS-barnebyer om å drifte en barnehage i Bindura i Zimbabwe. Barnehagen er del av utdanningsløpet både i Norge og i Zimbabwe, men i Zimbabwe har barnehagen en langt mer kritisk funksjon som grunnlag for videre skolegang. Bindura er et ruralt område, preget av fattigdom, lav levealder og tørke, og i barnehagen går barn fra svært sårbare familier. De har vanskelig for å tilby barna sine tilstrekkelig mat og å støtte barnas allsidige og faglige utvikling. Derfor er barnehagen ikke bare en viktig arena for å lære nødvendige ferdigheter for videre skolegang. Den har også en viktig funksjon både som sosial arena og som et sted barna får næringsrik kost. I tillegg er barnehagen en viktig del av helsetilbudet til barna og familiene deres, fordi den brukes som arena for en mobil helseklinikk der barna mottar vaksiner, veies, og undersøkes.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Marte Wenaas, rådgiver Fag og politikk i SOS Barnebyer.</span>
Marte Wenaas, rådgiver Fag og politikk i SOS Barnebyer.

Barnehagen i Bindura har i motsetning til barnehagene i Norge, vært stengt over lengre tid som følge av koronapandemien. Dette har ført til store utfordringer for barna og familiene. Barna har over lang tid mistet utdanningsarenaen som ruster dem for videre skolegang. På grunn av nedstengningen har barna også mistet de to næringsrike måltidene barnehagen serverer hver eneste dag. Mange av familiene har ikke selv hatt mulighet til å sørge for disse måltidene, og det har gitt helsemessige konsekvenser for barna. Barnehagen i Bindua rapporterer også om at barna i stor grad har mistet sine vennskap og tilgang til god lek. Avstanden mellom barnas hjem er ofte veldig stor, og det har gjort det vanskelig å møte barnehagevennene på hjemmebane. Foreldrene til barna har i tillegg meldt om store utfordringer fordi barna har måttet være hjemme når foreldrene har jobbet, uten noen mulighet til å gi de god oppfølging. Som konsekvens overlates barna i stor grad til seg selv.

Gjenåpnet

Heldigvis har barnehagen i Bindura endelig åpnet igjen, og barna kan igjen møte venner og få tilgang til nødvendige måltider. Ingen vet enda hvor store konsekvenser nedstengingen har hatt for de sårbare barna i Bindura. Fra Kjøs-rapporten vet vi at barn og unge i sårbare situasjoner har vært særlig utsatt under pandemitiden i Norge. Vi kan anta at dette også er gjeldende for barn og unge i Zimbabwe. Vi håper en gjenåpnet barnehage i Bindura og gode betingelser for ernæring, vennskap, læring og ikke minst omsorg vil kunne kompensere for den vanskelige tiden vi alle har vært gjennom, men som har rammet de svakeste i stor grad.

13000 km skiller barna i Norge og Zimbabwe. Allikevel har de mye til felles og sammen representerer de vår fremtid. Både barn i Norge og Zimbabwe har rett til å oppleve omsorg, lek, vennskap, læring og utvikling. Både i Norge og i Zimbabwe har vi et felles ansvar for å sikre at barnehagen som barndoms- og utdanningsarena har så god kvalitet at barna går ut av barnehagen med sekken full av mot, til videre skolegang og til fremtidig liv.

Powered by Labrador CMS