Først stjal den tidligere ansatte 850 000. Nå må barnehagen betale tilbake 400 000 til kommunen

Samtidig kan ikke den foreldreeide barnehagen dekke tilbakebetalingen med foreldrebetaling eller tilskudd. Det kommer fram i den endelige tilsynsrapporten fra Udir, datert 8. november.

Nå må foreldrene i Maurtua barnehage i Kristiansand betale tilbake 399 680 kroner av pengene den tidligere ansatte stjal.

– Dette er helt urimelig, og noe vi reagerer sterkt på. Vi har aldri sett noe lignende. Det er ikke slike tilfeller som er ment dekket av lovverket, sier advokat Tor Eitran i PBL, som har bistått barnehagen.

Dekket private utgifter

I en periode på seks år brukte den tidligere ansatte barnehagens penger til egne utgifter. I tillegg fikk han utbetalt uberettiget overtid på 189 000 kroner.

I alt påførte han barnehagen utgifter på 845 930,59 kroner til fordel for seg selv, ifølge en dom fra Agder tingrett. I retten kom han med en uforbeholden tilståelse, og ble i mai dømt til fengsel i sju måneder. Han ble også dømt til å betale tilbake pengene til barnehagen.

Omtrent samtidig, 18. mai, åpnet Udir tilsyn med barnehagen.

– Underslaget var skjult i det daglige, så det var vanskelig å fange opp. Det var bare tilfeldigheter som gjorde at det ble oppdaget, sier styreleder Kjell Rohde i Maurtua barnehage.

Ifølge tilsynsrapporten ble pengene blant annet brukt på kjøkkenutstyr, restaurantbesøk, mobiltelefoner og en støvsuger. Det var styret i barnehagen som selv tok kontakt med Udir.

– Det gjorde vi da vi hadde kommet så langt i vår egen etterforskning at vi skjønte at det helt klart var noe galt. Dette var misbruk av barnehagens penger, og ganske alvorlig. Da var det naturlig for oss å spille med åpne kort, og det var riktig å informere tilsynet. Vi hadde også politianmeldt saken.

Sitter man i styret i den foreldreeide barnehagen sitter man i to år, og halve styret byttes ut årlig.

– Det vil si at vi som sitter i styret ikke har lang erfaring verken med økonomisk tilsyn eller styrearbeid, sier Rohde.

Men da de først begynte å nøste i saken, gjorde de det ordentlig. De gikk gjennom bilag for bilag, flere hundre kvitteringer i perioden mellom 2018 og 2021. Det var perioden som var dokumentert og ble tatt med i opplysningene til Udir. Men så begynte de også å se på barnehagens utgifter tilbake i tid, og fant ut at misligholdet hadde vart enda lenger. Da politiet tok tak i saken, tilsto den tidligere ansatte - basert på etterforskningen styret i barnehagen hadde gjort.

– Ikke imponert

Kjell Rohde sier han ikke er spesielt imponert over arbeidet som er lagt ned i tilsynet.

– Det som står i tilsynsrapporten er utelukkende basert på våre opplysninger. Vi satt kveld etter kveld og leste linje på linje i kvitteringer fra COOP, og har intervjuet de ansatte om nær sagt hver eneste utgift. Tilsynet har vært helt avhengig av arbeidet vårt.

Advokat Tor Eitran i PBL har klaget på vedtaket på vegne av barnehagen. Han mener hele kravet bør frafalles.

– Vi har aldri sett denne typen tilbakebetalingskrav i et slikt tilfelle. Underslag er noe som kan skje i enhver virksomhet, det kan man ikke gardere seg hundre prosent mot. Denne saken er også spesiell fordi vedkommende er dømt og har betalt tilbake pengene.

I vedtaket er ikke det ilagt betydning. Tvert imot:

Vi merker oss for øvrig at barnehagen skriver at tidligere daglig leder er dømt av Agder tingrett til å betale tilbake de underslåtte midlene til barnehagen. En slik tilbakebetaling vil ikke rette opp i det opprinnelige lovbruddet. Pengene må tilbakebetales kommunen, da disse midlene var anvendt i strid med barnehagelovens bestemmelser, herunder formålsparagrafen i kapittel V om at pengene skal komme barna i barnehagen til gode. Vi presiserer for øvrig at tilbakebetalingskravet vil gjelde, uavhengig av om tidligere daglig leder rent faktisk betaler barnehagen tilbake, står det i tilsynsrapporten.

Les hele rapporten her.

– Jeg mener det at han har betalt tilbake pengene er helt sentralt. Det betyr at pengene er tilbake i barnehagen, og vil komme barna til gode. Logikken i tilsynsrapporten tilsier at skulle barnehagen bli påført et tap etter en skade, som for eksempel hærverk på et lekestativ, vil det ikke ha relevans at det dekkes av forsikringen.

Eitran er klar på at paragraf 14 a, som konklusjonen er basert på, heller ikke er ment for en sak av denne typen. (Se faktaboks.)

– Den er ment for illojale eiere som tapper barnehagen for midler til eget bruk. Hadde en barnehageeier brukt pengene til å pusse opp sitt eget bad, for eksempel. Da er det naturlig at vedkommende betaler tilbake av egne midler. Det er ikke tilfellet her, sier han, før han legger til:

– Her blir barnehagen påført et dobbelt tap, etter å ha vært pliktoppfyllende. Dette undergraver tilliten til tilsynet. Ironisk nok er det bare Udir som påfører barnehagen et økonomisk tap, og dermed gjør at pengene ikke kommer barna til gode.

Ikke foreldrebetaling eller tilskudd

Fører ikke klagen fram, må barnehagen betale. Men de kan ikke bruke foreldrebetaling eller tilskuddsmidler - som er barnehagens eneste lovlige inntektsmuligheter.

– Vi kan jo ikke akkurat be dagens eiere, som er foreldrene i barnehagen, om å spytte inn for å dekke dette. Tar vi opp lån, må jo det også dekkes av tilskudd og foreldrebetaling, sier Kjell Rohde oppgitt.

Han er klar på at saken kun vil gå ut over barna, og de ansatte i barnehagen - som han sier har strukket seg langt for å få budsjettene til å strekke til.

– Vi har også seks timer med dugnad per familie i året, som er verdt 200 000 kroner i vedlikehold. Det spytter foreldrene inn gratis. Det er ingen som tar noe utbytte fra barnehagen. Jeg mener det blir helt feil å straffe noen som er blitt ranet.

Tilsynet svarer

– Denne saken kommer helt klart i kategorien spesielle saker.

Det sier avdelingsleder Håkon Holmen ved Utdanningsdirektoratets avdeling for økonomisk tilsyn med private barnehager.

Når avdelingen nå nærmer seg sitt første driftsår, har de fullført rundt hundre tilsyn.

– Det vi ser, er at det i all hovedsak er god regeletterlevelse i barnehagene. Men så er det noen unntak, der vi ser at pengene ikke går til godkjent barnehagedrift.

Før han kommenterer akkurat denne saken, understreker han at man må være bevisst på skillet mellom regelverket, som er absolutt, og utmåling av reaksjon, der det er rom for mer skjønn. I praksis er det fire former for reaksjoner tilsynet kan ta i bruk: Stille krav om retting, kreve tilbakebetaling, holde tilbake tilskudd eller kreve stenging.

- Så til denne saken. Barnehagen ble frastjålet pengene. Nå må de betale deler av summen tilbake til kommunen, fordi de «ikke ble brukt på barna». Dermed blir det enda mindre penger til barna. Hva er logikken?

– Det er eiers ansvar at penger som skal gå til barnehagedrift, blir brukt til det. I tilfeller hvor penger er blitt misbrukt, er det viktig at barnehagen ikke bruker av offentlig tilskudd til å betale tilbake dette. Vi vil samtidig henstille til alle eiere å ha gode forsikringer, skyte inn egenkapital, og så er erstatning et stikkord i denne saken, sier Holmen.

– Nå er pengene betalt tilbake, og blir dermed brukt på barna. Bør ikke det ha noe å si for utfallet av saken?

– Nå er dette en sak der misligholdet har rammet barna som gikk i barnehagen tidligere, ikke de som går der i dag. De har fått tilskudd. Den klare regelen er at penger som ikke er brukt til barnehagedriften skal betales tilbake, sier Holmen, og fortsetter:

– Det som er viktig er at nye tilskudd skal gå til barna som går der nå. Samtidig vil jeg understreke at det er barnehageeier som må ha gode rutiner for å sørge for at slike ting ikke skjer. Det er blitt strengere rutiner for internkontroll, og denne saken er et godt eksempel på hvorfor dette er viktig.

– Ifølge styreleder i barnehagen er utredningen i tilsynet basert på jobben de selv har gjort. Kan du si litt om hva dere har utredet i tillegg?

– Det er til dels riktig, men barnehagen har sendt oss en oversikt over det som var brudd, og det som var uklart. Den lista har vi sjekket og kontrollert, og så har vi tatt for oss den uklare lista som ikke gjelder godkjent barnehagedrift. Det hører også med at det er barnehagens plikt å dokumentere at tilskudd er brukt til barnehagedriften og barna. Da er det naturlig at vi bruker barnehagens opplysninger i vår sak.

– Dommen i Agder tingrett viser at den tidligere ansatte har tilstått å ha underslått i alt 845 930 kroner. Hvorfor er det ikke denne summen barnehagen må betale tilbake?

– Det er så enkelt som at vi har sett på perioden mellom 2018 til 2020, som vi fikk dokumentasjon på fra barnehagen, mens den strafferettslige dommen er for perioden mellom 2015 og 2021.

LES OGSÅ:

Kraftig opptrapping av økonomiske tilsyn: – Resultatene så langt er en fin bekreftelse

Kan bruke erstatningen

Tilsynet mottok klagen fra barnehagen i går.

– Den skal vi nå ta fatt på, områ oss og se på det med nye øyne, og vurdere saken på ny ut fra anførslene i klagen. Vi har også blitt bedt om utsatt iverksettelse av reaksjonen til etter klagebehandlingen, og det har vi gjort vedtak på.

Blir det endelige tilsynsvedtaket opprettholdt, blir klagen videresendt Kunnskapsdepartementet for vurdering.

– Domfelte har betalt tilbake pengene. Kan de brukes til å betale tilbake beløpet - selv om både de og andre oppsparte midler stammer fra nettopp foreldrebetaling og tilskudd?

– De pengene kan brukes til å betale tilbake, helt klart. De er fornyet inn i barnehagen, og kan brukes på det.