Går langt i å love bemanningsgrep: – Det er vi som må snu en negativ spiral

I en undersøkelse blant 4600 av Utdanningsforbundets medlemmer svarer 29 prosent at de ser for seg å slutte i jobben i løpet av ett til tre år. Samtidig har søkertallene til barnehagelærerutdanningen falt kraftig de siste to årene.

Torsdag inviterte utdanningsfraksjonen til Arbeiderpartiet sentrale aktører i barnehagesektoren til et møte på Stortinget om nettopp bemanningssituasjonen i norske barnehager - og uroen som flere nå kjenner på.

– Samstemt sektor

– Her er det jo mange innspill, men til syvende og sist opplever jeg at det er en veldig samstemt sektor som sier at det er kritisk med bemanningen i barnehagen mange steder. Og at dette henger tett sammen med finansieringa. Jeg opplever at noe av det viktigste vi kan gjøre nå, er å sikre en trygg og god finansiering til barnehagene sånn at man kan ha en god grunnbemanning. Det er jeg veldig opptatt av at vi nå får landa på en god måte, nettopp for å sørge for at man har gode barnehager der alle ungene våre blir sett og der man får et godt pedagogisk tilbud, sier utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen, til barnehage.no etter møtet.

– I Hurdalsplattformen er det oppført noen ambisjoner for regjeringa når det gjelder barnehagesektoren. Så har dere foreløpig kommet med innstramminger, særlig for private barnehager. Dere har også satset mye på økt kompetanse i sektoren. Og senket barnehageprisen. Men har dette betydning hvis ikke folk vil jobbe i barnehage, altså; har dere startet litt i feil ende?

– Det er klart at vi har jo ikke sjans til å nå våre ambisjoner om kvalitet i barnehagen hvis vi ikke får gjort noe med bemanningssituasjonen og at man ønsker å jobbe i barnehagen. Så dette henger selvsagt kjempetett sammen. Men hvis vi klarer å få til en trygg og god finansiering som sørger for at man kan ha en høy bemanning i barnehagen, så er det noe av det viktigste vi kan gjøre også for å nå alle de andre målene, sier Ap-politikeren.

– Det har vært mange negative beskrivelser av det å jobbe i barnehage den siste tiden. Tror du det har noe å si for rekrutteringen?

– Jeg opplever at det er ærlige tilbakemeldinger. Og det tenker jeg er bra, og det er viktig at vi får de tilbakemeldingene på hvordan det er der ute. Og så er det jo vi som må sørge for at det er godt å jobbe i barnehagen. Så det er vi som må snu en negativ spiral.

– Normen bør styrkes

Under møtet denne ettermiddagen fikk Waagen og politikerkollegene innspill fra ulike aktører.

Blant annet fra leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Einar Olav Larsen. Han pekte på at de ansatte er den mest betydningsfulle faktoren for kvaliteten i barnehagen.

– Vi i FUB er opptatt av bemanning og vil ha en styrket bemanningsnorm med forholdstall på to barn under tre år per ansatt og fem barn over tre år per ansatt, i stedet for tre og seks barn per ansatt som er gjeldende norm i dag. Vi ønsker også at pedagogenes plantid skal regnes utenom normen og vi ønsker å få på plass gode vikarordninger, sa Larsen under møtet.

En styrket bemanningsnorm vil løse mye, tror han.

– Det er mye fokus på kompetanse og det er bra og viktig, men du får den logikken når bemanningen er presset, at jo flere pedagoger, dess mere plantid blir det og faktisk færre ansatte sammen med barna. Hvis man får plantiden utenom grunnbemanningen, så får man ordnet opp i den logikken, sa Larsen.

Økonomisk sammenheng

Administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL (Private Barnehagers Landsforbund),  fortalte om tilbakemeldinger som går på at rekrutterings- og bemanningssituasjonen begynner å bli problematisk. Men vektla at dette henger sammen med den økonomiske situasjonen for private barnehager nå.

– Det er ikke samtidig finansiering, den kommer to år på etterskudd. Og hvis vi tar det store bildet så er det sånn at bemanningsnormen ikke var fullfinansiert da den ble innført, åpnet Schjelderup.

Han dro linjene tilbake til 2011, da øremerkede tilskudd til barnehagene ble innlemmet i rammefinansieringen til kommunene.

– Siden har alt som kommer utenfor, som spesialpedagogikk og barn med behov for spesiell tilrettelegging medført helt andre sett med utfordringer for de ansatte i barnehagene. Det er egentlig ikke gjort forskning rundt innføringen av maksimalpris, bemanningsnorm og pedagognorm, så det fins ikke noe kunnskapsgrunnlag. Men vi kan rapportere at det ligger en frustrasjon knyttet til at flere og flere oppgaver er blitt løftet inn, som egentlig ligger utenfor den ordinære barnehagedrifta i dag, uten at det kommer kompensasjon i forhold til ressurser, mennesker og spesialkompetanse.

Schjelderup pekte videre på geografiske forskjeller i tilskuddsnivå, tross like nasjonale krav og normer. Og at et enormt beløp er kuttet fra private barnehagers tilskudd for kommende statsbudsjettperiode.

Hvis privat barnehagesektor skal settes i stand til å kunne levere, så må det gjøres tiltak for å sikre finansiering av den kvaliteten som etterlyses, var budskapet.

– Varslet krise

Leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det er riktig å bruke ordet krise om bemanningssituasjonen i sektoren.

– En av tre barnehagelærere vurderer å slutte i jobben i løpet av kort tid og rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen har sunket med 40 prosent de to siste årene, sa han i innledningen av sitt innlegg.

Nylig omtalte Utdanningsnytt en fersk undesøkelse blant over 1200 barnehagestyrere fra både kommunale og private barnehager. I undersøkelsen som er gjennomført av Respons på oppdrag fra Utdanningsforbundet, svarer 456 av styrerne at bemanningssituasjonen i deres barnehage er nokså dårlig eller svært dårlig.

I undersøkelsen kommer det også frem at:

• Hver femte barnehagestyrer svarer at de ikke har nok barnehagelærere til å oppfylle kravene i barnehageloven og rammeplanen.
• 40 prosent av styrerne sier lav bemanning går utover det pedagogiske tilbudet.
• Rundt halvparten har opplevd at aktiviteter eller opplegg ganske ofte eller svært ofte må avlyses på grunn av lav bemanning.
• 18 prosent av styrerne svarer at de noen eller mange ganger i løpet av det siste året har hatt så lav bemanning at de måtte redusere åpningstiden eller stenge en avdeling.
•  Blant de 456 styrerne som rapporterer om dårlig bemanning, svarer mer enn hver tredje at dette fører til at barn med særskilte behov i liten grad får hjelpen de har krav på.

– Dette er en snikende, men veldig varslet krise. Vi har advart om dette i mange år og det har vært tydelig også fra andre rundt bordet her i dag at vi har visst at dette kom til å skje, sa Handal.

– Det er fullt mulig å løse denne krisen. Hvis dere ikke gjør noe, så vil den eskalere. Utdanningsforbundet har laget en modell for å løse situasjonen. Den koster 5,3 milliarder og det går an å fase den inn over tid. Vi håper i hvert fall at enkelte kommuner vil forsøke seg på den, og at dere kan hjelpe til med å finansiere opp muligheten for det i løpet av kort tid, sa han til politikerne på møtet.

– Samsvarer ikke

May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, pekte på at barnehagen har fått flere oppgaver de senere årene:

– Vi har fått mange bekymringer fra våre medlemmer som jobber i barnehage om at bemanningen ikke står i samsvar med oppgavene de skal løse.

Barnehagesektoren har endret seg på flere måter, påpekte Sundal:

– Seksåringene forsvant fra barnehagen for en del år siden. Åpningstidene har endret seg, ofte har de blitt lengre. Det er større fokus på ernæring og ikke minst at barnehagen har blitt mer mangfoldig. Alt dette er i utgangspunktet positivt, men da må vi også sikre at vi har den bemanningen som trengs gjennom hele åpningstiden.

– Vi mener at de ansatte strekker seg langt for å sikre barna våre et godt barnehageliv. Av og til strekker de seg kanskje altfor langt. Da tenker jeg blant annet på helse og sykefravær, sa Sundal.

Forbundets medlemmer gir tilbakemeldinger om at de oftere nå enn tidligere er alene med barnegrupper, opplyste hun videre.

– Dette er ikke forsvarlig, og kan i verste fall bidra til å svekke kvaliteten.

– Om vi ønsker gode barnehager må vi styrke bemanningen, ha nok ansatte gjennom hele åpningstiden. Ikke minst er tiden inne for å snakke stort om de små!

– Underfinansiert

Også Robert Ullmann, som er daglig leder i Stiftelsen Kanvas, uttrykte bekymring for bemanningssituasjonen i sektoren:

– Det vi ser, som er en helt tydelig trend og som gjør oss bekymret, er at det er frafall i sektoren, både når det gjelder rekruttering til barnehagene og til utdanningen.

Rekruttering av nye medarbeidere til stiftelsens 66 barnehager tar mye lenger tid enn før, fortalte Ullmann:

– Vi har heller ikke tilgang på de vikarene vi ønsker, med den kvaliteten vi ønsker.

– Vi har driftet med regjeringserklæringens kvalitetsmål i mange år. Vi har en stedlig leder i hver barnehage. Vi har 50 prosent barnehagelærere. Vi har 20-25 prosent fagarbeidere. Vi har veiledningsprogrammer for alle nyutdannede barnehagelærere og satser på HMS og en velfungerende bygningsmasse, fortsatte Ullmann.

Trangere økonomiske kår gjør det vanskelig å opprettholde alle disse tiltakene, opplyste han.

– Kuttet i pensjonstilskuddet var et voldsomt tilbakeslag for oss. Vi fikk 17 millioner i kutt i vår tilskuddsordning. Vi gikk med 22 millioner kroner i minus i 2022. Vi går med 11 millioner kroner i minus i 2023. Anslaget for 2024 er minus tre millioner kroner. Dette fører til at vi viker fra våre mål, som er høy kvalitet og som bygger nærvær. For vi er helt sikre på at de tiltakene jeg har nevnt bygger nærvær, men det er også underfinansiert.

– Her er det en mulighet for utdanningspolitikere til å ta tak i dette, og sørge for at de målene man har for sektoren ikke lenger er underfinansiert, sa Ullmann.

KS: –Rom for økt bemanning?

Spesialrådgiver i KS, Christian Monsbakken, hadde en litt annen tilnærming enn flere av de øvrige. Han viste til resultater fra barnehageforskningsprosjektet Goban, som belegg for at det i noen tilfeller er ganske svake sammenhenger mellom bemanningstetthet og kvaliteten på tilbudet.

– Kommunesektoren står overfor store utfordringer med å bemanne velferdstjenestene framover. Det gjelder ikke bare i barnehage, det gjelder totaliteten av kommunens ansvarsområde. Er det rom for å styrke bemanningen i barnehagen samtidig som mengden oppgaver i helse- og omsorgssektoren øker, og andelen i arbeidsfør alder blir mindre? Eller er det behov for å se annerledes på organiseringen av barnehager, herunder åpningstider, fordeling av oppgaver, ansvar, roller og så videre? Dette er tema som kommunene er opptatt av og diskuterer jevnlig.

Budskapet fra representanten for kommunenes organisasjon, var at det er viktig at Stortinget bidrar til realistiske forventninger framover.

– Dersom nasjonale myndigheters krav og ambisjoner ikke lar seg realisere i kommunene, svekker vi den tilliten vi er avhengige av.

Monsbakken kunne imidlertid også fortelle at kommunene oppgir større utfordringer med å rekruttere ansatte til barnehagene enn i skolen. Og at barnehage har det høyeste sykefraværet blant alle kommunale tjenesteområder.

– Så har vi mange eksempler på kommuner som jobber godt med å øke bemanningen, gjennom områdesatsinger, ulike prosjekter, spesialpedagoger inn og dekning av plantid. Dagens finansieringssystem bygger dessverre i liten grad opp under de positive målsetningene og satsningene som er i kommunene. Økning av bemanning er kostbart. Og kommuner kan ikke stille krav om at private barnehager skal ha tilsvarende bemanning.

– Skal ikke utelukke det

Om de gode eksemplene som ble nevnt, både fra kommuner rundt om og private barnehager som har gjort tiltak for å øke bemanningen, sier Elise Waagen:

– Det er veldig inspirerende å høre om de gode resultatene som er der. Det viser også at hvis finansieringen er der, så er det også mulig å få til. Nå sender vi hvert øyeblikk på høring forslag til ny finansieringsmodell, og så skal vi jo få tilbakemeldingene. Men jeg tror det er hele nøkkelen for å få til at man har en god barnehage med god kvalitet.

– Det ble nevnt fra FUB et spesifikt ønske om å styrke bemanningsnormen, altså forholdstallene, til 2 og 5 barn per ansatt i stedet for 3 og 6. Er det noe dere vurderer å se på i Arbeiderpartiet og i regjering?

– Jeg skal ikke utelukke å se på det. Det å gjennomgå bemanningsnormen er helt klart en del av det som vi må jobbe med.