Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby vil lage en ny ti-årsplan for barnehagesektoren. Nå har hun bedt om innspill.
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby vil lage en ny ti-årsplan for barnehagesektoren. Nå har hun bedt om innspill.

Melby vil fokusere på kvalitet og innhold – vil legge fram plan før sommeren

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har invitert til dialog. Målet er en ti-årsplan som skal stake ut kursen for barnehagepolitikken. Stikkord: Kvalitet, kompetanse og forskning.

Publisert Sist oppdatert

– Det har skjedd mye de siste ti årene. Mye som har bidratt til å løfte kvaliteten.

Det sier Guri Melby (V) til barnehage.no, og peker på blant annet rammeplanen, bemannings- og pedagognorm og økt satsing på kompetanse.

– Vi vet hvor viktig en god barnehage er for at alle skal ha en god barndom og et godt utgangspunkt. Og nå ønsker vi å sette i gang en prosess for å se på hva som er de neste satsningene. Hvordan kan vi løfte kvaliteten ytterligere?

Nå ønsker kunnskapsministeren dialog, og har invitert barnehagesektoren til flere dialogmøter hvor målet er å belyse hva som er de største utfordringene og behovene fram mot 2030.

– Dette vil legge grunnlaget for politikkutviklingen de neste årene.

Kompetanse og kvalitet

Et av de viktigste temaene regjeringen ønsker tilbakemelding på, er kompetanse og pedagogisk kvalitet.

– Det vi har av forskning, viser at kompetansen er den viktigste faktoren for at barnehagene skal kunne gi et godt tilbud til alle barn. Og da tror jeg vi må stille oss spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å øke kompetansen? Skal vi øke kravene, få flere med mastergrad, gjøre noe med utdanningene, styrke fagarbeidere eller få andre yrkesgrupper inn i barnehagene?

Melby er tydelig på at det har vært en positiv utvikling de siste årene. Flere barnehagelærere er ansatt, og bemanningen i norske barnehager er generelt høyere som følge av bemanningsnormen som ble innført.

– Det er bra, men når vi sammenligner oss med andre land, så har vi en forholdsvis høy andel ansatte uten formell kompetanse. Og det er ingen tvil om at vi trenger satsing på det, sier hun.

Lavere enn forventet

At kvaliteten i norske barnehager ikke er så høy som man kanskje skulle tro, kom også til syne i GoBaN-undersøkelsen. Resultater fra hovedstudien viste at kvaliteten i norske barnehager, målt med de systematiske observasjonsverktøyene, ikke var så god som man forventet.

Ifølge undersøkelsen fikk barnehagene dårligst resultat på hygiene, sikkerhet, tilgjengelighet og variasjon i lekemateriell, mangfold, språk og samspill. Samtidig hadde bare litt over halvparten av de ansatte et positivt samspill med barna gjennom dagen. Rundt halvparten av de observerte gruppene hadde et godt og stimulerende språkmiljø. Og forskerne konkluderte med at mange av barnehagene er for dårlige til å støtte relasjonene mellom barn på samme alder.

Styring

Et annet område regjeringen og statsråden ønsker tilbakemeldinger fra sektoren på, er styring og organisering. Melby viser til at barnehagesektoren består av et mangfold av eiere som jobber på ulike måter og har ulike kvaliteter. Hun mener at det er mye lærdom man kan hente fra hverandre, og mye man kan se på for i større grad å involvere og inkludere private barnehager i måten kommunene jobber med kvalitet.

– Kommunene er både barnehageeier og barnehagemyndighet og har en dobbeltrolle. Er dette en god måte å styre barnehagenorge på? Hva kan man gjøre for å sikre at man har kommuner som tar en god rolle, og som bidrar til å utvikle kvalitet? Jeg er opptatt av å se på måten sektoren er organisert på, sier Melby.

Det at barnehagesektoren har stort innslag av private aktører, gjør at sektoren også skiller seg stort fra skolesektoren hvor antallet privatskoler er betydelig lavere.

– Kommunen som skoleeier kan sette klare mål og gjennomføre en satsing på videreutdanning. Det er annerledes på barnehageområdet, hvor mange kommuner har mange private barnehager.

Forskning

De siste årene har det vært gjennomført større forskningsprosjekter, men parallelt har det også skjedd store endringer i sektoren. Bemannings- og pedagognorm er innført, og ny rammeplan er på plass.

– Vi må vite hvordan disse grepene har påvirket sektoren. Finne ut hvordan pedagognormen faktisk fungerer, hvordan det går med implementeringen av rammeplanen. Og hvordan måten barnehagehverdagen er organisert på virker inn på tilbudet til barna. Det er mange som har pekt på erfaringer man har gjort under koronapandemien hvor man har blitt tvunget til å organisere seg på en annen måte. Hva er positivt, er det noe man bør ta med seg?

– Er det for lite forskning i dag?

– Vi mener at vi trenger mer forskning på barnehage for å ha bedre kunnskap for å sette inn riktige tiltak.

Økonomi

–Den siste tiden har ordskiftet i barnehagesektoren handlet mye om blant annet økonomi, er dette et forsøk på å vri fokuset over på kvalitet?

– Det er ingen tvil om at økonomi og kvalitet henger sammen. Barnehagene må ha gode økonomiske rammer, sier Melby, og trekker fram arbeidet som nå pågår med det hurtigarbeidende utvalget som skal se på finansieringen av den private delen av barnehagesektoren. Hun mener det arbeidet henger sammen med kvalitetsarbeidet som starter nå.

– Hvis vi skal foreslå nye satsinger for barnehager i Norge, så koster det penger. Da er det viktig at vi gjør grundige vurderinger av prioriteringene. Vi har gjennomført store løft, som for eksempel bemanningsnormen, og skal vi komme med nye tiltak på den størrelsen må vi vite at det vi gjør er riktig, sier hun, og fortsetter:

– En ting er mye debatt om økonomi, men vi har også mye debatt om eierskap. Vi må sikre at vi vet at pengene brukes til barns beste. Jeg tror at den beste måten er å stille krav til kvalitet og det er det dette handler om for meg.

Allerede 5. mars er det kickoff, og regjeringen har invitert til dialogmøter utover våren.

– Målet er at vi før sommeren 2021 skal kunne levere vårt forslag.

– Så da rekker dere det før valget?

– Ja, jeg tenker det er fint at vi før valget får vist hva vi ønsker de neste ti årene.

Disse skal delta:

  • Invitasjon til kickoff er gått ut til Utdanningsforbundet, Fagforbundet, PBL , KS, Foreldreutvalget for barnehager og Sametinget.
  • De samme aktørene vil bli invitert til dialogmøter som er planlagt i mars og april.
  • I tillegg vil flere andre aktører i sektoren bli invitert til å delta på dialogmøtene.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Powered by Labrador CMS