Hvorfor aldershomogene grupper?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Å jobbe på avdeling med aldersblandede grupper, for eksempel 2-6 år, stiller store krav til organisering og tilrettelegging. Det er på ingen måte uvanlig med aldersblandede grupper i barnehage og det er mange barnehager, inkludert oss, som mestrer nettopp dette.

Men etter mange år med aldersblandede grupper, skal vår barnehage nå omorganiseres fra august. Vi skal gå over til mer aldershomogene grupper, hvor barna fordeles på avdelinger basert på alder og modenhet. Men hvorfor skal vi gjøre det?

Mange peker på aldersblanding som en ressurs for både faglig og sosial utvikling – de yngste imiterer og lærer av de eldre, mens de eldre utvikler enda større forståelse gjennom å vise og forklare for de yngste. Og akkurat dette er et godt eksempel på den velkjente psykologen Lev Vygotskys teori om «den proksimale utviklingssone».

Den proksimale utviklingssone er det som ligger i området mellom det barnet kan klare på egenhånd og det barnet ikke kan klare. Dette området inneholder det barnet kan klare med hjelp fra andre, for eksempel et mer kompetent barn som fungerer som en hjelper og veileder. Etter tilstrekkelig hjelp og veiledning vil barnet til slutt klare dette på egenhånd, og det har dermed flyttet grensene for hva det kan klare alene. Og det høres jo tilsynelatende bra ut, så det er da vel ingen grunn til å avvikle det?

Nei. Og det skal vi heller ikke. Det er ingen automatikk at yngre barn kun kan motta støtte og veiledning fra eldre barn eller voksne. Men det skal være noen som er mer kompetent, dvs. noen som er litt lengre fremme i sin utvikling, enten faglig eller sosialt, ikke i fylte år. Og de barna vil du finne også i grupper med kun 5-åringer. Bare se på den norske barneskolen. De har lang historie og erfaring med aldersinndelte grupper, med gode resultater, fordelt på 1. til 7. trinn.

Det er heller ingen selvfølge at en 5-åring vil fungere som en støttende veileder for en 2-åring. Det er naturlig i en aldersblandet gruppe at de eldre barna innehar de sentrale og aktive rollene. Og barn i slike roller kan også oppleves som dominerende. Dette fører til at yngre barn får mer passive og perifere roller. Roller som i liten grad får lov til å utfolde seg i gruppa, uten innvirkning på avgjørelser og valg. Det er også lettere som voksen å «glemme» den tilsynelatende velfungerende 5-åringen, når 2-åringen i langt større grad skriker etter oppmerksomhet, trøst og støtte, samt hjelp til bleieskift, soving og påkledning.

For oss som skal tilrettelegge for læring og utvikling, blant annet gjennom trivsel og trygghet, så er det helt avgjørende at vi klarer å skape et klima som gir alle mulighet til å hevde sin mening i gruppa. Samtidig som vi må huske på at gruppa består av enkeltindivider, som har like stort krav på vår oppmerksomhet og omsorg. Og min mening er at dette er lettere å mestre i aldershomogene grupper, hvor barna er nærmere hverandre i utvikling og i sosiale behov.