– Barnehageledere står i et spenn mellom «innsiden» og «utsiden»

Nylig forsvarte hun doktoravhandlingen sin ved NTNU med tittelen: Barnehageledelse mellom innsiden og utsiden – En kvalitativ studie av barnehagelederes erfaringer og opplevelser med ledelse.

– Jeg har selv jobbet i barnehage og har alltid vært opptatt av hva det er som gjør at noen ledere får det til, mens andre sliter mer i lederrollen, sier Bjerregård Hanssen som er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

Gjennom de siste 20 årene har det skjedd store endringer i barnehagen. Fagligheten er styrket og det stilles flere krav til kvalitet. I avhandlingen utforsker Bjerregård Hanssen hvordan det er å være leder i dette landskapet.

– Hva legger barnehagelederne selv vekt på når det gjelder ledelse? Og hva mener de er gode måter å være på i relasjonene til de ansatte?

12 ledere

Forskeren har intervjuet 12 barnehageledere med minimum fem års ledererfaring. De ble intervjuet både i grupper og individuelt.

– I fokusgruppeintervjuene var jeg interessert i hva de opplevde som betydningsfullt innen ledelse. Altså: Hva trekker de frem som viktig når man skal være leder i en barnehage? Hva ser de av muligheter og utfordringer i denne rollen? Det ble mange gode diskusjoner i gruppene, forteller Bjerregård Hanssen.

– Når jeg senere snakket med dem hver for seg, gikk jeg mer i dybden på hvordan de opplevde sin egen utvikling som leder. Hva er annerledes i dag, sammenlignet med da de var ferske i styrerrollen?

Mellom innsiden og utsiden

Et sentralt funn i avhandlingen er en forståelse av barnehageledelse som en kontinuerlig bevegelse mellom å være tett på arbeidet med barna, de ansatte og den daglige pedagogiske praksisen på den ene siden, og på den andre siden å være i stand til å være på utsiden og ta et metaperspektiv på både seg selv og arbeidet som gjøres i barnehagen.

– Lederne opplever at de står i et slags spenn mellom «innsiden» og «utsiden», sier Bjerregård Hanssen.

– De har et sterkt faglig engasjement og ønsker å være tett på den pedagogiske virksomheten. De finner en sterk motivasjon i det. Samtidig sier lederne at man ikke kan være for tett på, slik at det blir vanskelig å ta et metaperspektiv og holde overblikk over kvaliteten, legger forskeren til.

For å illustrere barnehagelederenes kontinuerlige bevegelse mellom innsiden og utsiden har Bjerregård Hanssen laget følgende modell:

Modellen er ment å vise at dette er en kontinuerlig bevegelse, som ikke stopper, og at ytterpunktene henger sammen.

Tørre å innrømme feil

I intervjuene trekkes de relasjonelle aspektene ved barnehageledelse frem som en drivkraft for lederne. Dette handler blant annet om å bidra til å motivere ansatte og til å skape psykologisk trygghet.

– De har et veldig stort engasjement og motivasjon knyttet til det å være tett på barnehagens praksis – til det å se andre utvikle seg, både barn og ansatte. De forteller at de selv blomstrer når de ser andre mestre. Samtidig har de et tydelig fokus på det å være leder og stake ut en faglig retning for barnehagen, forteller Bjerregård Hanssen.

– Denne kombinasjonen tror jeg er svært gunstig for å kunne være en god leder som bidrar til at både barn og ansatte trives og at man drar i samme retning.

Barnehagelederne pekte selv på viktigheten av å ha relasjonelt mot og en villighet til å vise menneskelige sider i form av å tørre å innrømme feil.

– Gjennom en slik væremåte kan ledere bidra til å skape et miljø i barnehagen som er båret av psykologisk trygghet, sier Bjerregård Hanssen.

Leter etter løsninger sammen

Styrerne hun intervjuet fortalte også at de med årene har blitt mer bevisste på at de som ledere ikke alltid må ha svaret og heller ikke trenger å ha kontroll på alt hele tiden.

– Man kan godt si «det vet jeg ikke, det må vi finne ut sammen».

– Det ser altså ut til at perspektivet deres har flyttet seg til å være mer nyansert, ydmykt og kollektivt orientert. Før var de kanskje mer opptatt av at ting måtte være på én bestemt måte, mens nå innser de at ting er mer komplekst og de leter oftere etter løsninger sammen med de ansatte, sier forskeren.

– Veldig komplekst

– Hvilken betydning kan avhandlingen din ha for praksis?

– Å forstå barnehageledelse som en kontinuerlig bevegelse mellom «innsiden» og «utsiden», kan bidra til økt forståelse av kompleksiteten man opplever som leder.

– Som barnehageleder må du se, anerkjenne og forstå de ansatte, samtidig som du må ha relasjonelt mot til å ta tak i utfordrende saker. Noen ganger må man derfor trekke seg litt ut og ta et metaperspektiv, sier Bjerregård Hanssen.

Det er ingen enkel oppgave å skulle være tett på og samtidig litt på utsiden, påpeker forskeren.

– Jeg tolker det som at barnehagelederne står overfor mange paradokser. Å akseptere at disse paradoksene finnes, tror jeg kan bidra til at man kan stå bedre i lederrollen, sier forskeren.

– Det å forholde seg til paradokser betyr ikke at man alltid må velge mellom enten eller. Et slikt valg kan medføre en handlingslammelse, fordi begge sidene i paradokset oppleves som viktige. Å forstå og akseptere den kompleksiteten og paradoksene som ligger i jobben, kan bidra til handlekraft gjennom å bli bevisst om at man beveger seg mellom ytterpunkter i paradokset hele tiden.