KRONIKK
Prosjektgruppa (frå venstre): Hannah Belsvik Hansen (HVL), Inga Margrethe Fagerbakke (HVL), Hilde Van der Have (Skåre FUS barnehage), Isabella Oa (Presthaug FUS barnehage), Randi Høyland (HVL), Merethe Jamne (Espira Bråsteintunet), Kristine Bjelland (Små barnehager AS), Viviane Dos Santos Fossmark (Hemmingstad barnehage) og Karianne Langåker (Haugesund kommune)
Foto: Privat
Prosjekt fekk morsmålet fram i lyset
Innleggsforfattarane skriv om korleis høgtlesing kan skapa felles estetiske opplevingar, der det er plass til både morsmål og norsk, og der alle kan kjenna seg som ein del av fellesskapet.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
«Først
arabisk – så norsk», seier fem år gamle Adam og trykker på boka han har valt i
lese-appen. Nokre minutt seinare sit han og kameraten Omar fordjupa i lesing –
på to språk. Dei snakkar saman om det dei les om, og vekslar mellom å høyra
boka på morsmålet og på norsk.
Det er ei
kjend sak at høgtlesing er viktig for barn si språkutvikling, men kva skjer når
barna ikkje forstår språket boka blir lesen på? Eller når foreldra ikkje finn
bøker dei kan lesa for barna sine på språket sitt?
I
Haugesund kommune har pedagogar frå utvalde barnehagar med høg andel
minoritetsspråklege barn, saman med barnehagemynde og fagpersonar frå Høgskulen
på Vestlandet, samarbeidd om eit felles mål: Å skapa gode, fleirspråklege
språkmiljø i barnehagen på barnehagen sine eigne premissar. Gjennom
DUEN-modellen (Mostad et al., 2021) har me bygd prosjektet på
praksisforteljingar, utforsking i kvardagen og systematisk fagleg utvikling i
personalgruppene. Møta våre har vore i alle dei deltakande barnehagane, der
me har hatt omvising og erfaringsutveksling. Me har mellom anna fokusert på eit
sanseleg og stimulerande leikemiljø, gode lesemiljø og høgtlesing og
synleggjering av morsmål. Pedagogane i prosjektet nytta praksisforteljingar for
å retta blikket mot kva tid og korleis morsmålet blei brukt i barnehagen og
reflektera kring korleis ein kunne inkludera morsmålet i kvardagsaktivitetar.
«Vekas bok»
Eitt av
tiltaka i prosjektet har vore å ta i bruk ein leseapp som gir tilgang til ei
mengd barnebøker på fleire titals språk. Mange barnehagar har lenge prøvd å
skaffa bøker på ulike morsmål, men det er ikkje alltid lett å finna bøker når barna
i barnegruppa snakkar eit mangfald av språk. Appen har gjort det mogleg for
barna å høyra og lesa historier på sitt eige morsmål, og på norsk. Barna har
fått lytta til bøker på morsmålet heime, og så lese eller gjenfortalt den same
boka på norsk i barnehagen. For mange foreldre kan det å ta i bruk digitale
løysingar vera ein terskel. Difor blei det viktig å setja av tid til å rettleia
kvar enkelt familie, visa korleis appen fungerte, og sørgja for at innlogginga
var så enkel som mogleg.
I fleire
barnehagar valde ein å innføra «vekas bok» eller «månadens bok», der ei utvald
bok frå appen blei vist fram fysisk i garderoben, med bilete, QR-kode og
invitasjon til å lesa både heime og i barnehagen. Det viste seg å vera eit
enkelt, men effektivt tiltak: Når bøkene blei synlege, blei dei òg
brukt.
Når barna
får høyra boka på morsmålet heime og så møter henne igjen på norsk i
barnehagen, legg det eit viktig grunnlag for forståing og deltaking. Dei
kjenner historia, bileta og stemninga i boka og kan engasjera seg aktivt når ho
blir lesen saman med dei andre. Lesestunda skapar fellesskap og felles
opplevingar, der barna møter både språk og litteratur med kroppen, sansane og
følelsane. Slik kan høgtlesing skapa felles estetiske opplevingar, der det er
plass til både morsmål og norsk, og der alle kan kjenna seg som ein del av
fellesskapet. Nokre av pedagogane brukte også appen til å høyra boka på ulike
morsmål saman med barnegruppa, slik blei det språklege mangfaldet synleggjort
og brukt som ein ressurs for heile barnegruppa, i tråd med føringa frå rammeplanen
(KD, 2017).
Morsmålet som ressurs
La oss gå
tilbake til Adam og Omar. Adam kom som flyktning frå Syria i 2023, og han har
på kort tid lært mykje norsk. Men morsmålet hans, arabisk, har ein viktig plass
i kvardagen hans. Når han får velja sjølv, vil han høyra historia først på
arabisk, deretter på norsk. Kameraten Omar kjem til, og dei snakkar om boka,
peikar, byter på å velja neste bok. Det er leik, det er vennskap, og det er
fleirspråklegheit i praksis. Denne forteljinga er ikkje unik i prosjektet.
Tvert imot: Ho viser kva som skjer når barn sine språk får vera tilgjengelege,
og når barnehagen anerkjenner morsmålet som ein ressurs.
Me har sett fleire
barn som blomstrar når dei får høyra og bruka morsmålet sitt, og som i neste
augeblikk går over til norsk, eller blander språk heilt naturleg. For barn som
lærer norsk i barnehagen, er stimuli på morsmålet heilt avgjerande. Det styrkjer
den generelle språkkompetansen og gjer det lettare å tileigna seg nye språk. Likevel
veit me at mange barnehagar ser dette som utfordrande i praksis.
Prosjektet
i Haugesund kommune viser at arbeidet med fleirspråklegheit kan integrerast i
det allmennpedagogiske arbeidet. Gjennom samarbeidet mellom barnehagane og HVL
har pedagogane utvikla eigne tiltak, reflektert saman og prøvd ut nye praksisar
med barna i sentrum.
Me håpar
fleire barnehagar vil sjå verdien i å løfta fram morsmålet – både som ein del
av barna sin identitet, og som ein veg inn i nye språk og nye fellesskap.
Referanser:
- Mostad, V., Skansen, T., Wærness, J. I., og Lindvig, Y. (2021). DUEN-modellen – Entusiasme for endring i barnehagen. Gyldendal.