Hvem spiller vikaren god?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Klokka er 07:30. Telefonen har ringt, en fast ansatt er syk, og klokka 09:30 står det en vikar i garderoben som aldri har vært på avdelingen før.

Det som skjer i løpet av de neste ti minuttene, kan legge grunnlaget for om dagen preges av brannslukking eller godt pedagogisk lagspill – for vikaren, barna og de faste ansatte.

I debatten om bemanning i barnehagen snakkes det ofte om vikarer som en nødløsning for å få vaktlisten til å gå opp på papiret. Men når vi reduserer en vikar til en passiv brikke i bemanningsnormen, gjør vi både personalet og barna en bjørnetjeneste.

Hva er egentlig forskjellen på en vikar som tar rommet med storm, og en som blir stående passiv i et hjørne?

I denne artikkelen har vi samlet våre perspektiver fra begge sider av garderobedøra: Martin med 13 års erfaring som pedagogisk leder og tett oppfølging av vikarer i avdelingshverdagen, og Rune med nærmere 19 års erfaring som barnehagestyrer og nå som daglig leder og grunnlegger av Pedagogisk Bemanning AS.

For Rune er en god vikar en uvurderlig “hverdagshelt”. Gjennom personlige én-til-én-intervjuer med kandidater og løpende dialog med både vikarer og oppdragsgivere ser vi hvor viktig det er at kompetanse, forventninger og arbeidsoppgaver passer sammen.

Når vi kobler erfaringene fra barnehagegulvet med tilbakemeldingene fra begge sider av bemanningsoppdragene, tegner det seg et tydelig mønster: Når en vikar ikke finner rollen sin, handler det ikke nødvendigvis om manglende vilje eller kompetanse. Ofte må vi også se på hvordan vedkommende blir tatt imot, inkludert og fulgt opp.

Er strukturen tydelig og tilgjengelig, eller sitter den først og fremst i veggene?

Samtidig må vi være tydelige på at arbeid i barnehage stiller krav til egnethet, ansvarlighet og evnen til å møte barn på en trygg og omsorgsfull måte. God tilrettelegging kan løfte mange, men ikke alle passer nødvendigvis til å arbeide i barnehage.

Kompetanse oppstår ikke i et vakuum

Vi som jobber i barnehage, er vant til å bygge støttende stillaser i møte med barna, helt i tråd med Vygotskys sosiokulturelle læringsperspektiv.

Vi vet at læring, trygghet og mestring utvikles i samspill, og at mennesker ofte presterer bedre når de får tydelige rammer og veiledning fra noen som kjenner terrenget.

Likevel må vi stille oss selv et betimelig spørsmål:

Hvorfor glemmer vi så ofte vår egen pedagogikk i det øyeblikket en vikar kommer inn døra?

Kompetanse er nemlig ikke bare noe du har. Den må også få mulighet til å komme til uttrykk i møte med omgivelsene.

En vikar kan ha både drivkraft og lang erfaring, men kjenner verken barnegruppa, rutinene eller den uformelle kulturen på akkurat din avdeling. Uten starthjelp kan selv den dyktigste nykommer, bli stående og gjette.

Lave og Wengers teori om praksisfellesskap gir oss et nyttig perspektiv: Nykommere lærer og utvikler kompetanse gjennom å bli inkludert som legitime deltakere i fellesskapet.

Vi må derfor slutte å se på vikaren som en brikke som bare skal tette et hull i bemanningsplanen, og heller åpne døra til selve laget – også når oppdraget kun varer én dag.

Samtidig gir møtet med nye kolleger oss som faste ansatte en verdifull mulighet til å reflektere over egen praksis gjennom nye øyne.

10-minutters-standarden: Fire konkrete grep i hverdagen

En vellykket dag avhenger naturligvis av flere forhold: den totale bemanningssituasjonen, sammensetningen av barnegruppa og hvordan vi følger opp hverandre underveis.

Likevel kan de første ti minuttene være avgjørende for å sette en god retning.

Når en vikar blir plassert rett inn på en avdeling uten introduksjon, faller mye av det usynlige koordineringsansvaret på de faste ansatte.

Uten en god introduksjon risikerer vi at vikaren blir avhengig av kontinuerlige beskjeder, fremfor å være den selvstendige ressursen vedkommende kan bli.

En tydelig grunnstruktur på avdelingen, kombinert med noen minutter til en strukturert velkomst, er derfor ikke bortkastet tid. Det er en investering i at dagens pedagogiske arbeid kan gjennomføres, også når fravær utfordrer bemanningen.

En god velkomst handler også om trygghet. Før vikaren går inn i arbeidet, må vedkommende få nødvendig informasjon om ansvar, sikkerhetsrutiner og forhold ved barnegruppa som er relevant for oppgavene. Informasjonen skal gis med respekt for taushetsplikten.

Basert på våre erfaringer fra barnehagehverdagen og dialog med både styrere og vikarer, trekker vi frem fire konkrete grep.

1. Tydelig struktur og visuelle hjelpemidler – en støtte for både barn og voksne

Bruk de første minuttene på å gi en rask innføring i avdelingens rutiner og hvordan akkurat denne dagen ser ut.

Avdelinger som arbeider systematisk med tydelig struktur og visuelle hjelpemidler, som dagtavler med bildestøtte, rutinekort og soneoversikter, kan ha et stort fortrinn.

Når barna kjenner dagens struktur og vet hva som skal skje, kan det bidra til ro, forutsigbarhet og selvstendighet i barnegruppa.

Det gir også de faste ansatte bedre muligheter til å veilede vikaren, slik at vedkommende raskere kan bidra aktivt.

Med et visuelt «veikart» tilgjengelig blir det enklere å opprettholde dagens pedagogiske aktiviteter, også når en ny voksen kommer inn på avdelingen.

2. Kartlegg hva vikaren er god på – spill på «godfoten»

I stedet for bare å tildele tilfeldige praktiske oppgaver, spør nykommeren direkte: «Hva liker du best å gjøre sammen med barna, og hva er du god på?»

Noen er gode på å sette i gang fysisk lek ute, mens andre skaper magi gjennom høytlesning, musikk eller rolige aktiviteter rundt bordet.

Ved å koble vikarens styrker til dagens pedagogiske plan kan barnegruppa få en engasjert ressurs fra første stund.

Samtidig kan det faste personalet ivareta relasjoner og overganger som krever særlig kjennskap til barna.

Hvis vikaren virker usikker, kan du hjelpe ved å foreslå noen konkrete aktiviteter som passer for avdelingen.

Det handler ikke om at vikaren skal mestre alt fra første minutt, men om å finne et godt sted å begynne.

3. Ufarliggjør usikkerhet og senk terskelen for å spørre

Noe av det mest hemmende for en nykommer kan være frykten for å gjøre feil.

Spør derfor:

«Er det noe du er usikker på før vi starter?»

Gi tydelige svar, og understrek at det er naturlig å lure på ting når man kommer til et nytt sted.

En tydelig invitasjon til å spørre kan senke skuldrene og gjøre det lettere å ta initiativ. Del gjerne en liten, uhøytidelig historie fra da du selv var ny og kanskje ikke turte å spørre om alt.

Det ufarliggjør situasjonen og viser at man ikke trenger å være perfekt fra første minutt.

Og husk: Introduksjonen er bare starten. En kort oppfølging senere på dagen kan være like verdifull.

4. Hektisk morgen? La barna være eksperter!

Alle som jobber i barnehage, vet at morgenen kan være hektisk. Noen dager virker det umulig å trekke seg unna i ti minutter for en samtale på tomannshånd.

Da kan vi involvere barnegruppa.

Samle avdelingen til en kort stund rundt dagtavla, presentere vikaren, og la barna bidra med å fortelle om bildene på tavla og hvordan dagens rutiner fungerer.

Dette kan gi tre gevinster:

Barna får medvirke og oppleve mestring som eksperter på sin egen hverdag.

Vikaren får en naturlig og trygg introduksjon til barnegruppa og rutinene.

De faste ansatte får et felles utgangspunkt for å følge opp vikaren og gjennomføre dagens aktiviteter.

Barna kan bidra til å vise hvordan hverdagen fungerer, men det er alltid de ansatte som har ansvaret for å gi vikaren nødvendig informasjon, veiledning og oppfølging.

Slik kan vi bruke en travel morgen til å styrke fellesskapet, i stedet for å la tidspresset styre hele dagen.

En investering i hele laget

Å ta imot en vikar handler om mer enn å få kabalen til å gå opp.

Det handler om å bygge en kultur der vi spiller hverandre gode fra det øyeblikket en ny

kollega kommer inn døra.Når vi legger til rette for et godt mottak og følger opp gjennom dagen, bruker vi ikke unødvendig tid. Vi investerer i forutsigbarhet for barna, trygghet for vikaren og reell

avlastning for de faste ansatte.Det betyr ikke at alle utfordringer kan løses med en ti minutters introduksjon. Men en god start kan gjøre en betydelig forskjell.

Neste gang telefonen ringer og en ny kollega trer over dørstokken, kan det være verdt å huske at forskjellen mellom en passiv tilskuer og en aktiv ressurs ofte begynner med et enkelt spørsmål og en utstrakt hånd.

Hvem skal du spille god i dag?