Noe nedgang i kvaliteten på barnehageforskningen

Rapporten som ble offentliggjort denne uka redegjør for den skandinaviske, empiriske barnehageforskningen publisert i 2021.

Det er Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger og FILIORUM – senter for barnehageforskning som står bak forskningskartleggingen.

Forskerne finner blant annet at:

• Det fortsatt er økning i antall studier publisert om skandinavisk barnehageforskning (fra 204 studier i 2019 til 255 i 2021).
• Det er en nedgang i andel studier som er vurdert til høy kvalitet, samtidig som det er en økning i andel studier vurdert til lav kvalitet.
• Økningen i andel studier publisert på engelsk fortsetter, og studier på engelsk blir oftere vurdert til høyere kvalitet.
• Studier blir i økende grad basert på informasjon gitt av voksne – ikke av barn.
• Kvalitativ metode er fremdeles sterkt dominerende.

Rapporten er det nyeste tilskuddet i rapportserien Kartlegging av skandinavisk barnehageforskning.

«Det overordnede formålet med serien av årlige kartlegginger av skandinavisk barnehageforskning er å gjøre innholdet og resultatene av empirisk forskning på barnehagetilbudet tilgjengelig» skriver forskerne innledningsvis i rapporten.

Som tidligere år vil de inkluderte studiene som samlet sett har blitt vurdert til middels og høy kvalitet, bli gjort åpent tilgjengelig med norske og engelske sammendrag i den nordiske databasen for barnehageforskning: NB-ECEC, opplyses det videre.

Databasen samler og tilgjengeliggjør skandinavisk barnehageforskning, og er et resultat av et samarbeid mellom Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), det svenske Skolverket og Utdanningsdirektoratet. Samarbeidet startet opp i 2006.

Flere studier

Kartleggingen for 2021 viser altså at antall publikasjoner som omhandler skandinavisk barnehageforskning fortsetter å øke, sammenlignet med tidligere år.

For 2021 er det inkludert 255 studier. 187 av disse er vurdert til å holde middels eller høy kvalitet, mot 169 av 219 inkluderte studier i 2020.

I forbindelse med rapportslippet har Kunnskapssenter for utdanning laget en podkastepisode der én barnehageforsker fra hvert av de skandinaviske landene diskuterer resultatene fra kartleggingen. Samtlige av dem er involvert i NB-ECEC-samarbeidet.

Lars Gulbrandsen, forsker tilknyttet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), tror økningen i antall publikasjoner i stor grad skyldes strukturelle endringer innen akademia.

– Det er nok et resultat av større krav om at forskere må dokumentere sin kompetanse, og dette gjør man ofte ved å levere publikasjoner, i tidsskrifter. Dette kreves ved opprykk og nye stillinger, og er vel et resultat av et slags «kompetansejag», som noen kaller «tellekantsystem», og som jeg tror er den viktigste årsaken her, uttaler han i podkasten, gjengitt på uis.no.

Hanna Palmér er professor i matematikkdidaktikk ved Linnéuniversitetet i Sverige. Hun peker på at endringer i holdninger overfor barns tidlige leveår med tilhørende prioritering, står sentralt.

– Det har skjedd en utvikling der disse tidlige årene i barns liv har blitt viktige på en annen måte enn før. Man satser penger – forskerskoler, doktorantstudier og lignende – for å studere disse tidlige årene, og det fører jo til flere publikasjoner. Denne økningen høyner også statusen til utdanningen for de tidlige barneårene, og slik sett er det positivt med flere studier, sier Palmér i podkasten.

Økning i studier vurdert til lav kvalitet

Kvaliteten på den enkelte studie er vurdert ut fra forhåndsdefinerte kriterier og er blitt kodet som høy, middels eller lav kvalitet.

Kriteriene for å kunne oppnå høy eller middels kvalitet er basert på hvorvidt studien er rapportert med tilstrekkelig transparens knyttet til datainnsamlingsmetoder, analysemetode samt beskrivelse av utvalg og rekruttering, opplyses det i rapporten.

Kartleggingen viser en nedgang i andel studier som er vurdert til høy kvalitet, fra 32 prosent i 2020 til 27 prosent i 2021.

«Fra 2018 har det vært en klar økning i andel studier som er vurdert til høy kvalitet, men i 2021 ser vi en nedgang. Samtidig er det en økning i andel studier vurdert til lav kvalitet» skriver forskerne i rapporten.

27 prosent av studiene blir vurdert til lav kvalitet i 2021. Det er fire prosentpoeng høyere enn i 2019  og 2020.

Andel studier vurdert til middels kvalitet (46 prosent) holder seg noenlunde uendret sammenliknet med forrige kartlegging, opplyses det videre.

«Oppsummert viser årets kartlegging en generell nedgang i kvaliteten på skandinavisk barnehageforskning sammenlignet med de to foregående årene. Samtidig er det viktig å understreke at den vurderte kvaliteten på studiene fra 2021 ikke fremstår som spesielt lav når de sammenlignes med årene før 2019» skriver forskerne.

Totalt 73 prosent av studiene i 2021 er vurdert til middels eller høy kvalitet. Disse vil altså bli inkludert i NB-ECEC-databasen.

Databasen retter seg særlig mot studenter innenfor pedagogiske fag, yrkesutøvere og undervisere ved pedagogiske utdanninger, men er åpen for alle som er interessert i barnehageforskning.

Sverige på topp

Landet som har flest inkluderte studier i kartleggingen for 2021, er Sverige med 122 studier. Norge følger etter med 97, mens 46 av de inkluderte studiene kommer fra Danmark.

I den nevnte podkasten peker Jan Thorhauge Frederiksen, lektor, ph.d. ved Københavns Universitet, på at det er store forskjeller i hvor mye midler som bevilges til barnehageforskning i de ulike landene.

– I Sverige blir det hvert år bevilget nesten ni ganger så mye penger til pedagogisk og humanistisk forskning som i Danmark. Så en helt banal forklaring på forskjellene i publiserte studier kan være at det er mer penger til rådighet i Sverige, sier han.

Kartleggingen viser videre at andelen studier publisert på engelsk har økt fra 68 prosent i 2020 til 73 prosent i 2021, og at disse i større grad blir vurdert til høyere kvalitet sammenliknet med studier publisert på skandinaviske språk.

80 prosent av de engelskspråklige studiene blir vurdert til høy eller middels kvalitet, mens tilvarende andel for studier skrevet på norsk, dansk eller svensk er 56 prosent, kommer det frem i rapporten.

Økt fokus på metodologi

Innen skandinavisk barnehageforskning er kvalitativ metode fremdeles klart dominerende, påpeker forskerne. Kvalitative studier utgjorde 69 prosent av de inkluderte studiene i 2021, en økning på to prosent fra året før.

Andel studier med kvantitativ metode holder seg på samme nivå som i 2020 (16 prosent).

«Studier som rapporterer blandet metode, går ned fra 10 % i 2019 til 8 % i 2021 og kunnskapsoppsummeringer (brukes ved produksjon av kunnskapsoversikter/oversiktsartikler/reviews) går ned fra 5 % i 2019 til 3 % i 2021. Nytt for i år er at flere studier (9) ikke oppgir forskningsmetode, noe som ikke har vært tilfellet ved tidligere kartlegginger» skriver forskerne i rapporten.

De har også sett på hvilke forskningstema som oftest går igjen i skandinavisk barnehageforskning.

Forskerne finner at det de siste årene har vært en markant økning i studier innenfor temaet «metodologi».

«Andelen studier med dette temaet har seksdoblet seg fra 2019 til 2021. Historisk har andelen studier i denne kategorien ligget relativt lavt. Derfor indikerer endringen de siste to årene et økende forskningsfokus på metodologi i barnehagen» skriver de.

Det er fremdeles flest studier med temaet «undervisning og læring» (43 prosent) og «pedagogiske praksiser» (24 prosent), men sistnevnte har hatt en stor nedgang siden 2019, finner forskerne.

Voksne informanter

Kartleggingen for 2021 avdekker videre en økning i bruk av voksne som informanter i skandinaviske barnehagestudier, mens barn i mindre grad enn tidligere benyttes som informanter (fra 47 prosent i 2020 til 39 prosent i 2021).

Med barn som informanter menes studier der for eksempel videoobservasjoner, målinger og/eller intervjuer av barn inngår som en del av datagrunnlaget, opplyser forskerne.

«I forskningskartleggingen fra 2020 var det en økende andel av studiene som benyttet de yngste barna som informanter. Vi ser nå at andelen studier som har yngre barn (alle kategorier under tre år) som informanter går ned i 2021 og at de aller fleste studier med barn som informanter, bruker de eldste barna» skriver de i rapporten.

Forskerne peker på at årsaker til utviklingen kan være utfordringer med etiske godkjenninger til å benytte barn som intervju- eller observasjonsobjekt grunnet et økende fokus på barnas personvern.

«Dette er en interessant utvikling all den tid det samtidig er et økende fokus på å la barns stemme bli hørt, både generelt i samfunnet og i forskning» påpeker de i rapporten.